2. NÅR KOMMER MESSIAS TILBAKE?
3. HVOR KOMMER MESSIAS TILBAKE?
4. JESU TID OG VÅR TID I LYS AV PARALLELLITET MELLOM HISTORISKE EPOKER
Jesus talte definitivt om Det annet komme (Matt 16,27). Vi må derfor vite hvordan Det annet komme vil bli realisert, samt når og hvor det kommer til å finne sted.
Noen tror at Det annet komme blir realisert ved at Jesus trer inn i det enkelte menneskes hjerte (Joh 14,20) når vi mottar Den Hellige Ånd (Apg 8,16). Det er imidlertid ikke Prinsippenes synspunkt. Helt siden Den Hellige Ånd kom den første pinsen (Apg 2,1-4), har mange troende opplevd Jesu nærvær i sitt hjerte. Hvis det var Det annet komme, ville det bety at Det annet komme allerede fant sted for 2000 år siden. Vi forstår likevel at Det annet komme ikke vil skje på denne måten ettersom troende, hele tiden siden Den Hellige Ånd kom den første pinsen, lengselsfullt har ventet på Det annet komme.
Noen tror dessuten at Jesus vil vende tilbake rent åndelig. Prinsippene støtter heller ikke et slikt synspunkt. Helt siden sin oppstandelse har Jesus når som helst kunnet åpenbare seg åndelig for dem som har fulgt ham. Likevel venter de fortsatt på dagen for Det annet komme. Dermed kan vi forstå at det de venter på, ikke dreier seg om et rent åndelig Annet komme. Jesus møtte ofte apostelen Johannes åndelig og sa til ham: "Ja, jeg kommer snart" (Åp 22,20). Johannes' svar: "Amen. Kom, Herre Jesus!" har ikke noe med et åndelig Annet komme å gjøre.
1. HVORDAN VIL MESSIAS VENDE TILBAKE?
1.1. Elias annet komme gir oss en viss pekepinn
Hvordan vil så Messias' annet komme bli realisert? La oss først se på Elias annet komme. Det er i virkeligheten det klareste historiske eksempel på et annet komme som Gud har vist oss.
Gjennom profeten Malaki lovet Gud at Elia ville vende tilbake fra den åndelige verden før Messias' komme (Mal 4,5). Derfor ventet troende jøder på den tiden at Elias annet komme ville finne sted før Messias kunne komme. De var dessuten overbeviste om at det var den Elia som hadde steget opp til himmelen, som skulle komme tilbake. Derfor trodde folk selvsagt at Elia ville komme ned fra himmelen. Jesus sa imidlertid tydelig at døperen Johannes, født her på Jorden, var "Elia" (Matt 11,14; Matt 17,13).
Selv om Elias annet komme ble realisert gjennom døperen Johannes, betyr det likevel ikke at Elia ble brakt tilbake til livet som døperen Johannes. Elia i den åndelige verden, dvs Elias åndelige jeg, hjalp døperen Johannes, som befant seg på Jorden, og som var født med samme oppgave som Elia (Luk 1,17). Derfor hadde de samme oppgave, men var likevel to forskjellige personer.
Elias annet komme gir oss derfor en viss pekepinn om at, for det første, Messias' annet komme kan skje ved at han blir født på Jorden. For det andre forstår vi at selv om Herren av Det annet komme har Messias' oppgave, dvs samme oppgave som Jesus, kan han likevel ikke ha nøyaktig samme utseende som Jesus (Åp 19,11-12; Åp 2,17; Joh 14,15-17; Joh 16,12-13).
1.2. Hva vi kan lære fra Det første komme
I Det gamle testamente finner vi to motstridende profetier angående Messias' første komme. I Daniel 7,13 finner vi profetien om at Herren kommer på himmelens skyer: "Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn". Profeten Mika profeterte imidlertid at Messias ville bli født i Betlehem (Mik 5,2). Hvilken av disse to motstridende profetiene skulle jødefolket velge å tro på?
Vi vet at Daniel ble ansett for å være en langt viktigere profet enn Mika. Jødefolket på den tiden hadde dessuten en stor tro på Gud. Derfor kan vi trygt si at de forventet at Messias ville komme med himmelens skyer.
Etter Jesu korsfestelse oppsto det derfor en anti-kristen bevegelse som påsto at Jesus ikke kunne ha vært Messias ettersom han var født fysisk på Jorden. Apostelen Johannes vitnet om dette med sine formanende ord: "For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Det er forføreren, det er Antikrist!" (2. Joh 1,7).
Noen hevder at Daniel 7,13 er en profeti om hva som skal skje ved Det annet komme. Men fra følgende skriftsteder kan vi se at Det gamle testamentes tidsalder skulle slutte i og med Jesu komme: "For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes" (Matt 11,13) og "Kristus er lovens slutt, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud" (Rom 10,4). Før Jesus selv begynte å snakke om sin egen gjenkomst, var det ingen som engang kunne forestille seg at Messias måtte komme tilbake. Derfor var det ikke en eneste jøde på Jesu tid som kunne tenke seg at Daniel 7,13 var en profeti om Det annet komme. De trodde med andre ord at den gjaldt Messias' første komme og ventet derfor at han skulle komme på skyene.
Hvorfor ga da Gud denne åpenbaringen om at Menneskesønnen som ville stå fram, ville være et fysisk menneske når Gud sendte Jesus til Jorden fra himmelen som den eneste Messias? Jesus sa selv: "Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen" (Joh 3,13). Han antydet dermed at han kom fra himmelen. Men som vi alle vet meget godt ble Jesus født på Jorden av jomfru Maria. Hva mente han da når han sa at han kom ned fra himmelen?
Ordet "himmel" blir ofte brukt i Bibelen som en metafor for et meget høyt, edelt og godt sted. På denne måten kan vi tolke Jesu ord til å bety: "Mitt ytre utseende er ikke så forskjellig fra deres. Jeg ble født på samme måte som alle dere, men både motiver og årsaker bak fødselen min og bak fødselen deres er helt forskjellige. Det er Gud, som representerer de høyeste, edleste og beste motiver og årsaker, som er bakgrunnen til min fødsel". Med en slik forståelse av ordet "himmel" er profetien i Daniel om at Jesus kommer ned fra himmelen på skyene ikke helt feilaktig. Det er imidlertid galt å tolke dette skriftstedet bokstavelig.
