2. Hjertets fire sfærer (verdener)
I vår modningsprosess utvikler vår kjærlighet seg gjennom fire stadier: barns kjærlighet for sine foreldre, søskenkjærlighet, ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet.
Disse stadiene representerer hjertets fire sfærer. Idet vi vokser gjennom hver av disse sfærene, utvikler vårt hjerte sin evne til å motta og gi kjærlighet basert på våre forhold til våre medmennesker. Samtidig opplever vi Guds kjærlighet på en stadig dypere måte. Disse hjertesfærene følger naturlig etter hverandre i vår personlige utvikling.
Det er som om vi går på skole og lærer å elske våre medmennesker. Ved å fullføre et lavere trinn, kvalifiserer vi oss til neste trinn. Hvert stadium er et grunnlag for det neste. At vi føler oss elsket av våre foreldre, er en nødvendig forutsetning for gode forhold til våre søsken og våre venner. Søskenkjærlighet er selve grunnlaget for å lykkes i sitt ekteskap. Det har en uhyre negativ effekt på vår åndelige vekst å begynne på ekteskapelig kjærlighet før vår søskenkjærlighet er blitt moden nok.
Gjennom søskenkjærlighet og ekteskapelig kjærlighet er vi ment å lære å sette andres behov foran våre egne. Vi oppdager da at det er på den måten vi til syvende og sist får våre egne behov tilfredsstilt.
Hver hjertesfære inkluderer de forutgående sfærene. I det ekteskapelige forholdet, familiens sentrale forhold, føler mann og kone seg derfor ikke bare som ektemann-hustru overfor hverandre, men av og til som søsken, ja noen ganger til og med som far-datter eller mor-sønn. Innen ekteskapelig kjærlighet finner vi med andre ord de tre andre formene for kjærlighet, nemlig foreldrekjærlighet, søskenkjærlighet og barns kjærlighet.
Det er mulig å lære kjærlighet i en viss grad på skolen eller i samfunnet, men de fundamentale former for kjærlighet må læres i familien.
Familieforbundet setter hverken individet eller ens kirke eller trossamfunn i sentrum. Familieforbundet setter familien i sentrum.
Moralske verdier som fremhever familien, styrer oss unna individualismens fallgruber. Individualismen har ført til en slags egoistisk frihet der "alt er tillatt".
Hvis vi skal lykkes i livet, må vi la moralske verdier som setter familien i sentrum, være selve grunnlaget for våre personlige verdier og våre samfunnsverdier.
2.1 Kjærlighetens gi-og-ta
Våre evner til å elske andre utvikles gjennom tre stadier. Som barn lærer vi først en passiv form for kjærlighet. Vi lærer å motta kjærlighet fra våre foreldre. Etter hvert, i forhold til våre søsken og venner, lærer vi også å gi, slik at vi blir i stand til å utvikle forhold der begge parter både gir og mottar. Innen ekteskapet opplever vi dette på et enda dypere plan. Det er foreldrekjærligheten som representerer det høyeste utviklingsstadium. Som foreldre er vi ment å lære å gi 100% til våre barn, å utvikle en betingelsesløs, absolutt kjærlighet, en selvoppofrende kjærlighet som ikke tenker på egen vinning.
En sunn og god familie, særlig en familie der Gud er satt i sentrum, skaper de ideelle omgivelser til å få et solid grunnlag fra hvert av disse tre utviklingsstadiene, slik at vi erfarer i våre forhold til våre nærmeste alt som skal til for å utvikle evnen til å elske våre medmennesker.
