5.3 Ekteskap eller samboerskap?
| "Ni av ti par som gifter seg i Den norske kirke, er samboere på forhånd [...] viser en spørreundersøkelse blant norske prester og brudepar. "Det er nærliggende å konkludere med at kirken har mistet sin rolle som etisk veileder for den kommende generasjon", sier Per Arne Dahl [...], prest og tidligere leder for Samlivssenteret ved Modum Bad", som utførte spørreundersøkelsen. - Vårt Land, 6. januar 1998, side 4. |
| "Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 69% av alle personer under 35 år i Nord-Norge som lever i parforhold, velger å være samboere fremfor å gifte seg. Tilsvarende tall i Agder og Rogaland er 37%. Antallet samboere i Norge øker stadig". - Fra en artikkel om Omnibusundersøkelsen 1996 (Statistisk sentralbyrå), Aftenposten, morgenutgaven 9. juni 1997, side 3. |
| Flere velger ekteskap fremfor samboerskap på Sørlandet og i Rogaland enn ellers i landet. Dette forteller statistikken etter folke- og boligtellingen utført av Statistisk sentralbyrå. Tallene viser at kommuner med stor kristen aktivitet ligger på ekteskapstoppen. ”Det ser ut til å være en sammenheng mellom oppslutning om kristen tro og samlivsformer. Oppslutningen om ekteskapet er størst i Rogaland og Agder-fylkene. Dette området kommer også best ut når det gjelder kristen aktivitet og bedehuskultur,” sier forsker Pål Ketil Botvar i Stiftelsen Kirkeforskning til Kristelig Pressekontor. [I Vest-Agder] oppgir 88,1 prosent at de er gift, mens 11,9 prosent er samboere. I Rogaland har ekteskapet en andel på 86,1 prosent og i Aust-Agder 85,9 prosent. På bunn ligger Nordland og Sør-Trøndelag (75,4 %) og Finnmark (73,7 %). - Fra ”Flest gifte i bibelbeltet”, en artikkel av Ove Eikje i Vårt Land, mandag 16. september 2002, side 8-9. |
| Undersøkelser viser faktisk at et overveldende flertall avviser at ekteskapet er en umoderne institusjon, og blant de unge mener åtte av ti at et livslangt ekteskap er best. Da regjeringen fremmet sin familiemelding i vår, var vi altså i godt selskap da vi slo fast at ekteskapet er den beste samlivsformen. Ekteskapet gir en gjensidig forpliktelse og stabilitet som også er viktig for samfunnet. Det er også uten tvil den beste ramme for barna. Barns risiko for å oppleve samlivsbrudd er mer enn tre ganger større i samboerfamilier enn i ekteskap. Nåt Stortinget nå behandlet familiemeldingen, er jeg derfor svært glad for at en enstemmig familiekomité også mener at ekteskapet skiller seg ut som den mest forpliktende samlivsform. Det er en stor familiepolitisk utfordring å legge til rette for at flere skal kunne realisere idealet om et stabilt familieliv. - Fra "Ekteskapet - den beste samlivsform", et innlegg i Vårt Land fredag 19. desember 2003, side 7, ved Barne- og familieminister Laila Dåvøy, Kristelig Folkeparti. |
Ved første øyekast får man kanskje inntrykk av at å leve sammen før ekteskapet, eller et såkalt "prøve-ekteskap", er en god forberedelse på ekteskapet, ja til og med en god test på om man passer sammen, før man tar på seg de definitive forpliktelser ekteskapet medfører. Det virker så logisk at få foreldre i dag vet hvordan de skal reagere når barna deres vil flytte sammen med kjæresten.
Problemet er at sjansene til å bli skilt statistisk sett er mye større for ektepar som har levd sammen før de giftet seg. Å bo sammen før ekteskapet er altså indirekte en av hovedgrunnene til skilsmisse.
