3. Kjærlighetens destruktive side
For å få en dyp forståelse av grunnene til at en slik situasjon er oppstått, er det nødvendig å gå tilbake til det ondes opprinnelse. Forskjellige religioner har beretninger om en gylden tidsalder for menneskeheten. Harmonien som da rådde, skal imidlertid ha gått tapt da de første forfedrene ikke adlød Guds lover. Ifølge noen av disse beretningene dreide den opprinnelige synd seg om menneskenes misbruk av sin seksualitet. De brukte sine kjønnsdeler på en måte som stred imot disse vitale delers opprinnelig tiltenkte funksjon, som helt og fullt hadde med sann kjærlighet å gjøre. Som psykoanalytikeren Carl Jung har vist, inneholder disse beretningene visse sannheter. Ifølge Jung er de symbolske uttrykk for menneskehetens «kollektive hukommelse».
Blant alle disse symbolske beretningene om denne urtids-begivenheten, som er kalt menneskets fall, inneholder 1. Mosebok den mest detaljerte beskrivelsen. For å forklare det ondes opprinnelse henviser jøder, kristne og muslimer alle til denne beretningen. Den tar for seg hvordan Adam og Eva spiste frukten på treet til kunnskap om godt og ondt og dermed handlet imot Guds vilje. Det er ikke vanskelig å se den seksuelle symbolikken i denne historien. Adam og Eva dekket således sine kjønnsdeler etter sitt feiltrinn, noe som tydelig viser at beretningen egentlig dreier seg om misbruk av kjærlighet.
Erfaring viser at kjønnsdriften kan være uhyre destruktiv. Samtidig vet vi at kjærlighetsfølelser er kilde til det voldsomste hat. Vi er nødt til å innse at mennesket har mistet selve nøkkelen til en varig og konstruktiv sann kjærlighet.
«Hvor mange forstår hva som er forskjellen på en mani man gir etter for, og en skjebne man fullt og helt sier ja til?» - Denis de Rougemont (sveitsisk idéhistoriker, 1906-85) ( fra "L'amour et l'occident" (skrevet 1939), «10-18», Plon, 1972, s 335). |