 Hvorfor vi må opprette Guds rike Guds rike er det alle mennesker ønsker mest av alt Planen Gud har arbeidet etter for å opprette sitt rike Jesus og Guds rike |
Hvorfor vi må opprette Guds rikeSelv om Gud har snakket om sitt rike og sin rettferdighet, har folk på Jorden vært ute av stand til å finne hverken dette riket eller denne rettferdigheten. Det er viktig å forstå at menneskeheten har alltid hatt et brennende ønske om å få se Guds rike og hans rettferdighet opprettet. |
Det er mange nasjoner i dagens verden, men ikke én eneste én er virkelig elsket av Gud. Derfor vil Gud oppheve denne falne verden og i stedet skape sitt rike. Gud har utført sitt enorme frelsesarbeid for å kunne opprette en nasjon. Gud er ikke i stand til å realisere sin vilje for menneskets gjenoppreisning uten at en nasjon samarbeider med ham. Det må finnes en sann stat, som har en sann religion som sentrum. Da tiden var moden for det, opprettet Gud derfor en spesiell nasjon og religion, nemlig det utvalgte Israel-folket og jødedommen.
Hvordan arter en nasjon seg som oppfyller vårt brennende ønske om Guds rike? En slik nasjon kan ikke sammenlignes med nasjonene dere lever i nå. Én dag må vi si farvel til disse nasjonene.
Guds rike finnes ikke ennå. En person uten en nasjon er også uten permanent bosted, nasjonalitet og mulighet til å registrere sitt borgerskap. Av den grunn må vi lykkes i å opprette Guds rike i den nåværende verden. Vi må bygge himmelriket på Jorden. Vi må kunne leve her på Jorden som innbyggere av en slik nasjon, dit vi også vil kunne lede våre egne familier og vår egen slekt og få del i arvelinjen til De sanne og gode foreldre, som elsker sitt land og sin nasjon som en sønn og datter som har seiret. Bare på den måten vil vi kunne gå inn i himmelriket i den åndelige verden. Dette er Guds prinsipp.
Bare når det finnes en nasjon, vil vi være i stand til å gi våre etterkommere en tradisjon som varer i all evighet. Bare når det finnes en nasjon, vil det vi blødde og svettet for, bli noe som varer. Bare når det finnes en nasjon, vil menn og kvinner bygge et monument som priser Gud for hans arbeid her på Jorden, og bare da vil hvert spor av herlighet forbli. Hvis det ikke blir en nasjon, vil alt ha vært forgjeves. Derfor må vi forstå at opprettelsen av Guds rike er vår viktigste oppgave.
Vi må hele tiden være overbevist om at ”vår familie beskytter nasjonen som oppfyller kravene for å bli elsket av De sanne foreldre. Derfor må jeg være en eksemplarisk sønn eller datter av De sanne foreldre og leve slik det sømmer seg for en patriot som elsker sin nasjon.” Det betyr at vi må bli i stand til å motta Guds og De sanne foreldres kjærlighet, men hvis vi ikke har en nasjon, er vi ikke i stand til det. Det er fordi Guds rike bare kan bli opprettet etter at vi har seiret over Satans herredømme over nasjonene.
Guds rike er det alle mennesker ønsker mest av alt
Vi setter Guds rike høyt. Hvorfor? Det er fordi det er der det er kjærlighet. Det er der vi finner en kjærlighet som ikke er forbigående, men evig, ikke begrenset av tid. Det er også der vi kan bli opphøyet og vår verdi fullt ut bli anerkjent. Det er der vi kan være lykkelige i evighet. Dette er grunnene til at folk lengter etter himmelriket og å få se det.
Vi må ta den veien vi virkelig ønsker å ta. Vi må bygge nasjonen der vi ønsker å leve i all evighet. [...]
Alle burde være i stand til å leve i sin egen nasjon. Dette er en absolutt menneskerettighet og noe vi mennesker har krav på. Alle uten unntak må leve et liv som er fylt med et dypt ønske om å få oppleve Guds rike og hans rettferdighet. Det betyr at vi må male et bilde av en ideell verden med våre tanker og i vårt hverdagsliv leve for hans rike og rettferdighet.