På samme måte, basert på den spesielle planen Gud arbeidet for å realisere gjennom Sakarjas familie, ble døperen Johannes født med en stor oppgave (Luk 1,15-17; Luk 1,76). Vi kan således si at han ikke kun ble "født av denne Jord". Uansett hvordan han ble født, var Gud den direkte årsaken. Derfor kan vi si at Johannes var "kommet ned fra himmelen" som Elias representant og med samme oppgave som Elia.
1.3. Det annet komme vil bli realisert ved at han fødes på Jorden
I lys av eksemplene med Elias annet komme og Jesu første komme, som begge var resultater av Guds direkte arbeid, blir vi nødt til å tenke gjennom profetiene om Messias' annet komme én gang til.
Det nye testamente inneholder ikke bare profetier som sier at Herren av Det annet komme skal komme som en dommer i herlighet på himlenes skyer. Vi finner også helt forskjellige profetier som bare kan bli realisert hvis Det annet komme skjer på samme måte som Det første komme.
Jesus forutså hva som ville komme til å skje når en dag Det annet komme blir realisert: "slik skal det være når Menneskesønnen kommer til syne på sin dag. Men først må han lide mye og bli forkastet av denne slekt" (Luk 17,24-25). Om Herren skulle komme tilbake på himlenes skyer i makt og herlighet, til lyden av erkeengelens basun, hvem ville da våge å fornekte ham og forfølge ham? Ville du forfølge ham?
Det er mange troende kristne, ja hele kirkesamfunn, som ser opp mot himmelen og venter at Herren skal komme på skyene. Om han skulle komme på skyene, ville det ikke være noen som helst grunn til at han skulle bli forfulgt. Men om han ikke kommer på forventet måte, men i stedet kommer som et fysisk menneske, slik som ved Det første komme, da blir det klart hvorfor han først vil bli forkastet, og det vil ta tid før han blir anerkjent.
Åp 12,5 sier: "Da fødte hun et guttebarn, som engang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone". Mannen som skal herske over alle land med en jernstav, er Herren av Det annet komme. Han vil bli født av en kvinne.
Da fariseerne ville vite tidspunktet for Det annet komme, spurte de Jesus når Guds rike ville komme. Han svarte: "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene" (Luk 17,20). Alle er i stand til å se opp mot himmelens skyer. Likevel svarte Jesus at Det annet komme, som representerer Guds rikes komme, ikke vil være noe man kan se. Grunnen er at Messias ikke kommer på skyene i en bokstavelig forstand.
I Lukas 18,8 sier Jesus: "Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" Jesus profeterte at han ikke vil finne noen tro her på Jorden ved Det annet komme. Det betyr at når Messias kommer, vil nesten ikke noen bli frelst selv om de har en fullkommen tro. Hvorfor er det slik?
Naturligvis har ikke alle troende på Jorden en fullkommen tro, men det finnes mennesker over hele verden som lengter etter Herren av Det annet komme og lever i samsvar med en sann tro. Hvorfor antydet da Jesus at han ikke ville finne noen tro? Vi må også spørre om det finnes troende som ikke ville tro på Messias hvis han kom fra himmelen på skyer? Ville ikke selv mennesker uten tro støtte ham? Er det på grunn av forfølgelse og sosialt press man mister sin tro? Forfølgelse er ikke i stand til å ødelegge sann tro. Fordi Det annet komme vil skje på samme måte som det første, vil Herren ikke finne tro i denne verden.
For to tusen år siden var det mange blant jødefolket som hadde en glødende tro. De kom sammen og ba i templet dag og natt. De lærte seg budene utenat. De anstrengte seg virkelig for å holde alle de bud og lover som Gud hadde gitt dem. De ga trofast sin tiende og fastet regelmessig. På denne måten hadde de stor tro på Gud, men likevel var det ingen sann tro. Det vil si at de ikke trodde at Jesus var blitt sendt av Gud som Messias.
Fra et slikt synspunkt kunne ikke Jesus finne noen tro på Jorden. På samme måte finnes det i dag flere hundre millioner kristne som venter at Herren skal komme på himmelens skyer. Men om han kommer på samme måte som ved Det første komme, som et fysisk menneske, vil han da finne en slik tro som får kristne til å gjenkjenne ham som Messias?
Om vi tar utgangspunkt i hvordan Gud har utført sitt gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien, eller om vi ser på de ovennevnte eksemplene på skriftsteder angående Det annet komme, så blir konklusjonen den samme: Herren av Det annet komme kommer som Menneskesønnen, på samme måte som Herren av Det første komme, som et fysisk menneske, født her på Jorden.
1.4. Prinsippenes syn på Det annet komme
Ifølge Skapelsens prinsipper var Guds hensikt med å skape Adam og Eva at de selv skulle oppfylle Guds tre velsignelser her på Jorden. De skulle med andre ord ha blitt fullkomne som ideelle mennesker. Ved å bli sanne foreldre, som er forutsetningen for å skape en ideell familie, ville de ha realisert et samfunn som ville ha vært Guds rike. De skulle videre, som Guds representanter, ha opprettet kjærlighetens herredømme over hele den skapte verden. De falt imidlertid og kunne derfor ikke bli sanne foreldre. De skapte i stedet en syndig og ond verden. For å gjenoppreise en slik verden til å bli en verden basert på Guds skapelsesideal, kom Jesus som "den andre Adam" (1 Kor 15,45; Matt 4,17).
Til tross for Guds frelsesarbeid basert på Jesu korsfestelse og oppstandelse er det fremdeles nødvendig med en mann som kan oppfylle Guds tre velsignelser her på Jorden. Derfor må Messias komme, "den tredje Adam", som ikke har arvesynd (den opprinnelige synd), og som kan realisere Guds hensikt med skapelsen.
