4.3 Barnets behov for sanne foreldre
| - Vi må forhindre at problemer oppstår, og det må vi gjøre helt fra barna er små, sier Hans Svensson, som nylig holdt foredrag på en stor konferanse om tverrfaglig samarbeid mot ungdomskriminalitet i Oslo. Han mener det er foreldre og foresatte som sitter med hovednøkkelen til hvordan kriminalitet blant barn og ungdom kan bekjempes. Både risikofaktorene og det Svensson kaller "friskfaktorene" ligger hos familien og nærmiljøet. - Det holder ikke at oppveksten er fri for tradisjonelle risikofaktorer hvis barnet ikke får tilfredsstilt behovet for de gode tingene, som kjærlighet, trygghet, tillit, omsorg, nærhet og grenser. Forskning viser at vi er i ferd med å utvikle en ny type mangelsykdom i den vestlige verden. Før ble barna syke av mangel på C-vitaminer. I dag blir de syke av stress og manglende tillit til utydelige voksenmodeller, sier han. Svenske studier viser at det barn i 7-årsalderen ønsker seg mest av alt, er mer tid med foreldrene. - Svenske barn har svart det samme de siste femti årene, når de er blitt spurt hva de ønsker seg mest av alt her i verden: Mammas og pappas tid. Tid til å gjøre hyggelige ting sammen, sier Svensson. Han advarer foreldre mot å bli så opptatt av seg og sitt at det går på bekostning av rollen som barnas viktigste, voksne forbilde. - Utydelige foreldre og voksne fører til at barna slutter å se på dem som forbilder. Da velger de heller andre forbilder, for eksempel ungdommer på sin egen alder med negativ adferd. Sånn skapes gjengmiljøene, sier Svensson, som støtter seg både på egne erfaringer med kriminalitetsforebyggende arbeid, og på internasjonal forskning. - Fra "Forsker kan se kriminelle utviklingstrekk hos barn", en artikkel av Karin Bøhm-Pedersen i Aftenposten søndag 14. desember 2003, side 3. |
Ifølge forskjellige psykologer er foreldrene et levende bilde på Gud for barnet. Alt de gjør og sier, representerer noe absolutt. Når derfor barnet opplever en mangel på foreldrekjærlighet, legger barnet skylden på seg selv og tror det er seg selv det er noe galt med. De voldsomste og dypeste former for bitterhet kommer ofte fra smertefulle opplevelser barnet har gått gjennom i sitt eget hjem.
Ifølge Guds ideal er foreldrene i virkeligheten Guds representanter overfor barna. Det er ikke bare fordi de virkelig elsker sine barn, at foreldre representerer Gud, men også fordi de (mann og kone) virkelig elsker hverandre. Det er når deres hjerter er forent, at mann og kone blir et levende uttrykk for Guds kjærlighet. Barnet føler på en intuitiv og dyp måte at livet bare har mening hvis foreldrene elsker hverandre, ettersom barnet er frukten av deres kjærlighet. Barnets opplevelse av nærhet til foreldrene kan oppsummeres slik: «De elsker hverandre; derfor er jeg til». På den annen side blir alle de uløste konfliktene mellom foreldrene, selv de på det ubevisste plan, en del av barnets indre verden. Barnet kan følgelig bare skape enhet i seg selv hvis det er enhet mellom foreldrene. En slik personlig enhet er en forutsetning for at barnet skal bli modent psykisk og åndelig.
Foreldre som fullt ut er levende uttrykk for Guds kjærlighet, både individuelt og som par, er sanne foreldre. Med slike foreldre får barnet den nødvendige kjærlighet for å kunne realisere sitt Gud-gitte potensiale og selv stifte familie, når det blir hans eller hennes tur. Det er av den grunn sanne foreldre utgjør det sentrale punkt som guddommelig kjærlighet spres fra her på Jorden. Sanne foreldre er selve nøkkelen til opprettelsen av en verden der alle mennesker er som brødre og søstre.