Har dere en slik nasjon? Svaret er nei og derfor må dere nå opprette den. Hva slags nasjon sa jeg det kommer til å bli. Det vil bli en med idealer, en forent nasjon. Alle kan komme inn der. I arbeidet med å opprette en slik nasjon blir ingen ekskludert. Familie, slekt, nasjon og verden vil alle samarbeide. Det er på denne måten hvert individ kan finne en indre harmoni og enhet og samtidig oppnå en enhet i sin familie, slekt, nasjon og verden.
Gud må definitivt realisere hensikten med sitt gjenoppreisningsarbeid her på Jorden. Hva vil da det endelige resultat bli? Gud vil bli i stand til å frelse alle mennesker og utøve sitt herredømme over verden. Hensikten med Guds gjenoppreisningsarbeid kan ikke være noe annet enn håpet om at nettopp det skal skje.
Hvis dere ikke greier å fullføre arbeidet med å opprette en nasjon her på Jorden, vil dere i den åndelige verden ikke ha samme verdi som et menneske som tilhører himmelriket. Dere må ha prestert å leve under Guds herredømme her på Jorden. Det er noe dere må ta med dere til livet etter døden. Dette er nemlig den opprinnelige standard Gud skapte oss for å oppnå.
Jeg trakter ikke etter noe i denne verden. Jeg er ikke interessert i det som tilhører denne verden. Hele mitt liv har mitt høyeste ønske vært: ”Burde jeg ikke kunne ende mitt liv i en nasjon der Gud kan beskytte meg? Hvis jeg ikke oppnår det, mens jeg lever her på Jorden, vil jeg ikke da egentlig ha levd et ulykkelig liv? Jeg må opprette en slik nasjon før jeg dør og leve der, selv om det bare blir en eneste dag.”
For den ene dagens skyld er jeg villig til å ofre alt jeg har ofret i løpet av tusenvis av dager. Dere unner dere selv en god hvil, fordi dere ikke forstår alt dette, men jeg bare fortsetter å investere meg. Selv om dere ikke greier det, må jeg lykkes, selv om det betyr at jeg må mobilisere folk fra andre land. Hvis én nasjon ikke greier det, må jeg arbeide basert på andre land og iverksette en indirekte strategi.
Hva er hensikten med vår tro? Det er å bli innbyggere i Guds rike. Hvis vi ikke blir det, er vi ikke frie til å ha forhold vi kan være stolte av, til våre medmennesker og den øvrige skapelse. Vi er ikke frie til å motta deres kjærlighet. Et menneske uten nasjon er alltid sårbart. Det befinner seg i en ynkelig posisjon. Han eller hun kan på en helt urettferdig måte bli påført lidelse, av hvilken som helst grunn. Derfor er vi nødt til å vite hvor vi finner nasjonen Gud ønsker, det vil si nasjonen som kommer til å tjene som Guds fotfeste i denne verden. Dette er hovedsaken alt dreier seg om.
Vi burde egentlig være villige til å ofre vårt blod og vår svette for en slik nasjons skyld og for å bygge det evige himmelriket og for å bygge et blomstrende samfunn som våre etterkommere vil synge lovsanger om i all evighet.
Uten tvil vil de som tilhører Guds direkte arvelinje, styre som konger i en slik nasjon, basert på mandatet de har fått fra himmelen, og som representerer Guds autoritet fullt og helt. Et slikt rike vil se på både kommunisme og demokrati som systemer som feilet. Når det engang er opprettet, vil et slikt rike vare evig.
Ved nærmere ettertanke bekymrer det dere ikke at dere ikke er innbyggere i et slikt rike? Jeg mener vi burde føle oss triste til sinns fordi vi ikke kan leve i en slik nasjon. Vi må vise anger over å ikke ha skaffet oss et slikt enestående og varig kongestyre (kingship).
I sine forsøk på å opprette en slik nasjon, styrt av konger, og et slikt territorium har mennesket opprettet utallige kongeriker . Vi vet at i kampen for å skape slike riker måtte mange bøte med livet, og mange vanlige mennesker ble ofret. Mange land ble ødelagt, og kongemakten skiftet hender mange ganger. Blant dem som ble ofret, lengter deres sorgtunge sjeler, de på Guds side, fortsatt etter den dag et slikt rike og en slik verden blir opprettet.