Dette er ikke vanskelig å forklare. Forholdet mellom to mennesker som flytter sammen uten å gifte seg, er, enten det blir uttrykt eller forblir usagt, basert på en motvilje mot et forpliktende engasjement. Partnerne sikrer seg dermed en vei ut i tilfelle det oppstår problemer. Et ekteskap basert på et dypt engasjement, derimot, gjør det mulig å takle krisene og oppnå en dypere enhet ved å gå gjennom vanskeligheter sammen. Selv om det på det ytre plan ikke ser ut til å være stor forskjell på ekteskap og samboerskap, er disse to samlivsformene på det indre plan radikalt forskjellige.
| "Tilsvarende ligger det i selve samboerskapets form at det bidrar til usikkerhet. For samboere er det uunngåelig at de kan ha mindre tillit til at samlivet skal holde og større frykt for at det skal sprekke. Derfor kan de i mindre grad planlegge med felles liv som forutsetning. Dette virker tilbake på samboernes psykologi, og bidrar til at partnerne er tvunget til å tenke mer på "meg" og mindre på "oss". - Fra "Samboere og ektefolk", en kronikk ved professor i sosiologi Stein Ringen ved Universitetet i Oxford, Aftenposten, morgenutgaven, 18. mai 1999, side 18. |
Et par som inngår et forhold basert på en mangel på engasjement, utvikler visse vaner. Som en følge av dette får de store vansker med å forandre seg og utvikle et radikalt forskjellig forhold, basert på et betingelsesløst engasjement. I en spørreundersøkelse fra begynnelsen av 80-tallet stilte man par som ikke var gifte, følgende spørsmål: "Da dere begynte å leve sammen, var det fordi dere bevisst hadde bestemt dere for det, eller var det noe som bare skjedde av seg selv?" To tredjedeler (og flere menn enn kvinner) svarte at det bare ble slik (Fra Louis Roussel, La famille incertaine [ Familien som ikke har bestemt seg], Odile Jakob, 1989, side 267 ). Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg hvordan slike par kan vare, selv om de inngår ekteskap.
| "Risikoen for at et samboerskap skal havarere er mer enn tre ganger så høy som for et ekteskap. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå, som for første gang tallfester det skjulte skredet av samlivsbrudd blant norske samboere". - Vårt Land, 18. april 1995, side 9. |
| I en spørreundersøkelse her i Norge utført av Statistisk sentralbyrå oppga 71% av samboerne som ble intervjuet, at det er langt lettere å avslutte forholdet hvis man ikke er gift. - Fra Samboerne og samfunnet, Norges offentlige utredninger 1999, nr 25, del 3.1.2 Parforholdet. |
| Fra den samme offentlige utredningen fremgår det at barn av samboerforeldre har to til tre ganger større sjanse til å oppleve at foreldrene går fra hverandre. Samboerskap som går i oppløsning er blitt den mest utbredte formen for foreldrebrudd for små barn. - Fra Samboerne og samfunnet, Norges offentlige utredninger 1999, nr 25, vedlegg 4, Samboerskap som foreldreskap, del 1.2. |
Selve begrepet "prøve-ekteskap" virker villedende. Ekteskap er ikke noe man prøver, like lite som fødsel og død er det. Å gifte seg er livets sentrale begivenhet og innebærer at man forlater livet på det individuelle plan og begynner på noe radikalt forskjellig: livet som par. Det er derfor de siste årene før man blir voksen, dreier seg nettopp om å forberede seg for livet sammen med sin livspartner. Kroppen går gjennom store forandringer i denne forberedelsesperioden. Det er uhyre viktig at man også forbereder seg på det indre plan og lærer å leve for andre og utvikle et uselvisk hjerte.
I motsetning til hva enkelte hevder, er ekteskapet ikke et tilfluktssted, der man søker trygghet. De som kun er ute etter et kjærlighetsforhold som gir trygghet, er ute av stand til å skape et lykkelig parforhold, og i enda mindre grad en lykkelig familie. Ekteskapet krever et totalt engasjement og en heltemodig innsats utenom det vanlige.
