3.1 Naturalismens løgn: "All sex er naturlig"
Etter hvert som materialismen vant mer og mer innpass i våre samfunn, ble det vanlig å tro at det var en forutsetning for at menneskets seksualitet skulle kunne utvikle seg normalt, at den fritt fikk komme til uttrykk, slik som hos dyrene. Kulturelle restriksjoner på sexlivet ble sett på som noe undertrykkende, som var ansvarlig for alle de forskjellige former for perversjon.
Naturalismens tenkning plasserer mennesket på samme nivå som dyrene. Dette gjorde sitt til at den amerikanske zoologen Alfred Kinsey (1894-1956), basert på sin berømte Kinsey-rapport (1948), kunne utgi seg for å være en ekspert på menneskets seksualitet.
| Kinseys rapport (Sexual Behavior in the Human Male) holdt ikke mål vitenskapelig sett. Han brukte f eks helt uakseptable intervjumetoder. Blant annet var en uforholdsmessig stor del av de menn og kvinner som han intervjuet, fanger eller homoseksuelle. Likevel hevdet han at rapporten viste det amerikanske folks seksuelle atferd. Kinsey trodde at mennesket har behov for å uttrykke sin seksualitet så ofte som mulig. Selv førte han et unormalt seksualliv. Ved hjelp av sin rapport greide han å påvirke mange til å tro at det er helt vanlig å ha sex før ekteskapet, bedra sin ektefelle og ha sex med partnere av samme kjønn som en selv. Kinsey-rapporten overbeviste mange om at de homoseksuelle utgjør over 10% av USA's befolkning. Senere forskning har vist at tallet sannsynligvis ligger rundt 1%. (Sexual Behaviour in Britain [ forskning utført av Social and Community Planning Research, et uavhengig institutt; rapporten utgitt i 1994 av Penguin and Blackwell Scientific Publications. 19 000 mennesker mellom 16 og 59 intervjuet . Sex in America: A Definitive Survey, skrevet av R.T. Michael, J.H. Gagnon, E.O. Laumann og G. Kolata, utgitt på Little, Brown & Co, 1994 . Denne amerikanske rapporten viser også at over 80% av kvinner og 65-85% av menn hevder å ikke hatt andre partnere enn sin ektefelle mens de var gifte). Alfred Kinseys rapport bidro sterkt til å undergrave folks tro på tradisjonelle moralske verdier. Den gjorde sitt til at en sex-industri vokste fram som formidlet et rosenrødt bilde av fri sex og pornografi og et negativt bilde av ekteskap og familie. Sex-industrien påvirket underholdningsverdenen, slik at de fleste filmer som blir laget i dag, inneholder sex-scener. |
| Første gang den homofile andelen av den norske befolkning er blitt kartlagt, er i en seksualvaneundersøkelse i regi av Folkehelsa, og som professor Bente Træen ved avdeling for psykologi på Universitetet i Tromsø er ansvarlig for. Undersøkelsen omfatter 5000 Oslo-innbyggere mellom 18 og 49 år. 2,8% av mennene og 0,7% av kvinnene oppgir å ha hatt sex med samme kjønn. Mange homoseksuelle velger å flytte til Oslo, der miljøet er langt større og tilbudene bedre. Derfor er tallene på homoseksuelle på landsplan i Norge langt lavere enn i homsehovedstaden Oslo. Sannsynligvis er mindre enn 1% av norske menn og kvinner homoseksuelle. Undersøkelsen i Oslo viser også at det er ganske bra samsvar mellom tallet på personer som sier de har hatt seksuell kontakt med samme kjønn, og tallet på personer som påstår å ha hatt seksuelle fantasier om samme kjønn. ”Dermed er det liten grunn til å tro at mange undertrykker sin seksuelle legning. Snarere tvert imot. Myten om at Norge er full av skaphomser kan avlives,” sier Træen. I en annen undersøkelse, ”Ung i Norge”, utført av NOVA, sier 0,8% av norsk ungdom i tjueårsalderen at de utelukkende føler seg tiltrukket av samme kjønn (Fra Fædrelandsvennen 19. juni 2002). - Basert på "Færre skaphomser i Norge", en artikkel av Anne Hafstad i Aftenposten 4. desember 2001, og "Hvor mange er egentlig homofile?", et debattinnlegg ved Øivind Benestad i Vårt Land 31. juli 2002, side 20-21 . |
I virkeligheten er det en himmelvid forskjell på dyrenes og menneskets seksualitet. Dyrenes parring avhenger helt av at det er rette tid på året og har utelukkende forplantning som mål. De fleste dyr parrer seg bare én eller to ganger om året. Selve parringen er av meget kort varighet. Så snart hunndyr blir befruktet, er de ikke lenger mottakelige.
Menneskets seksualitet omfatter en enorm, retningsbestemmende mental dimensjon. Psykoanalytikere og biologer har i dag gitt opp å beskrive menneskets seksualitet som et dyrisk instinkt og foretrekker heller å kalle den en drift, dvs en kraft som hver av oss gir den funksjon som betydningen vi tillegger den, tilsier. Betydningen vi gir den, avhenger av de eksempler vi har for vår seksualitet, eller de idealer vi har arvet.
Kjønnsdriften er uhyre sterk og må for all del ikke undervurderes. Vi er nødt til å forstå hvilke store problemer den eventuelt kan gi oss. Hvis kjønnsdriften ikke blir kanalisert i riktig retning, kan vi risikere at den fører til atferdsmønstre preget av regresjon (tilbakevending til tidligere stadier) og tvangstanker. Det er opp til hver og én å lære seg å mestre sin seksualitet, slik at den kan bli en kreativ dimensjon av ens personlighet. Det er opp til foreldrene og samfunnet å hjelpe de unge med å lykkes med sin læretid på dette området.