Planen Gud har arbeidet etter for å opprette sitt rike
Vi har fått vite at etter syndefallet var det Satan, og ikke Gud, som tok kontroll over den historiske utvikling, men opprinnelig var det Gud som skulle hatt herredømme over vår verden. Hvis hele klaner og stater, dannet av familiene til Guds egne sønner og døtre, hadde bygd verden, og hvis de hele tiden hadde hatt et forhold til Gud preget av kjærlighet, da ville Gud ha vært i stand til å styre verden, hver nasjon, hver familie og hvert individ. Men på grunn av syndefallet står nå alle individer, familier, klaner, samfunn, nasjoner og verden i et motsetningsforhold til Gud. Dette er den historie og den verden syndefallet skapte.
Hvis vi lar verden forbli som den er, vil en verden med evig kjærlighet, som er et uttrykk for Guds skapelsesideal, ikke kunne se dagens lys. Men Gud, som det absolutte vesen, kan ikke opprette sitt opprinnelige herredømme uten å realisere sin opprinnelige vilje. Vi må derfor forstå Guds opprinnelige posisjon og hans forhold til mennesket for å forstå mønsteret han har fulgt for å få den onde verden under sin kontroll og vise den veien til å bli en verden i samsvar med hans opprinnelige ideal. Slik kan vi beskrive Guds arbeid for å gjenoppreise den falne verden.
Mange av vår tids nasjoner kommer inn under det falne herredømmet som erstattet Guds herredømme. Ikke en eneste nasjon tar utgangspunkt i hva Gud har et brennende ønske om. For å etablere en nasjon som han kan realisere sin vilje gjennom, har Gud arbeidet opp gjennom hele historien for å veilede oss mennesker, uten at vi har visst om det. Gud skapte Adam og oppdro ham for at han skulle bli fullkommen, slik at Gud kunne realisere sitt ønske om å ha noen som Gud kunne styre gjennom og etablere sitt gode herredømme over alle familier, samfunn og hele verden. På grunn av syndefallet fikk imidlertid menneskets historie, som begynte i enhet, et utseende som lignet på et puslespill med bitene spredt utover i et eneste rot. Guds frelsesarbeid opp gjennom tidene har vært prosessen der bitene blir samlet sammen og satt på plass.
Adam var stamfar til alle mennesker. Å miste ham, et individ, var derfor ensbetydende med å miste alle mennesker. Av den grunn må Gud opprette Adam på nytt. Personen i denne posisjonen må være i stand til å forsake og glemme sin slekt og nasjon og leve utelukkende for å gjøre Guds vilje.
La oss se på dette i lys av hvordan den kristne historie begynte. Fordi jødefolket ikke trodde på Jesus og i stedet forfulgte ham, ble han nødt til å vandre omkring fra sted til sted. Han kunne ikke realisere alt Gud hadde håpet på, både det åndelige og det fysiske. Men Messias kommer med oppgaven å bryte ned alle barrierene i himmelen og på Jorden og skape enhet overalt. Gud vil absolutt at vi oppretter en stat basert på hans prinsipper, slik de åndelige lover dikterer, og at stater bygd på den falne verdens prinsipper, blir borte. Guds brennende håp for Adam var ikke begrenset til Adam som individ, men dreide seg også om å skape en familie og slekt, et samfunn og en nasjon basert på Adam.
Da Messias sine anstrengelser for å bygge en sann nasjon ikke førte frem, måtte jødefolket betale en enorm pris, i form av lidelse. Gjenkomstens Herre er ansvarlig for å gjøre Adam fullkommen og oppfylle Messias sin oppgave. Personen med denne oppgaven er også ansvarlig for å gjøre familien, slekten, samfunnet, nasjonen og verden som har sine røtter i Adam, fullkommen.
Gud sendte sine kjære sønner og døtre til Jorden for å fremskynde historiens utvikling og til slutt opprette en nasjon som er fullstendig preget av enhet. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid ikke noe forberedt grunnlag som en slik forent nasjon kan baseres på. Fordi arbeidet her på Jorden har gått galt gang på gang for Gud, har han stadig vekk måttet sende utvalgte personer for å utføre denne oppgaven. Slik har Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom tidene artet seg.
Vi må være takknemlige selv om Gud ofrer oss som individer. Selv om han ofrer våre familier, slekter, samfunn og nasjoner, må vi være takknemlige. Bare når et slikt sant individ og en slik sann nasjon blir skapt, kan det bli orden i vår verden. Hvis Guds rike ikke lar seg opprette basert på de ofre et individ kommer med, blir det nødvendig med større ofre, som kan omfatte familien, slekten og samfunnet.
