5. Hvem står bak anti-sekt-bevegelsen?
La oss nå se på hvem som egentlig står bak anti-sekt-bevegelsen. Vi ser tydelig flere klare interessegrupper med tvilsomme motiver:
Angrep fra etablerte kristne kirker
Etablerte kristne kirker har tradisjonelt angrepet nye bevegelser som begynte å forkynne på det som hadde vært de etablerte kirkers misjonsmarker. Således har kirker som Jehovas vitner, mormonerne, syvendedags adventistene og Kristen vitenskap lenge vært fordømt som vranglærere og utsatt for forfølgelse. De siste tiår er det imidlertid først og fremst grupper som Den Forente Familie (Unification Church), scientologene og Hare Krishna som er blitt stemplet som farlige konkurrenter. Flere prester har således engasjert seg sterkt i anti-sekt-bevegelsen og til og med blitt trosnedbrytere. I Japan i dag driver således prester med kidnapping, frihetsberøvelse og psykisk terror rettet mot medlemmer av Den Forente Familie (Unification Church).
| En utfordring for KEK [Konferansen av Europeiske Kirker] i denne sammenheng [forhåndsdømming av hele grupper] er at majoritetskirker ofte støtter opp om forsøk på å stigmatisere enkeltgrupper. I en del tilfelle arbeider majoritetskirkene aktivt for å begrense minoritetenes rettigheter og handlingsrom. Ofte er det de – i nasjonal sammenheng – ”nye” religionene som blir hardest rammet. Fra ”Kirke i Europa”, en artikkel om forsoning og samarbeid, av Ingvill Thorson Plesner, medlem av Konferansen av Europeiske Kirker. Vårt Land, tirsdag 24. juni 2003, side 13. |
Jøder mot evangelisering
Innen jødedommen, en relativt liten religion i global sammenheng, er det fødsel, og ikke et personlig valg, som avgjør ens religiøse tilhørighet. Jødene evangeliserer derfor ikke og prøver heller ikke å vinne andre for sin religion. Selv blir de derimot utsatt for evangelisering. Derfor er det i Israel strengt forbudt å omvende jøder til andre religioner. (På samme måte er det i muslimske land strenge straffer for å omvende en muslim). Men også i andre land fins det jødiske grupper som ikke bare gjør alt for å forhindre at deres egne blir konvertert, men som aktivt motarbeider den rådende praksis i den kristne verden, nemlig at enhver voksen fritt kan velge sin egen religion. I USA har f eks rabbiner og trosnedbryter Maurice Davis og Union of American Hebrew Congregations (ser på Jøder for Jesus som en farlig sekt) lenge brukt beskyldninger om hjernevask for å sverte evangelisering og andre religioners forsøk på å vinne nye medlemmer. Særlig har slike jødiske grupper vendt seg mot nye religiøse bevegelser som evangeliserer mye. Ekstremistiske rabbinere som Davis og James Rudin hevder at slike bevegelser skader folks mentale helse. Disse rabbinerne har gjentatte ganger forsøkt å få legalisert trosnedbryting, slik at de skal kunne gå rettens vei for å tvinge medlemmer av religiøse bevegelser de ikke liker, til å gjennomgå "behandling" for å få dem tilbake til sine foreldres religion!
Antireligiøs psykiatri
Sigmund Freud, psykiatriens far, hevdet at religion representerer en slags sinnslidelse. Mange psykiatere er antireligiøse og ser på religion som en nevrose og noe som hindrer folk i å bli mentalt friske. Bare et fåtall psykiatere er nøytrale når det kommer til religion. De mest ekstreme hevder at det er et tegn på sinnssykdom at man blir medlem av en ny religion. De kommunistiske myndighetene i Sovjetunionen brukte samme argument mot annerledestenkende.
Flere innen psykiatrien har engasjert seg for å få trosnedbryting legalisert. Her må vi forstå at religion og psykiatri er konkurrenter, som begge hevder å ha den beste forklaring på sjelens mysterier. Det er da bare logisk at psykiatere forsøker å stille religiøse ledere i et negativt lys og på den måten selv få en større del av markedet. Selvsagt er det lettest å gå til angrep på de svakeste blant religionene, de nye religiøse bevegelsene. Militante amerikanske psykiatere som John Clark, Robert Lifton, Louis (Jolly) West, Samuel Benson og Margaret Singer går aktivt inn for å introdusere anti-religiøse lover og legalisere trosnedbryting.
