2.1 2.2 2.3 | Religion og ekteskapelig og seksuell kjærlighet Evigheten uten evig ekteskapelig kjærlighet blir et helvete Menneskets åndelige søken vs. menneskets søken etter en livspartner | 2. Kjærlighetens åndelige dimensjonDet er viktig at vi fremfor alt baserer våre ekteskap på kjærlighetens åndelige dimensjon, som har å gjøre med å selv ville investere seg i sin partner, å ville gi 100%. Det «horisontale» forholdet mellom mann og kone trenger en «vertikal» akse. Det er nemlig ikke bare en psykologisk og fysisk side ved et ekteskap. Den viktigste siden er den åndelige. Derfor er idealet at ekteskapet gir oss en total opplevelse av kjærlighet, der det åndelige og det fysiske blir harmonisert. |
Kriser er ikke til å unngå i et ekteskap. I slike kriser kan ektefeller til tider virke som om de er hverandres fiender. Hvis deres innstilling til forholdet da er ganske overfladisk og basert på følelser som ikke stikker særlig dypt, faller selve grunnlaget for ekteskapet bort, og det går i oppløsning. Selv om paret fortsetter forholdet på det ytre plan for barnas skyld, er det stor fare for en skilsmisse på det indre plan, slik at man gir opp alt håp om å finne kjærlighet i forholdet. Det ekteskapet da egentlig dreier seg om, er å holde ut, eller en slags ikke-angrepspakt.
Å gi uten å kreve noe tilbake, å tilgi andre, å elske selv sine fiender, slik kan vi beskrive åndelig kjærlighet, som kommer fra Gud. Det er slik kjærlighet de religiøse læremestre oppmuntrer oss til å realisere i våre egne liv. For ekteskap er slik kjærlighet en nødvendighet. Et ekteskap kan kun blomstre når vi virkelig er i stand til å tilgi, noe få er i stand til. Å tilgi er spesielt vanskelig for ektefeller som har såret hverandre. Det er nemlig da sårene gjør mest vondt.
Et intimt ekteskapelig forhold krever mye mer enn et vennskapelig og fortrolig forhold eller partnerskap. Slike forhold fungerer bare så lenge samspillet er harmonisk. Mellommenneskelige forhold der personlige interesser dominerer, varer ikke i lengden. Ekteskapskontrakter er begynt å komme på moten. Disse ser på skilsmisse som ett av flere mulige utfall. Dette viser en alvorlig mangel på forståelse av den betingelsesløse innstilling og totale engasjement som er nødvendige forutsetninger for et blomstrende ekteskapelig forhold. Et overfladisk engasjement, avhengig av mange ytre omstendigheter, kan umulig overleve de uunngåelige krisene i følelsene ektefellene har for hverandre. Dagens lunkne holdning til ekteskapet og den fulle investering av seg selv som et slikt varig forhold representerer, gjør det umulig å styre et ekteskap gjennom dets gode og onde dager. Krisene som av og til forekommer, kan nemlig være ganske dramatiske.
Ved Universitetet i Chicago har det blitt forsket på om man blir lykkeligere av å skille seg. Konklusjonen til forskerne er at dette ikke er tilfelle. Det man ønsket å finne ut, var hva som var veien til lykke for mennesker som var misfornøyde med ekteskapet. Det oppsiktsvekkende var at de som valgte å holde ut i ekteskapet, endte opp like lykkelige som de som valgte å skille seg. Det viste seg at problemene som oppstod, var noe de fleste par klarte å jobbe seg gjennom, og som ble lettere å takle med tiden. [….] Flere av ekteparene som valgte å skille seg, opplevde at de satte i gang negative hendelser de selv ikke hadde kontroll over, og at relasjonen til partneren og barna forandret seg. [….] disse forskningsresultatene viser at fordelene med skilsmisser er oppskrytt, sier sosiolog Linda Waite ved Chicago-universitetet, [som ledet prosjektet utført av et team av forskere som har spesialisert seg på familiespørsmål. Prosjektet heter ”Does Divorce Make People Happy? Findings from a Study of Unhappy Marriages” og ble utgitt 11. juli 2002]. - Fra “Skilte blir ikke nødvendigvis lykkeligere”, en artikkel i Vårt Land, mandag 29.juli 2002, side 4-5 . |
Antallet uføretrygdede er økt kraftig siden 70-tallet. Nå har forskerne Morten Blekesaune og Einar Øverbye ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) utgitt en rapport som viser at flere skilsmisser kan være én av årsakene. NOVA-forskerne mener at skilsmissestatistikken kan forklare 30 prosent av økningen i uførepensjoneringen av menn, og 10 prosent av økningen for kvinner. Tidligere undersøkelser har vist at uføre mye oftere er skilt enn de som er i arbeid. Dette gjelder særlig menn. [...] Forskerne mener ekteskapet fungerer som en buffer som beskytter mot dårligere helse. Ektefolk kontrollerer hverandres adferd slik at helseskadelig oppførsel hindres, mens helsemessig mer gunstig livsstil stimuleres. De støtter og oppmuntrer hverandre moralsk og økonomisk, og ekteskapet kan være viktig for å opprettholde sosiale relasjoner med andre, mener forskerne. - Fra "Skilte blir oftere uføre", en artikkel av Lars Kluge i Aftenposten, morgenutgaven, onsdag 10. desember 2003, side 5. |
Ekte kjærlighet varer evig fordi den er basert på uselviskhet. Ekte kjærlighet består i å leve for andre. Det er imidlertid umulig å oppnå et slikt modent hjerte over natten. Det krever tid og en masse anstrengelser. Overgangsalderen i tenårene er den ideelle alderen for å utvikle den rette holdning. En kan lære seg å leve for andre og utvikle et uselvisk hjerte gjennom forholdet til sine venner og ved å være lojal overfor andre, tjene andre, fornekte seg selv og respektere andre. For å lære seg slike ting er vi nødt til å først få kontroll over vår egen egoisme, særlig når det kommer til seksuelt begjær. Uten å ha lært seg selvkontroll, kan sann kjærlighet umulig få styre vårt liv og dets mest intime aspekter, vårt seksualliv.
«Da Gud skapte oss, investerte han seg selv 100%. Å leve for andre er ensbetydende med å gi seg selv fullt ut, helt til vi ikke har mer å gi. Kun da vil din partner få det travelt med å fylle tomrommet som oppstår, med sin kjærlighet». - Fru Hak Ja Han Moon. |