Han må være et eksempel på et ideelt menneske som har oppnådd individuell fullkommenhet og således realisert den første velsignelsen. Derfor må han nødvendigvis bli født her på Jorden med en fysisk kropp. Han må oppfylle sin del av ansvaret i sitt fysiske liv. Han må dessuten skape en ideell familie slik Gud ønsker. Dermed realiserer han Guds andre velsignelse og blir en sann far. Hans foreldrehjerte kommer til å "innpode" Guds hjerte og kjærlighet i hjertet til alle som tror på ham og følger ham. Han kommer til å gi "gjenfødelse" til alle mennesker og hjelpe dem til å bli fullkomne og oppfylle den sanne hensikten med livet. Han kommer til å stå fram som et fullkomment menneske og blir Herren som vil styre den åndelige og den fysiske verden med fullkommen kjærlighet. Dermed vil han oppfylle Guds tredje velsignelse. De som tror på ham og støtter ham , får en "podekvist" [1] fra ham (Rom 11,17) både fysisk og åndelig og blir ett med ham. Herren kommer til å veilede dem til å oppfylle Guds tredje velsignelse og bli mennesker som er i stand til å styre verden med kjærlighet. Derfor må han bli født her på Jorden, som et fysisk menneske, som ved Det første komme.
Jødedommens hovedoppgave var ikke bare å stå for forberedelsene til å ta imot Messias. Jødefolket skulle også ha fulgt ham og hjulpet ham til å oppfylle hans vilje etter at han var kommet. På samme måte er oppgaven til vår tids kristendom ikke bare å forberede et globalt fundament for Det annet komme, men også å tjene Herren, slik at han kan oppfylle sin oppgave når han kommer.
Guds rike på Jorden, som vil bli opprettet av Herren av Det annet komme, vil ikke være et ugjennomførlig, utopisk rike. Det kan ikke etableres basert på mirakler, men bare ved at mennesket oppfyller sitt ansvar ved å løse forskjellige konkrete problemer i samsvar med Guds veiledning.
Det er ikke lett å bli frelst hvis man ikke responderer på Guds arbeid. Det er likevel Guds ønske at hele menneskeheten skal bli frelst, ettersom han er en rettferdig kjærlighetens Gud. Guds ideal med skapelsen dreier seg om mye mer enn individuell fullkommenhet. Derfor er heller ikke Guds frelsesarbeid begrenset til individuell frelse. Av den grunn vil ikke Det annet komme, som skjer for fullstendig å gjenoppreise Guds ideal, være bundet (begrenset) av noe spesielt kristent trossamfunn. Herren av Det annet komme vil i stedet heve seg over samtlige trossamfunn. Han kommer selvsagt til å arbeide for å opprette en forent verden under Gud, som bryter alle grenser mellom folk, nasjoner og raser.
1.5. Betydningen av "skyene"
Om Det annet komme blir realisert gjennom en fødsel her på Jorden, hva er så betydningen av skriftstedet som sier at Messias kommer "på skyene"? Ifølge Åp 15,15 symboliserer vann falne, syndige mennesker. Hva menes så med skyer? Skyer er fordampet vann. Uansett hvor skittent vann måtte være, blir det rent når det fordamper og blir til skyer. Skyer symboliserer derfor falne mennesker som er gjenfødt og blitt troende. At Messias kommer på skyene, betyr at han vil komme igjen blant de som Gud forbereder, og som hører Gud til, de troende.
Hvorfor sa da Jesus at han ville komme tilbake "på skyene"? For det første var det for å forhindre at folk ble forvirret av antikrister. Før tiden for Det annet komme er inne, er det bedre å la folk tro at han kommer på skyene. Om det klart og tydelig var blitt sagt at Herren av Det annet komme vil bli født på Jorden, som et fysisk menneske, ville all forvirringen som ville oppstå på grunn av antikrister, ikke la seg forhindre. Når tiden er inne, kommer Gud definitivt til å vise oss hvordan Messias kommer (Amos 3,7).
For det andre var det for å oppmuntre de forventningsfulle disiplene i deres trosliv, slik at de ville kunne gå den vanskelige veien som lå foran dem. Det er ikke rent få eksempler på ting Jesus sa om Det annet komme som ikke ser ut til å stemme. Åp 22,20 lærer: "Ja, jeg kommer snart". I Matt 10,23 sier Jesus: "Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer". I Matt 16,28 sa han: "Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike". I Joh 21,20-23 snakket han også som om han ville komme tilbake mens Johannes levde. I alle disse bibelsitatene understreket Jesus at Det annet komme ville skje snart (i forhold til hans tid). Likevel skjedde det ikke. Hvorfor uttrykte Jesus seg da slik han gjorde, som om gjenkomsten snart ville finne sted?
Jesus forutså forfølgelsen i Romerriket. Derfor var han nødt til å undervise sine disipler slik at de fikk mot og ikke mistet håpet. På den måten ville kristendommen kunne overleve den forferdelige forfølgelsen og raskt forberede et globalt fundament for Det annet komme. De første kristne var derfor entusiastiske og fylt med et brennende ønske om å se Det annet komme. De understreket nemlig at Jesu gjenkomst var nær forestående, og at han ville komme fra himmelen på skyene med Guds makt og herlighet. Takket være en slik tro hadde de kraft til å stå imot undertrykkelsen og lidelsene under Romerrikets herskere. Dermed kunne de første kristne kirker bli etablert.
2. NÅR KOMMER MESSIAS TILBAKE?
Når kommer så Herren tilbake? I Matt 24,36 sa Jesus: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen". Han antydet dermed at det var nytteløst å spekulere over tidspunktet for Det annet komme.
Samme skriftsted sier likevel at Faderen vet. Amos 3,7 sier, "For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere profetene". Vi kan altså forstå at Gud definitivt vil sende profeter som han kommer til å åpenbare alle hemmeligheter om Herrens annet komme gjennom.
La oss se om vi finner eksempler på dette i det gjenoppreisningsarbeidet Gud har utført opp gjennom historien. Gud varslet Noah om syndfloden og Lot om at han ville ødelegge Sodoma og Gomorra. Gud åpenbarte tiden for Messias' fødsel ved Det første komme til døperen Johannes' familie (Luk 1,41-45), til de tre vise menn fra Østen (Matt 2,1-12), til Simeon (Luk 2,26-32), til sauegjeterne på marken (Luk 2,8-15), til Anna (Luk 2,38), til Josef (Matt 1,20-22) og andre. Selv om vi tar for oss hele gjenoppreisningshistorien, kan det umulig finnes noe viktigere tidspunkt for Gud enn nettopp Messias' komme. Hvordan kan Gud unnlate å la oss få vite når hans sønn igjen kommer til Jorden for å oppfylle skapelsens hensikt, som aldri ble realisert?
