2.2 Et tabu: systematisk testing
Hvorfor nekter man å kalle en spade en spade i denne saken? Ifølge professor Roger Henrion er det fordi "det dreier seg om en sykdom der det blir lagt større vekt på etiske, sosiologiske og filosofiske, ja selv ideologiske, hensyn enn rent medisinske spørsmål, noe jeg aldri før har opplevd, i hele min karriere".
Seksuell frihet uten ansvar representerer noe mer verdifullt for mange enn livet til millioner av mennesker. Det er av den grunn innflytelsesrike mennesker har gått imot å sette i gang med tiltak som systematisk testing, selv om det er anbefalt fra kompetent og autorativt hold innen den medisinske verden (Conseil de l'Ordre des Médecins [ Den franske legeforeningens råd ] og Académie nationale de Médecine [ Medisinsk nasjonalakademi ]), samt av 94% av franske menn og kvinner (ifølge en meningsmåling i Paris Match ( det franske nyhetsmagasinet ), 14. januar 1993). Bare ved å begynne med systematisk testing får man muligheten til å stille hver enkelt til ansvar for sine handlinger. Vet man at man er bærer av HIV-viruset, er man også moralsk forpliktet til å si fra til sin(e) partner(e). Hvis ikke, bør vedkommende kunne bli tiltalt for å ha begått en kriminell handling. Men talsmennene for fri sex og de som vil ha flere sexpartnere, kjemper for retten til å løpe fra sitt ansvar. Resultatet av at man ikke er kommet i gang med systematisk testing i Frankrike i dag, ifølge professor Jean-Marie Andrieu ( kjent fra forskning innen AIDS-medisin ), er at mellom 30% og 50% av HIV-smittede, dvs mellom 60000 og 100 000 mennesker, ikke vet om de er bærer av viruset. De kan derfor med ren samvittighet spre sykdommen gjennom sine uansvarlige handlinger.
For å forstå omfanget av de katastrofale følgene av å ikke sette i gang med systematisk testing, samt en løgnaktig propaganda om kondomet, må vi ta i betraktning det følgende, fra en rapport (The Surgeon General's Report on Acquired Immune Deficiency, utgitt av the Public Health Service , oktober 1986) fra den tidligere amerikanske helseminister ( og forfatter av over 200 bøker og artikler om helsespørsmål ), Everett Koop: Å ha samleie med noen uten å ha kjennskap til vedkommendes seksuelle fortid, er, når vi snakker om faren for å bli HIV-smittet, i teorien det samme som å ha sex med samtlige av vedkommendes tidligere sex-partnere samt deres sex-partnere.
Alt dette er kjente ting i dag. Samtidig er vi vitne til en feilslått politikk basert på såkalt "sikker sex" i mange land, deriblant USA og Storbritannia. Der orienterer man seg mer og mer i retning av en politikk basert på å ta ansvar for sine handlinger når det gjelder valg av partner. Nå må vi også gjøre det samme, heller enn, slik helsemyndighetene i mange land har gjort, å sette i gang med et program basert på seksualundervisning til stadig yngre elever, helt fra de første skoleårene. Det franske folk f eks gir uttrykk for hva de foretrekker i en "Spørreundersøkelse om seksuell atferd i Frankrike" (1993): "Trofasthet blir rangert meget høyt og kommer på topp blant tiltak for å unngå å bli smittet av seksuelt overførte sykdommer og AIDS".
Hvorfor hører vi da aldri trofasthet og seksuell avholdenhet nevnt som positive måter å beskytte seg på?
