1.1 Er vi nødt til å velge mellom lidenskap og trofasthet?
Våre kjærlighetskriser stammer ofte fra vanskene vi har med å forsone kjærlighetens intensitet og varighet. Etter å ha mistet sine tenårs idealisme, gir mange opp drømmen om en dyp kjærlighet som vil vare hele livet. Enten slår de seg til ro med et lunkent forhold eller de påfører seg selv varig mén gjennom en rekke ødelagte ekteskap. En lidenskapelig kjærlighet som når ufattelige høyder, kan synes uimotståelig, men er utrolig foranderlig. Trofasthet innen ekteskapet derimot bringer oss ned på jorden igjen og kan synes å være full av kjedsomhet og kompromisser.
| «... så er myten om romantisk kjærlighet en forferdelig løgn. [...] Men som psykiater «gråter» jeg nesten daglig over den skremmende forvirring og lidelse som myten gir næring til. Det er millioner av mennesker som ødsler med enorme mengder energi i desperate og nytteløse forsøk på å få sitt livs realiteter til å stemme med mytens uvirkelighet» - M. Scott Peck ( Fra På spor av ditt skjulte jeg; En ny psykologi om kjærlighet, tradisjonelle verdier og åndelig vekst, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1993, oversatt til norsk av Svein Borgen. Originalens tittel: The Road Less Travelled, A New Psychology of Love, Traditional Values and Spiritual Growth, utgitt av Simon & Schuster, New York 1978). |
| «Myten om den store kjærlighet og den totale tenning herjer med kvinner og menn. Godt voksne mennesker i ansvarlige jobber mister hodet og kaster seg i armene på nye partnere uansett hvor mange barn de har, uansett hvor lang historie de har sammen og uansett hva slags livsfase de befinner seg i» (Fra «Utroskapens skyhøye pris», en artikkel ved Per Arne Dahl, prest, forfatter og tidligere leder for Modum Bads samlivssenter, Aftenposten, søndag 20. oktober 1996, side 26). |
På grunn av dette dilemmaet har alltid to syn på kjærligheten og mann-kvinne-forholdet eksistert side om side og til tider vært i konflikt med hverandre. Det ene legger vekt på følelser, forelskelse og lidenskap, det andre på ekteskap, stabilitet og trofasthet.
| Det finnes en veldig kraft i to kropper som kjenner hverandre godt. Det synes Niels Fredrik Dahl, som hyller trofasthet med sin nye bok ["I fjor sommer"]. - I vår kultur lærer vi jo at det å være trofast er det kjedeligste i hele verden; at de mest spennende seksuelle opplevelsene er de som er utenomekteskapelige. Men hovedpersonen i boken mener at det er en enda større sensualitet og seksualitet i det å være tro enn i å være utro. Så spørs det om man gir seg selv den sjansen; å kjenne noen så godt. [...] - Jeg vil gjerne løfte et flagg for trofastheten! smiler forfatteren, som er gift med Linn Ullmann. - Fra "Flagger for trofastheten", en artikkel av Lena Storvand i VG tirsdag 4. november 2003, side 53. |
Verdensreligionene har enten oppmuntret eller pålagt folk til ikke å skille seg. De ser nemlig på ekteskapet som selve grunnlaget for sosial harmoni. Vi må imidlertid innrømme at religionene aldri har kunnet forhindre lidenskapelige erotiske affærer utenom ekteskapet. Religionene har pålagt folk å være trofaste mot sin ektefelle, men troskap i seg selv er likevel ingen garanti for varig kjærlighet. At det ikke fantes skilsmisser før i tiden, betydde ikke nødvendigvis at det var mer kjærlighet mellom ektefellene.
| Tidligere var vi par av mange grunner, ikke minst for å klare oss med små ressurser i en strevsom hverdag. I dag er dette annerledes. Ekteskapet er ikke lenger en sosial nødvendighet. Kvinnenes økende økonomiske uavhengighet og frigjøring har vært med på å forandre den tidligere familiestrukturen, og samfunnsutviklingen har gitt rom for en mer individualistisk orientering. […] Vi kan i dag klare oss selv, men vi danner likevel par som tidligere. Endringen er imidlertid at parforhold i dagens vestlige verden bygges på så usikre faktorer som kjærlighet, seksualitet, følelsesmessig tilfredshet, trygghet og kanskje ”lykkeverdi”. Forholdet blir dermed langt mer sårbart overfor følelsesmessige problemer og konflikter, som vil og må oppstå i ethvert forhold. Videre virker det som om vi har mindre toleranse for negative opplevelser i parforholdet – på godt og ondt. Vi orker mindre å leve i smerten med dårlig fungerende parforhold, men vi tåler også mindre krenkelser og undertrykkelse fra partneren. Resultatet er et økende antall skilsmisser, men troen på ekteskapet synes allikevel ikke å være fallende. Fra ”Den vanskelige kjærligheten”, et innlegg i Du & jeg-spalten i Vårt land av prest Helga Haugland Byfuglien og lege Egil Østebrød. Vårt land, fredag 16. mai 2003, side 41. |
| «I det førmoderne Europa var ekteskap basert på økonomi. Nå er kjærligheten individualisert og koblet til frihet. Men når «kjærligheten er det eneste limet» i forholdet, så blir ekteskap og samboerforhold skjørere enn det var tidligere. Derfor får vi denne økningen i samlivsbrudd. Tidligere var dilemmaet hvordan man skulle bli «godt» gift, nå er problemet å holde på lidenskapen» (Fra «Samliv - et offentlig anliggende», kronikk ved Kåre Nygård, leder i Nasjonalforeningen Rådet for barn og familie, i Aftenposten, morgenutgaven, 26. oktober 1997, side 11). |