På den annen side sa Jesus at han ville komme som en tyv (Åp 3,3). Men han sa også at han ikke ville komme som en tyv for dem som befinner seg i lyset (1. Tess 5,4-6). Derfor er det klart at Gud vil si fra på forhånd til de troende som alltid ber, "holder seg våkne" og "er i lyset", slik at de kan forberede seg for dagen for Det annet komme (Luk 21,34-35).
Ettersom Guds gjenoppreisningsarbeid blir fullført gjennom Messias, er han den mest verdifulle substansielle frukten av hele gjenoppreisningshistorien som Gud har utført. Det forberedte fundamentet for denne dyrebare Messias ble dannet av jødedommen og jødefolket, som begynte med Jakobs familie. Som vi allerede har forklart, trodde imidlertid ikke jødefolket på Messias. Derfor skapte Gud et "Israel nummer to", den kristne verden, bestående av folk fra mange raser, og som tror på Jesus.
Av den grunn må sporene etter Guds gjenoppreisningsarbeid, som vi finner i Israels historie, også finnes i den kristne verdens historie, i "det andre Israel", som på det globale plan erstattet det første Israel, som gikk tapt. Det første Israels historie, som begynte med Jakob, og den kristne verden, "det andre Israels" historie, som begynte med Jesus, må begge gå gjennom akkurat samme prosess for å forberede et fundament for å oppfylle sin egentlige hensikt, som er å ta imot Messias.
Israels historie og den kristne verdens historie skiller seg fra hverandre på flere måter. De utspant seg i forskjellige tidsaldre og er karakterisert av forskjellige begivenheter, forskjellig geografisk område og kulturell bakgrunn. Likevel er det første Israels historie og den kristne verdens historie begge den sentrale historie i det arbeidet Gud utfører for å realisere sin gjenoppreisningsplan. De er som to etapper i et stafettløp. Den underliggende hensikt med det første og "det andre Israels" historie var den samme. Begge skulle nemlig, basert på Guds gjenoppreisningsprinsipper, forberede et komplett fundament for Messias, den substansielle frukten av Guds gjenoppreisningsarbeid. Med utgangspunkt i den sammenligning vi har foretatt av det første og "det andre Israels" historie i lys av Guds gjenoppreisningsarbeid, la oss nå se om vi kan finne ut tidspunktet for Det annet komme.
Det første Israels historie, fra Jakob til Jesu fødsel, utviklet seg gjennom seks delperioder: perioden med slavearbeid i Egypt, dommernes tidsalder, det forente kongerikes tidsalder, det delte kongerikes (nordrikets og sørrikets) tidsalder, perioden med jødefolkets babylonske fangenskap og hjemkomst samt forberedelsesperioden for Messias' komme. Disse seks delperiodene utgjør en tidsalder på 1930 år, da Gud ønsket å fullføre sitt gjenoppreisningsarbeid. Da det første Israel imidlertid ikke greide å oppfylle sitt ansvar ved å tro på Messias, hadde Gud ikke noe annet valg enn å forlenge arbeidet for å realisere sin gjenoppreisningsplan. Derfor gikk den kristne verdens historie, fra Jesus til tiden for Det annet komme, også gjennom seks delperioder: perioden med forfølgelse i Romerriket, perioden med de kristne kirker under det patriarkalske styre, det kristne rikes tidsalder, det delte kristne rikes (østfrankerrikets og vestfrankerrikets) tidsalder, perioden med pavens eksil og tilbakekomst samt forberedelsesperioden for Messias' annet komme. Disse seks delperiodene utgjør også en periode på totalt 1930 år, da Gud arbeidet for at hans gjenoppreisningsarbeid skulle kunne bli fullført.
Året 1930 er ikke noe tidspunkt som vi må vente på i håp og forventning. Det har allerede inntruffet. Hvorfor har vi da ikke vært vitne til begivenheter her på Jorden som dommedag og Det annet komme i herlighet? Om Det annet komme blir realisert ved et komme på skyene, da skulle Herrens herlighet allerede ha vist seg med strålende lys. Som nevnt ovenfor vil Messias ikke komme tilbake fra himmelen på skyer i bokstavelig forstand. Som forklart vil Herren av Det annet komme bli født her på Jorden, som et fysisk menneske.
Er da 1930 det året da Messias ble født? Det er umulig å fastslå det nøyaktige tidspunktet. Opp gjennom hele gjenoppreisningshistorien ser vi nemlig ofte en forskjell på opp til ti år den ene eller den andre veien. Perioden med forfølgelse i Romerriket skulle f eks ha vært 400 år lang, men varte i virkeligheten bare 392 år. Forberedelsesperioden for Messias' annet komme begynte i 1517, året som representerer begynnelsen på den religiøse reformasjonen, og sluttet 400 år senere. Dermed burde Det annet komme ha funnet sted i 1917.
Slik kan vi forstå at Messias må ha blitt født en gang mellom 1917 og 1930.
Da Jesus kom for 2000 år siden, utropte han seg ikke straks som Messias for så å begynne arbeidet med å "skille sauene fra geitene" (Matt 25,32). Det var nødvendig med en stille personlig forberedelsesperiode før Jesus kunne begynne sitt offentlige virke for å oppfylle hensikten med Messias' komme. På samme måte må Herren av Det annet komme også nødvendigvis bruke tid til å forberede seg etter sin fødsel. Ved å studere Guds gjenoppreisningsarbeid kan vi forstå at vår tid er en periode for å forberede et grunnlag slik at Herren av Det annet komme skal kunne stå fram i all offentlighet. Vi kaller tiden for Det annet komme historiens "siste dager". Det ble allerede forklart i 3. kapittel, Menneskehetens histories "siste dager", at vår tid er de "siste dager" som Det nye testamente forutsier. Derfor kan vi si at vår tid nettopp er den tid da Messias vil stå fram.
3. HVOR KOMMER MESSIAS TILBAKE?
Hvis Messias igjen skal fødes her på Jorden, som et fysisk menneske, må Gud allerede ha bestemt et sted for fødselen og utvalgt et folk som Messias vil bli født blant. Hvilket folk er så dette utvalgte folket?