I sitt arbeid for å opprette Guds rike har selv Gud måttet følge dette prinsippet. Hans strategi derfor har vært å først finne et individ som kan ofre seg for å etablere himmelriket. Deretter må familien som arver dette individets tradisjon, ofre seg for Guds rike. En slekt og et folk arver så tradisjonen som denne familien etablerer. Det blir da deres tur til å ofre seg for Guds rike. På denne måten har Gud utført sitt arbeid for å opprette sitt rike.
Hvorfor ble vi født her på Jorden? Vi ble født for å elske Guds rike. Det som motiverer Gud til å utføre sitt frelsesarbeid, er nettopp hans kjærlighet for et slikt rike.
Jesus og Guds rike
Innbyggerne i et land som ikke er selvstendig, befinner seg i en ynkelig situasjon. Jesus forsto dette og sa, ”Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? Eller: Hva skal vi drikke? Eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg” (Matt 6,31-33). Sa han at vi skulle strebe etter å få en sønn først? Eller var det Guds rike? Jesus ba oss om å søke det riket Gud søker.
At Guds brennende ønske om å opprette sitt rike og sin rettferdighet skal bli virkelighet, avhenger ikke av Gud alene. Han trenger oss mennesker og den øvrige skapelse. Guds rike kan faktisk bare bli en realitet gjennom oss mennesker. Gud har et ønske om å leve i harmoni med skapelsen gjennom sanne mennesker. Derfor sendte Gud Jesus til Jorden, som en substansiell skikkelse, som kunne representere Gud overfor den falne menneskeslekten og produsere Guds arvelinje. Jesus var det første menneske som hadde som oppgave å realisere her på Jorden det Gud har hatt et brennende ønske om opp gjennom hele menneskehetens historie.
Jesus var Guds sønn, den første som befant seg i en slik posisjon etter en forberedelsesperiode på 4000 år. Han var Guds sønn og levde her på Jorden i en nasjon der jødedommen spilte en sentral rolle. Den satanske side hadde allerede opprettet nasjoner og angrep Guds side, som derfor også trengte en nasjon, etablert på et solid grunnlag. Derfor hadde Gud arbeidet i 4 000 år nettopp for å danne denne ene nasjonen. Jødefolket skulle ha akseptert Jesus og sammen med ham lagt grunnlaget for hele verdens frelse. Nettopp dét skulle ha vært selve frukten av Guds tusener av år lange forberedelsesarbeid. Dette skulle ha ført til en verden der Gud i himmelen og Jesus her på Jorden ville innehatt de sentrale roller. Fordi Jesus døde før tiden, ble imidlertid en slik verden bare opprettet åndelig.
Basert på sitt tre år lange offentlige virke forsøkte Jesus å rette opp igjen hele grunnlaget jødedommen hadde etablert, men som nå var gått tapt. Men Jesus ble korsfestet, og jødenes land, som var blitt opprettet substansielt her på Jorden, som Guds nasjonale grunnlag både åndelig og fysisk, gikk også tapt. Jødene ble et folk uten land, tvunget til å vandre rundt i verden spottet av den satanske verden. Fordi Jesus ble drept, kunne kristendommen bare oppnå et åndelig grunnlag for en nasjon. Derfor er det umulig å finne en nasjon som vi virkelig kan si er kristen, både åndelig og fysisk. Gjenkomstens Herre må gjenoppreise Guds 4 000 år lange forberedelsesarbeid for å opprette jødenes land på Jesu tid og samtidig gjenvinne alt som gikk tapt på grunn av jødenes mangel på tro på Jesus.
Jesus kom for å opprette en nasjon, en forent nasjon. Han var bare i stand til å etablere den åndelig, ikke fysisk. Av den grunn har kristendommen fortsatt i dag ikke en substansiell nasjon her på Jorden. Det betyr at Gud ikke kan si til en nasjon eller et folk på Jorden: ”Min kjære nasjon, mitt elskede folk.” Dermed forstår vi at grunnlaget for Guds rike på Jorden ennå ikke er blitt lagt. Hvis på Jesu tid jødenes land var blitt forent med Jesus, ville den nasjonen da ha blitt Guds rike, med hans sønn, Jesus, som sentrum. Basert på denne nasjonen ville Gud så ha gjenoppreist hele verden. Men fordi Jesus ble drept, fordi hans fysiske kropp gikk tapt, bar ikke grunnlaget for å forbinde det åndelige med det fysiske her på Jorden noen fysisk frukt.
