7. Sannheten om hjernevask-myten
Anti-sekt-bevegelsen hevder hele tiden at Den Forente Familie og andre nye religiøse bevegelser hjernevasker unge mennesker for å øke sine medlemstall og at slike bevegelser utøver en uhyre sterk form for mental kontroll over sine medlemmer. Seriøs vitenskapelig forskning har imidlertid funnet at slike påstander slett ikke rimer med virkeligheten. Hvis det var sant at nyreligiøse bevegelser virkelig har utviklet teknikker der de er i stand til å kontrollere sinnet og viljen til mennesker de kommer i kontakt med, da burde f eks en meget stor prosent av deltagerne på kursene slike grupper organiserer, ha blitt medlemmer. Den britiske sosiologen Eileen Barker konkluderte i sin bok "The Making of a Moonie" etter å ha studert Den Forente Familie (Unification Church) over flere år at dette slett ikke er tilfelle. Bare noen få prosent bestemmer seg for å bli med, og av disse forlater mer enn halvparten bevegelsen innen ett år. Den kanadiske psykiateren Saul Levine foretok en undersøkelse blant 800 mennesker med tilknytning til kontroversielle religiøse grupper. Han fant at 80% meldte seg ut de første to årene. Slike forskningsresultater viser at hjernevask av og mental kontroll over medlemmer av nye religiøse bevegelser er en myte.
Her er det interessant å merke seg at det er nettopp de som sterkest anklager religiøse bevegelser for å drive med hjernevask, nemlig anti-sekt-bevegelsen, som ser ut til å være de eneste som driver med en slik praksis. Den katolske prest og sosiolog Joseph Fichter sier: "De beryktede trosnedbryterne Ted Patrick, Joe Alexander og Galen Kelly, derimot, innrømmer av seg selv at de bruker frihetsberøvelse og regelrett tvang samt mental kontroll (mind control)" ( fra boka "The Holy Family of Father Moon", side 17).
Man tyr lett til ord som "hjernevask" for å uttrykke at man er sterkt imot et individs eller en gruppes nye synspunkter eller nyfunne tro. "Vedkommende må ha blitt hjernevasket," sier man. "Hvordan kunne man ellers finne på å tro noe slikt?" Hvis man har en positiv holdning til et individs nye synspunkter, sier man at vedkommende er blitt omvendt, har skiftet mening eller er gått over til en annen religion, eller et annet politisk parti. Hvis ens sønn blir medlem i en stor og anerkjent kirke, sier man han har meldt seg inn. Hvis kirken er liten og ikke særlig populær, derimot, sier man lett at han er blitt lurt inn i den eller er blitt hjernevasket. Ordet "hjernevask" sier egentlig mer om den som bruker det, nemlig at vedkommende er full av fordommer, enn om den eller dem uttrykket blir brukt om. At noen er blitt hjernevasket, betyr egentlig ikke stort annet enn at vedkommende har inntatt nye synspunkter eller oppfatninger.
Uttrykket "hjernevasket" er f eks blitt brukt om folk som ble omvendt på møtene til amerikanske evangelister som Billy Graham og Oral Roberts eller Campus Crusade for Christ. Budskapene på slike møter fikk ofte deltagerne til å føle seg lite tilfreds med sitt eget liv og overbevist om at radikale forandringer måtte til, noe ens nærmeste pårørende, eller ens prest, kanskje var sterkt imot.
I sin bok "The Odyssey of New Religious Movements" viser den kanadiske advokaten og forfatteren John T. Biermans til flere forskningsprosjekter utført av ledende sosiologer og psykiatere. De konkluderer alle med at det er en myte at det drives hjernevask innen Den Forente Familie (Unification Church). Noen utdrag fra boka:
Gene James, professor i filosofi ved Memphis State University, sier: "Hovedoppgaven til hjernevask-begrepet, slik det blir brukt om nye religiøse grupper, er å legitimisere undertrykkelse [av disse gruppene]". (Fra "Brainwashing: the Myth and the Actuality" i "Thought", Fordham University Quarterly, bind LXI, juni 1986, side 255).
Harvey Cox, professor i teologi ved Harvard University sier: "Noen psykiatere hevder at unge mennesker som blir med i orientalske religiøse bevegelser eller Jesus-kollektiv, tydeligvis er blitt "hjernevasket", ettersom de nå deler sine penger og ikke lenger er interesserte i å skaffe seg ledende stillinger i samfunnet. At noen fritt kunne velge et religiøst liv, selvoppofrelse og å dele sitt jordiske gods med andre, er en opplagt umulighet for dem [disse psykiaterne]. De glemmer at [.] Jesus selv var en kandidat til deprogrammering, ifølge Markusevangeliet, ettersom hans egen familie trodde han var gal, og hans religiøse ledere sa han var besatt av djevelen (Fra The New York Times, 16. februar 1977, side 25, spalte 1, sitert i Laurence H. Tribe (jusprofessor ved Harvard University), "American Constitutional Law" [Mineola, New York: Foundation Press, 1978], side 884). I et annet intervju sier Cox: "Uttrykket "hjernevask" nyter ikke noen høy anseelse i vitenskapelige kretser eller innen psykiatrien. Det blir brukt nesten utelukkende for å beskrive en prosess der en person er blitt overbevist om noe som en annen ikke er enig i".
James T. Richardson, professor i sosiologi ved University of Nevada beskriver hjernevask-begrepet som nok et skremselsbilde man bruker for å male at negativt bilde av folks engasjement i nye religiøse bevegelser.
Jeremiah S. Gutman, en ledende skikkelse innen American Civil Liberties Union og en aktiv borgerrettighets-advokat, sier at hvis man er ute etter å sverte en religiøs bevegelse blir en religion kalt en kult; å vinne nye medlemmer kalles å hjernevaske; i stedet for overtalelse sier man propaganda; misjonærer blir samfunnsfiendtlige agenter; seminarer eller klostre blir fengsler; hellige ritualer kalles bisarr atferd; å overholde religiøse skikker beskrives som forvirret atferd; dyp bønn eller meditasjon kalles psykopatisk transe". (Fra en artikkel av John Biermans i Unification News, november 1985, side 12, der han siterer fra Robert N. Shapiro, "Indoctrination, Personhood and Religious Beliefs" i Thomas Robbins, William C. Shepherd og James McBride (red), "Cults, Culture and the Law (Chico, California: Scholars Press, 1985), side 153).