3.1. Vil Messias' annet komme finne sted blant jødefolket?
Messias kom til jødefolket for to tusen år siden, men vil han også komme igjen blant dem? I Matt 21,33-43 sier Jesus rett ut at Det annet komme ikke vil skje i Israel. Jesus forklarer i denne lignelsen om en vingård, dens eier og forpaktere samt eierens sønn og tjenere at Guds sønn ikke vil komme tilbake til det folket som drepte ham. Det utvalgte folk greide ikke å utføre den oppgaven som var gitt det. Derfor ble oppgaven tatt fra det og gitt til et annet folk, som vil produsere frukter som Herren av Det annet komme kan høste. I denne lignelsen representerer eieren av vingården Gud. Vingården er et uttrykk for selve hensikten med Guds frelsesarbeid, dvs det arbeidet som gjenstår for at Guds skapelsesideal skal bli fullstendig realisert. Vindyrkerne (forpakterne) er det utvalgte jødefolket; tjenerne er Guds profeter; eierens sønn er Jesus, og folket som produserer frukter for Herren av Det annet komme, er fra et land som vil ta imot ham.
Hvordan skal vi da tolke bibelversene som omtaler Det annet komme blant de tolv stammene i Israels folk? Åp 7,4 sier at på tiden for Det annet komme skal et segl bli satt på pannen til 144 000 fra Israels tolv stammer. I hvilken betydning blir navnet Israel brukt i denne sammenheng?
Israel var opprinnelig et navn som Jakob fikk da han på grunn av sin tro beseiret engelen ved Jabboks vadested (1 Mos 32,28). Det betyr "han som har kjempet med Gud". Navnet Israel i ovennevnte skriftsted i Johannes' åpenbaring henviser til dem som har arvet Jakobs tro, det folket som har seiret på grunn av sin tro, og ikke nødvendigvis Jakobs direkte arvelinje. Dette kommer klart fram i døperen Johannes' ord i Matt 3,9: "Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene!" Dette gjentas hos Paulus som i Rom 9,6 sier: "For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel".
Brukt med en slik betydning, hvem kan da navnet Israel brukes om etter Jesu korsfestelse? Det ble brukt om de hengivne kristne som trodde på Jesus. Vi leser i Rom 11,11: "Nei, ved at de falt [jødene] kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem". Det fremgår tydelig av dette skriftstedet at jødefolket ikke lenger hadde den sentrale rolle i gjenoppreisningsplanen som Gud arbeidet for å realisere.
3.2. Et land i det fjerne Østen
Hvis Herren av Det annet komme ikke kommer blant Abrahams etterkommere, men blant de troende kristne som har arvet Abrahams tro, hvilket land vil da Herren komme til?
En disippel spurte Jesus hvor Messias ville komme tilbake. Jesus nevnte ikke noe konkret sted, men svarte på en symbolsk måte: "Der hvor åtselet er, vil gribbene samles" (Luk 17,37). Åp 7,2-4 sier imidlertid at en engel vil stige fram fra øst [2] , dvs et land i Østen. Han vil sette et segl på pannen til 144000 tjenere som Gud har utvalgt. Hvilket land i Østen dreier dette seg om?
La det straks være sagt at dette landet i Østen er Korea. Når en bonde flytter et tre, graver han opp jorden og vanner den for å forberede for treet. Hvordan kan da Gud, som sender Messias, den substansielle frukten av menneskehetens historie, sende ham uten noen forberedelse? La oss se nærmere på det fundamentet Gud har opprettet i Korea for at Herren av Det annet komme skal bli mottatt der.
3.2.1. Et land som er blitt et objekt for Guds hjerte
For det første, hvis vi tar utgangspunkt i at det landet Herren av Det annet komme kommer til, må være et objekt for Guds hjerte, ser vi at Korea er et land forberedt av Gud. Helt siden syndefallet og fram til i dag har Gud hatt et hjerte fyllt med han [3] . Vanligvis beskriver vi Gud som herlighetens Gud, som står høyt over oss. Men det er fordi vi ikke kjenner Guds hjerte. På grunn av at Adam og Eva, Guds barn, falt, har Guds foreldrehjerte vært tynget ned av sorg, som hos foreldre som har mistet sine barn. Han har vandret gjennom den syndefulle, onde verden for å frelse dem, men visste knapt hva han skulle gjøre da de begikk forferdelige, umenneskelige forbrytelser.
Det menneske, den familie eller det folk som kjemper mot Satan i Guds sted her på Jorden, kan derfor umulig unngå en vei med tårer og lidelse. Hvordan skulle trofaste sønner og døtre, som selv føler det han [4] som deres foreldres hjerter er fylt med, kunne leve et lettsindig liv?
Ettersom Messias er den som "bærer på" Guds hjerte, som er fyllt med han, og han kommer for å tjene Gud og befri ham fra hans sorg, kan han ikke komme til et folk som er tilfreds med livet og lever i materiell overflod. Det folk som skal ta imot Messias, må ha et dypt forhold til Guds hjerte. Det må med andre ord gå en lidelsens vei og oppleve samme sorgfylte, triste situasjon som Gud, for at det skal bli hans trofaste og pliktoppfyllende sønner og døtre, som arver hans hjerte.
Det første Israel gikk en slik vei. "Det andre Israel" gikk likeledes en lidelsens vei. På samme måte må også "det tredje Israel" nødvendigvis gå en vei full av lidelse og prøvelser. Korea har opplevd en trist historie, men nådde likevel toppen hva lidelse angår i sin nyere historie. Dette var den vei Korea måtte gå som "det tredje Israel". Selv mens landet gikk gjennom lidelse og elendighet, bevarte Korea en homogen arvelinje og utviklet trofast gode tradisjoner med respekt og lojalitet. Selv på høyden av sin nasjonale makt begynte Korea aldri noen krig mot andre nasjoner. Guds strategi har alltid vært å seire etter først å ha blitt angrepet. Dette er helt forskjellig fra Satans strategi, som er å gå til angrep først. Det koreanske folk har opprettholdt sin homogene slektslinje, sitt karakteristiske språk [5] , sin tradisjonelle nasjonale ånd og har beholdt integriteten i sin egen kultur trass i utallige invasjoner [6] i løpet av en nesten 5000 år lang historie. I menneskehetens historie er det vanskelig å finne et slikt eksempel. Selv gjennom en slik sorgfylt historie har det koreanske folk vist en dyp respekt for rettferdighet og fred. Det er blitt oppdratt til å være Guds objekt.
