1. Kjærlighetens skole
Gud designet familien til å være en kjærlighetens skole. Gud skapte oss mennesker for at vi skulle skape familier som skulle lære oss kjærlighet. Forholdene til våre nærmeste i vår familie er livets mest grunnleggende forhold fordi de lærer oss kjærlighet. Vi lærer kjærlighetens fundamentale natur gjennom vår mor og far og våre søsken. Deretter flytter vi hjemmefra, gifter oss og fortsetter å utvikle vår kjærlighet gjennom forholdet til vår ektefelle og våre barn i vår nye familie.
Disse forholdene til våre nærmeste danner selve mønsteret for alle andre forhold. Det er gjennom forholdene til våre nærmeste at vi lærer å få våre følelser under kontroll og finne en måte å realisere våre lengsler (mål), basert på normene for sann kjærlighet. Forholdene til våre nærmeste innen familien er selve erfaringsgrunnlaget som bestemmer hvordan vi forholder oss til våre medmennesker.
Når vi realiserer våre følelser og lengsler på en slik måte, kan de blomstre og bli til sann kjærlighet.
1.1 Familiens (samfunnets) tre akser
Familien består ikke av en samling individer. Det aller viktigste er forholdene mellom disse individene. Det er tre akser, tre slags forhold, i en familie. Hvis vi tar for oss foreldre-barn forholdet, og ser på det som en vertikal akse, ser vi at foreldrene representerer "oppe" og barna "nede". Hvis vi tar for oss det ekteskapelige forholdet, utgjør det en horisontal akse, der ektemannen kan sies å representere "høyre" og kona "venstre". Hvis vi tar for oss søskenforhold, kan vi si at disse utgjør en horisontal akse der eldre søsken kommer "foran" og yngre "bak". På denne måten danner de forskjellige medlemmene av familien de nødvendige punktene for å danne en sfære, en tredimensjonal verden, gjennom sine innbyrdes forhold. Alle disse forholdene er ment å ha ett felles sentrum, nemlig sann kjærlighet.
Vi kan bruke det samme mønsteret på forhold i samfunnet. Hvis vi tar for oss forholdet mellom leder og de han representerer, og ser på det som en vertikal akse, representerer lederen "oppe" og de han representerer (vanlige lønnstagere, foreningsmedlemmer eller samfunnsborgere) "nede". Det samme vertikale forholdet eksisterer mellom lærer og elev. Forhold mellom venner eller kolleger kan sies å utgjøre en horisontal høyre-venstre akse. Vi kan bruke en horisontal akse for å beskrive forholdet mellom overordnede og underordnede, f eks på arbeidssteder eller i foreninger, der de overordnede kommer "foran" og de underordnede "bak".
Slik ser vi hvordan samfunnet består av forhold som ligner sterkt på forholdene som skaper en familie.
Forutsetningen for at våre familier og samfunn skal fungere er imidlertid at individet lever for familien og samfunnet, og ikke fullstendig for sin egen lykke og hva som tjener ens egne interesser.
Den gyldne regel i mange religioner er "Gjør ikke mot andre det du ikke vil de skal gjøre mot deg".
Respekt for andre i våre samfunn forutsetter at vi først lærer respekt i våre familier.
Samfunnet er som en stor familie.
En slik modell gjør det mulig å skape harmoniske samfunn, og så ta enda et skritt og skape harmoniske forhold mellom verdens nasjoner.
Familien er grunnlaget både for vår personlige og sosiale utvikling. Svikter dette grunnlaget, skapes dype sår. Det er imidlertid mulig å lege disse hvis man senere opplever foreldrekjærlighet, selv fra mennesker en ikke er i slekt med.
