5.4 En sann familie, skolen der vi lærer å elske våre medmennesker
I sin velkjente bok Om kjærlighet (The Art of Loving) hevder Erich Fromm at kjærlighet er en kunst vi må lære, som hvilken som helst annen kunstform. Kjærlighet er samtidig den vanskeligste og likevel mest nødvendige kunst for oss alle.
Blant kjærlighetens regler finner vi moralske lover, som slett ikke behøver å være et regelverk man blir undertrykt av, men som tvert imot representerer en samling av normer som legger forholdene til rette for å utvikle og praktisere ekte kjærlighet.
Selv om moralske regler varierer fra én kultur til en annen, har mange slike regler en universell verdi. Hvis de går tapt, vil hele sivilisasjoner gå til grunne, i og med at man da tar fra hver mann og kvinne deres medfødte rett til å lære å elske sine medmennesker. Dette er den mest grunnleggende menneskerettighet.
Særlig er prinsippet å avstå fra sex før ekteskapet for så å være trofast mot sin ektefelle et glimrende ideal for hvert enkeltmenneske og en uhyre viktig faktor når det gjelder å skape harmoni i samfunnet. Det er foreldrenes plikt å selv være et eksempel til etterfølgelse og oppdra barna til å respektere dette idealet, som utgjør selve grunnlaget for at barna skal få en lykkelig fremtid.
Det er nemlig først og fremst i familien vi må lære kunsten å elske våre medmennesker. Familien er en uerstattelig kjærlighetens skole. Det er i vår familie vi har våre første kjærlighetsopplevelser. Å stifte familie og sette barn til verden medfører av den grunn et enormt ansvar, som krever både modenhet og evnen til å gi. Det er blitt grundig dokumentert at barn som vokser opp i konfliktfylte eller ødelagte hjem, tar varig mén av det emosjonelt sett, blir satt tilbake i sin mentale utvikling og mangler et nært forhold til en voksen person de kan se opp til. Senere i livet gjør de akkurat de samme feil som sine foreldre.
Hvis tenåringer viser for stor interesse for det seksuelle, kommer det ofte av mangel på kjærlighet og positiv veiledning hjemme. Det samme gjelder for all annen destruktiv atferd blant unge. Ifølge den franske forfatteren Claude Couderc, som skrev Våre barn og narkotika ( Nos enfants face à la drogue, utgitt på Pocket, Paris 1994 ), er det først og fremst en erstatning for familien mange tenåringer søker når de begynner å vanke i miljøer der narkotika og kriminalitet er dagligdagse ting.
"Familier, jeg hater dere. Stengte hjem! Lukkede dører! Den lykke dere er i besittelse av, passer dere godt på å ikke dele med andre!" utbrøt den franske homoseksuelle forfatteren André Gide ( 1869-1951 ). Mange intellektuelle etter ham har sagt lignende ting. Han uttrykte i virkeligheten det han selv personlig hadde opplevd. Familien kan faktisk bli et slags helvete, som man føler seg undertrykt og utestengt av, hvis familien er basert på et galt grunnlag. Hvor mange menn og kvinner sitter ikke tilbake med bitre minner fra sin familie? Hvor mange barn er det ikke som må betale prisen for sine foreldres umodne kjærlighet?
| "Barn som vokser opp hos aleneforeldre, løper mye større risiko for å bli rusmisbrukere, å bli utsatt for vold og å pådra seg psykiske problemer. Det kommer frem i en stor svensk undersøkelse som i går ble publisert i det anerkjente, medisinske tidsskriftet The Lancet. Gjennom åtte år har forskere ved Socialstyrelsen fulgt utviklingen til nærmere en million svenske barn. 65 085 av disse vokste opp hos en eneforsørger. Resultatene er ifølge forskerne oppsiktsvekkende og entydige. […] Ifølge undersøkelsen fordobles faren for psykiske problemer, selvmordsforsøk og alkoholrelaterte skader. Når det gjelder narkotika, øker risikoen for å bli misbruker tre ganger for jenter og fire ganger for gutter som vokser opp hos den ene av foreldrene. […] Ifølge bolig- og folketellingstallene fra 2001 er det i Norge 107 000 eneforsørgerfamilier." Fra "Aleneforeldres barn mest voldsutsatt", en artikkel av Hans Petter Aass i VG, lørdag 25. januar 2003, side 20. |
For å unngå det kompliserte helvete, fullt av lidelse, som familien kan bli, la oss ikke bli lurt av de løgnaktige myter som vår kultur har produsert. La oss, for vår egen del og våre barn, finne det idealet som en sann, absolutt og evig kjærlighet representerer! Slik kjærlighet finnes! Å finne den er det edleste mål enhver mann og kvinne kan sette seg. Å nå fram til målet krever stort mot. Det er nødvendig å investere seg fullt ut. Men sann kjærlighet er så absolutt verdt å vente på!
| "Det er umulig å produsere varige løsninger på menneskehetens problemer før vi lærer å oppleve sann kjærlighet i våre familier". - Fru Hak Ja Han Moon. |
| "Kjærligheten begynner i hjemmet. De som viser en dyp og sann kjærlighet for hverandre, er verdens lykkeligste mennesker. Vi ser dette nettopp hos de fattigste. De elsker sine barn; de elsker sitt hjem; selv om de er lutfattige, eller står helt uten eiendeler, er de likevel lykkelige". - Mor Teresa. |
| "Verdiene fra 60-, 70-, 80- og 90-årene ser nå gamle og trøtte ut. De vil sannsynligvis bli forkastet av det 21 århundres generasjon, som har funnet ut hvilke store omkostninger de gamle verdiene har påført oss, og som gjerne vil leve i en forskjellig verden, der forhold mellom mennesker er verdt mye mer enn penger, eiendeler eller seksuelle affærer". - Fra et brev til redaksjonen, The Independent (London), 10. mars 1995, side 22, fra dr Patrick Dixon, forfatter av The Rising Price of Love, utgitt av Hodder & Stoughton, 7. mars 1995. |
Sørg for at andre får lese denne artikkelen!
Send oss gjerne dine kommentarer eller spørsmål!