3.2.2. Folkets religiøse holdning
Det er også av spesiell betydning at mange religioner bærer frukt i Korea. Det koreanske folk har en meget dyp og rik religiøs holdning. Korea gikk gjennom en sjamanistisk periode, da man tilba naturånder. Sentralt i folkekulturen sto en lære som la stor vekt på å tilbe og vise en dyp respekt for himmelen [7] . Deretter ble først konfucianismen [8] og så buddhismen [9] introdusert. Begge disse verdensreligionene opplevde en forbausende rask vekst. Samtidig fikk de folkekulturen til å blomstre. For over to hundre år siden ble kristendommen [10] introdusert til dette "eremitt-landet" [11] i Østen, som lenge lå skjult for omverdenen. Likevel er Korea nå blitt et land som står i fremste rekke blant verdens kristne nasjoner hva tro angår. På denne måten har de forskjellige verdensreligioner produsert en skjønn frukt i folkekulturen i dette lille landet. Spesielt kan vi i dag se denne frukten i folkelynnet. Religion er på en harmonisk måte blitt en del av folks hverdagsliv. Det er ikke lett å finne et slikt land, uansett hvor i verden vi leter.
Herren av Det annet komme kommer ikke bare for å frelse de kristne. Selvsagt, hvis vi tar utgangspunkt i Guds historiske gjenoppreisningsarbeid, blir kristendommen den sentrale religion. Likevel ser vi at de ledende verdensreligionene alle er blitt opprettet med viktige roller i Guds frelsesarbeid for å gjenoppreise sine respektive deler av verden, sine karakteristiske omgivelser og tidsepoker. Derfor må Herren av Det annet komme, som må realisere hensikten med den siste fasen av Guds gjenoppreisningsarbeid, også oppfylle hensikten med alle de ledende religioner. Fra et slikt synspunkt blir et folk som har tilegnet seg de beste egenskapene ved de forskjellige verdensreligionene, et godt fundament for å motta Herren av Det annet komme.
3.2.3. Et land som er blitt både Guds og Satans frontlinje
Det landet som Herren av Det annet komme kommer til, må være både Guds og Satans frontlinje. Med utgangspunkt i Guds advarsel til de første to mennesker at "den dagen dere spiser av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, skal dere dø", kan vi forstå at da de falt, fra det punktet, begynte Satans verden å utskille seg fra Guds verden. Fra dette ene punktet skilte dermed også liv og død, samt det gode og det onde, lag.
Herren av Det annet komme må komme til et sted som er et eksempel på dette punktet der liv og død, samt det gode og det onde, nå kolliderer med hverandre, etter at de skilte lag på grunn av syndefallet. Der må han ikke bare få bukt med alle problemer som er forbundet med gjenoppreisningshistorien, men også den virkelige verdens konkrete problemer.
Vi kan oppsummere Guds arbeid opp gjennom historien for å gjenoppreise Satans verden til å bli Guds verden, som et gjenoppreisningsarbeid basert på en kain-abel-atskillelse. Splittelsen mellom den kommunistiske verden og den demokratiske er resultatet av splittelsen mellom en global "Kain" og en global "Abel", som må finne sted før gjenoppreisningsplanen basert på Herren av Det annet komme kan realiseres. Denne splittelsen er med andre ord en nåtidens demonstrasjon, eller et resultat, av Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien. Det stedet som Herren av Det annet komme kommer til, er også et sted der to makter, den demokratiske verden og den kommunistiske, konfronterer hverandre. Stedet er dessuten frontlinjen som Gud elsker mest, og samtidig frontlinjen som Satan hater mest. Denne "konfrontasjonslinjen" er intet annet enn demarkasjonslinjen langs den 38. breddegrad [12] i Korea.
Dannelsen av denne skillelinjen langs Koreas 38. breddegrad er noe som har med Guds gjenoppreisningsarbeid å gjøre. Denne linjen er derfor hovedfrontlinjen mellom den demokratiske og den kommunistiske verden. Samtidig er den også Guds og Satans viktigste frontlinje. Folket i det landet som Herren av Det annet komme kommer til, representerer det endelige nødvendige offer for å fremme Guds gjenoppreisningsarbeid. Fordi det er et offer, måtte det koreanske folk bli delt. Koreakrigen (1950-53) [13] , som brøt ut langs den 38. breddegrad, som en følge av landets deling, var ikke simpelthen bare en borgerkrig, utkjempet blant ett folk av samme blod, men en konfrontasjon mellom to leire, den demokratiske og den kommunistiske, samt mellom Gud og Satan. Da flere land (16) [14] mobiliserte og deltok i krigen, selv om de ikke hadde noen egeninteresse knyttet til krigen, var dette noe som var i samsvar med Guds vilje, og som hjalp Guds gjenoppreisningsarbeid.
3.2.4. Et land der folket har opprettet et fundament for gjenoppreisning gjennom godtgjørelse
Landet som Herren av Det annet komme kommer til, må være et land der folket har opprettet et fundament for gjenoppreisning gjennom godtgjørelse. For å bli et land som kan ta imot Herren av Det annet komme, måtte det koreanske folk, på samme måte som det første og "det andre Israel", opprette et fundament for atskillelse fra Satan. Israelittene måtte i sin tid opprette en betingelse som representerte atskillelse fra Satan, ved å gå gjennom fire hundre år med slavearbeid i den satanske verden, representert ved Egypt. "Det andre Israel" måtte i sin tid etablere en betingelse som representerte atskillelse fra Satan, ved å gå gjennom en fire hundre år lang forfølgelsesperiode i den satanske verden, representert ved Romerriket.
På samme måte måtte Korea, "det tredje Israel", gå gjennom lidelse påført av et land på Satans side for å kunne atskilles fra Satan. Dette var de førti årene Korea ble en vasallstat i det japanske imperiet, da det koreanske folk opplevde en forferdelig forfølgelse. Dette var perioden fra 1905, da Korea, basert på Eulsa-protektorat-avtalen [15] , ble tvunget til å overgi sine diplomatiske rettigheter til Japan, og helt fram til Koreas frigjøring i 1945 [16] .