Hittil har kristne vært som et folk uten land. De er blitt forfulgt og har måttet gi sitt liv overalt i verden. Kristendommen ekspanderte basert på martyrenes blod. Måten kristendommen kom inn i verden på bestemte hvordan den ekspanderte: basert på martyrenes blod. Nå er tiden over da kristne blir angrepet og forfulgt. Men drømmen om Guds rike på Jorden er ikke død og borte vekk. Det er blitt ganske utbredt med en tro som lengter etter Guds rike og ivrig venter på at Gjenkomstens Herre skal opprette den tapte substansielle nasjonen basert på kristendommens åndelige grunnlag. Dette er forventningen om Det annet komme.
Selv Jesus venter i Paradis. Vi må forstå at han ennå ikke har kunnet nærme seg himmelens trone. Først måtte han opprette en nasjonal suverenitet anerkjent av Gud og styre et land og bygge en nasjon der Gud tillater innbyggerne å gå rett til himlenes rike i den åndelige verden etter sitt jordiske liv. Fordi Jesus ikke var i stand til å bygge en slik nasjon, kunne han ikke innta sin posisjon like foran Gud. Paradiset ble et ”venterom” til himlenes rike. Ingen kan gå alene inn i himmelriket. Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, ville vi alle ha fulgt det eksempel Adam og Eva skulle ha satt, og gått til himlenes rike som familier velsignet av Gud. Dit må vi gå sammen med våre sønner og døtre.
For å gjenopprette gjennom godtgjørelse fundamentet som eksisterte på Jesu tid, men som gikk tapt, har Gud kjempet i 2 000 år for å bygge et grunnlag som kan knyttes til det globale grunnlaget. Men nå er det ikke noe mønster på en nasjon. Hvem vil da arve det nødvendige grunnlaget for en nasjon? For å finne slike åndelig bevisste mennesker og foreta de nødvendige forberedelser arbeider Gud gjennom en ny religiøs bevegelse, som er basert på kristendommen.
Ærede religiøse ledere, Idet menneskeheten går inn i det tredje årtusen, er den i ferd med på nytt å bli velsignet av Gud. Jeg håper at alle religiøse mennesker vil begynne å samarbeide med hverandre og bli ett på hjerteplan og samtidig følge opp mitt forslag om å opprette parallelt med hovedforsamlingen i FN en rådsforsamling som består av representanter fra forskjellige religioner. En edel sak som FN burde kunne ta på seg for å bedre menneskehetens kår, er å bidra til at den kommer seg på beina åndelig, basert på Guds sanne kjærlighet.
Av den grunn har jeg utvalgt samvittighetsfulle ledere ikke bare fra det religiøse plan, men også fra den politiske, filosofiske og kulturelle verden samt fra forretningsverden og andre områder og gitt dem opplæring i sann kjærlighet, som går ut på ”å leve for andre”. Basert på dette arbeidet har jeg utnevnt titusener av fredsambassadører. Over hele verden fremmer de Interreligiøst og Internasjonalt Forbund for Verdensfred, som jeg grunnla. De investerer seg fullt ut for å skape en verden med fred, Guds og menneskehetens brennende ønske. Om ikke lenge vil viljen til den allmektige, allvitende og absolutte Gud bli realisert.
Jeg vil gjerne få avslutte ved å be dere ledere som er samlet her, også om å delta aktivt i arbeidet for å gjenoppbygge deres familier og nasjoner basert på sann kjærlighet og samtidig skape en verden med evig fred, der det ikke finnes barrierer mellom nasjoner.
Jeg ber at dere og deres familier må motta Guds velsignelse i overflod.
Tusen takk.
En tale pastor Moon holdt 21. september 2002 ved en konferanse i New York med tema ”Det å styre og rollen religion spiller i freds- og sikkerhetsspørsmål – På vei mot et flerreligiøst råd ved FN”. Han talte som grunnlegger av Interreliøst og Internasjonalt Forbund for Verdensfred, som arrangerte den to dager lange konferansen.