I denne peroden fratok Japan det koreanske folk fullstendig dets frihet. Et stort antall koreanere ble fengslet, drept eller led på andre måter under et tyrannisk styre. Særlig fra 1910, da Japan annekterte Korea, var forfølgelsen av de kristne, som utgjorde kjernen i den koreanske uavhengighetsbevegelsen [17] , uten sidestykke i sin grusomhet. Mens kristne over hele verden var velsignet med frihet, noe som var helt i overensstemmelse med Guds verdensomspennende gjenoppreisningsarbeid, gikk det koreanske folk, særlig de kristne, gjennom prøvelser og lidelser [18] . Dette var en godtgjørelsesbetingelse som folket opprettet, slik at det kunne bli "det tredje Israel".
3.2.5. Et land der det finnes profetier om Det annet komme
Dette landet må ha profetier om Det annet komme. Hvorfor skulle Gud holde seg taus når han sender sin elskede sønn? Det er bare rett og rimelig at han vil åpenbare det til alle dem på Jorden som er åndelig forberedt, og la dem få vite det glade budskap, slik at de heller forbereder seg for mye enn for lite. Jødefolket innordnet seg etter det profetene sa, og trodde at Messias ville komme som en konge i fremtiden for å gi dem frelse. De kristne arvet den samme troen. Det koreanske folk har ventet på en rettferdig konge. Basert på Cheong-gam-nok-profetien [19] har ideen om Messias eksistert i Korea fra begynnelsen av Choson-rikets periode (1392-1910) [20] og fram til våre dager. Det er enestående at det koreanske folk, i et fjernt Østens land, har hatt sin egen lære om Messias fra en tid da det ikke engang direkte kunne høste fordelene av Guds frelsesarbeid gjennom Jesus. Når det gjelder læren i Johannes' åpenbaring om at Messias vil komme til et land i Østen [21] , har mange ledere av kristne spiritualist-kirker, og andre troende, mottatt klare og presise åpenbaringer om at Det annet komme vil finne sted i Korea. Det finnes mange vitnesbyrd fra mediumer om en verdensomspennende vekkelse i forbindelse med Det annet komme i Korea. Det er dessuten blitt ganske vanlig at asketiske munker fra forskjellige religioner mottar åpenbaringer om at Korea vil bli sentrum for menneskehetens frelse.
3.2.6. Utviklingsmønstret som viser hvordan sivilisasjonens sentrum har flyttet seg
Hvis vi tar utgangspunkt i utviklingmønstret som viser hvordan sivilisasjonens sentrum har flyttet seg, forstår vi at Det annet komme må skje i Korea. Guds gjenoppreisningsarbeid har i første rekke fokusert på å gjenoppreise mennesket og deretter de rette omgivelser for Guds rike. For å gjenoppreise omgivelsene i Guds rike, arbeider Gud for å få sivilisasjonen til å utvikle seg generelt. Hensikten med dette aspektet ved Guds gjenoppreisningsarbeid er å opprette den høyeste sivilisasjon med ideelle samfunn. Når Herren av Det annet komme til slutt kommer, vil han inneha den sentrale rolle for opprettelsen av slike samfunn.
La oss nå se på hvordan sivilisasjonens sentrum har flyttet seg i samsvar med utviklingen innen religion, det sentrale aspektet ved Guds gjenoppreisningsarbeid.
I oldtiden utviklet det seg kontinentale sivilisasjoner med Mesopotamia og Egypt som de sentrale land. Sentrum flyttet seg imidlertid, og de sentrale sivilisasjoner ble Hellas, Italia og den iberiske halvøy, der det oppsto halvøy-sivilisasjoner. Så utviklet det seg en øy-sivilisasjon med England som sentrum. Derfra flyttet sentrum seg igjen tilbake til et kontinent. USA, en kontinental sivilisasjon, fikk den sentrale rolle. På samme måte som på Jesu tid, ser vi nå, i tiden for Det annet komme, en utvikling der en halvøy-sivilisasjon begynner å spille en sentral rolle.
Fra en annen synsvinkel oppsto oldtidens kontinentale sivilisasjoner ved elver. Således utviklet det seg elve-sivilisasjoner ved Eufrates, Tigris og Nilen. Deretter flyttet sentrum seg til Hellas og Roma, og sivilisasjoner oppsto rundt Middelhavet. Disse Middelhavs-sivilisasjonenene måtte så vike plass for en Atlanterhavs-sivilisasjon, som begynte i England, og der Europa og Amerika sto i sentrum. Nå kan vi se en utvikling som vil resultere i en Stillehavs-sivilisasjon.
Som vi kan se fra sivilisasjonenes historie, holder sentrum på å flytte seg igjen, denne gang til Korea. Korea er sentrum for den historiske utvikling rundt Det annet komme og stedet der en halvøy-sivilisasjon slutter seg til Stillehavs-sivilisasjonen.
Herren av Det annet komme kommer for hele menneskeheten og for å oppfylle Guds vilje overalt i verden. Fruktene som denne halvøy-sivilisasjonen og Stillehavs-sivilisasjonen produserer i samarbeid med Herren av Det annet komme, kommer ikke til å forbli innen en viss region, men eksisterer for å opprette en verdensomspennende kulturell sfære under én Gud. Herren av Det annet komme vil få en enestående harmoni til å utvikle seg mellom Østens og Vestens sivilisasjoner. Samtidig vil det problematiske forholdet mellom religion og vitenskap bli overvunnet. Sivilisasjoner der det åndelige står i sentrum, vil harmoniseres med sivilisasjoner som legger vekt på den materielle utvikling. Alt dette vil bidra til å skape en sivilisasjon som bygger på en ideologi basert på Guds prinsipper.
Den koreanske halvøy var lenge en bortgjemt del av Østen, men etter hvert som Vestens sivilisasjon spredte seg mer og mer, kom den endelig også til Korea.
Gud oppdro det koreanske folk gjennom dets 5 000 år lange historie, slik at det utviklet en dyp tro og et dypt hjerte. På det grunnlaget mottok koreanerne kristendommen. Slik fikk Gud dem til å forberede seg gjennom historien for Det annet komme. I dag er Korea blitt et land som har produsert en kristendom som er et eksempel for hele verden. Selv om Korea er et lite land, har det spilt en viktig rolle i den moderne historie, som om det var selve kjernen i (en mikroversjon av) de internasjonale politiske forhold [22] . Gud har forberedt Korea til å bli selve frukten som den nye Stillehavs-sivilisasjonen og halvøy-sivilisasjonen produserer, samt en modell for harmoni mellom Østens og Vestens sivilisasjoner.
4. | JESU TID OG VÅR TID I LYS AV PARALLELLITET MELLOM HISTORISKE EPOKER |
Hvis vi tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsarbeid, er Jesu tid og tiden for Det annet komme parallelle tidsaldre. Guds globale gjenoppreisningsarbeid i forbindelse med Det annet komme, og der kristendommen innehar den sentrale rolle, foregår under lignende forhold som på Jesu tid.
For det første, hvis vi tar utgangspunkt i den sentrale nasjon i Guds gjenoppreisningsarbeid, hadde Jesus, basert på jødedommen, den sentrale rolle overfor jødefolket. Jødefolket hadde den sentrale oppgave overfor Romerriket, som igjen sto i en sentral posisjon overfor resten av verden. På samme måte er kristendommen den sentrale religion i tiden for Det annet komme. Hvis Korea av i dag tilsvarer Israel, hvilket av vår tids land tilsvarer da Romerriket? Det er USA, et land Gud har forberedt for å oppfylle hensikten med Det annet komme, og som har utviklet seg til å bli den ledende nasjon i verden, basert på to hundre år med kristendom. Derfor ligner forholdet mellom våre dagers USA og Korea sterkt på forholdet mellom Romerriket og Palestina på Jesu tid.
For det andre, hvis vi sammenligner kristendommen i dag med jødedommen for to tusen år siden, ser vi at sistnevnte benyttet seg av sin makt og autoritet. Det var også mye korrupsjon blant prestene. De hadde mistet den tradisjonelle fromhet og respekt (ærefrykt) for Gud, som de hadde arvet fra Abraham, Jakob og Moses. Deres forhold til Gud var preget av formaliteter. Jesus kritiserte dem gjentatte ganger for deres tro på grunn av dens indre tomhet (Matt 23,1-39). Hvis vi går litt under overflaten på vår tids kristendom, ser vi at også den lider av en indre tomhet og er blitt preget av formaliteter.
Når vi tenker på den indre glød og dype tro de første kristne kirker var fylt med, ser vi at nåtidens kirker er blitt altfor formelle og har utviklet seg langt bort fra sin opprinnelige hensikt. Mange kaller seg troende, men måten de lever på, er langt fra det Jesus lærte. Jesus anstrengte seg virkelig for å reformere datidens korrupte jødedom. På samme måte må Herren av Det annet komme radikalt reformere kristendommen og utvikle en sann kirke, som tjener Gud. Han må trene troende til å praktisere det Jesus lærte, og til å leve slik Gud vil vi skal leve. De forskjellige grupper innen jødedommen på Jesu tid presenterte en fin ytre fasade, men forsto aldri hvilken verdi Jesus hadde. I tillegg forfulgte de Jesus og tok avstand fra det han lærte og de reformene Gud ville han skulle gjennomføre. På samme måte vil Herren av Det annet komme bli forfulgt. Reformene basert på hans nye lære vil møte motstand fra troende som ikke praktiserer sin tro, samt kristne grupper som benytter seg av sin autoritet, sine seremonier og ritualer.
På Jesu tid ble ikke det Messias lærte først mottatt av lederne i den religiøse verden. Tvert imot var de første kristne samvittighetsfulle mennesker fra andre land eller uskyldige og ydmyke mennesker fra de lavere klasser, som tørstet etter åndelig næring, og som godt visste at de var syndere. På samme måte vil den nye læren til Herren av Det annet komme ikke først bli mottatt av lederne i den kristne verden. Tvert imot vil de første som støtter ham, bli ikke-kristne eller vanlige mennesker som tørster etter åndelig føde, og som må anstrenge seg for å godta (tro på) alt det han lærer. Nettopp dette er grunnen til at Jesus uttrykte sin sorg over at de ikke kom som på forhånd hadde mottatt invitasjoner til å være gjester ved festmåltidet han hadde forberedt. I stedet ble alle de invitert som tjenerne traff ute på veiene (Matt 22,8-10).
De som var født på Jesu tid, var mennesker med stor betydning for Guds gjenoppreisningsarbeid, ettersom de skulle tjene og støtte Messias og hjelpe ham med å realisere hans plan. De var derfor ikke vanlige mennesker, men hadde det historiske ansvaret å leve i den viktigste tiden i gjenoppreisningshistorien. På samme måte må i dag hele menneskeheten, og spesielt de kristne, støtte og tjene Herren av Det annet komme og ta på seg ansvaret for å etablere en verden med en kultur basert på Guds skapelsesideal. Vi lever i en tid som det aldri har vært maken til siden begynnelsen av menneskets historie. Herren av Det annet komme må proklamere hvordan Guds vilje skal realiseres her på Jorden og lære oss hvordan vi kan gjøre det. Alle de som finner fram til Herren av Det annet komme, og som tror på, tjener og støtter ham og lever i samsvar med Guds vilje slik den blir åpenbart gjennom ham, er sanne troende.
Det står skrevet i Bibelen at hele Jerusalem ble urolig da de hørte at Messias var født (Matt 2,3) [23] , men ikke én av innbyggerne fant fram til Jesusbarnet og tjente, støttet og beskyttet Jesus mens han levde her på Jorden. La oss på en ydmyk måte lytte til hva vårt opprinnelige sinn sier, og leve i samsvar med det. La oss sette i gang og lete etter stedet der Det annet komme blir proklamert. La oss med et rolig og fredfylt sinn konsentrere oss om å oppfatte det glade budskap, som vi har håpet å få høre, slik at vi får oppleve den nye tidsalderen. La oss bli mennesker som spiller ledende roller i arbeidet med å opprette en ny himmel og en ny Jord, med fast tro på Gud, og ved å leve i samsvar med hans vilje.
