2. PERIODEN MED KONFLIKT MELLOM RELIGION OG TENKNING
3. MODNINGSPERIODEN FOR POLITISK STRUKTUR, ØKONOMI OG TENKNING
4. VERDENSKRIGENE
Dette kapitlet dekker perioden fra renessansen fram til våre dager. Det tar først og fremst for seg forberedelsesperioden for Messias' annet komme, dvs de fire hundre årene fra den religiøse reformasjonen til slutten av første verdenskrig. Denne forberedelsesperioden deles i tre delperioder: reformasjonstiden, fra 1517 til 1648; tiden med konflikt mellom religion og filosofi, fra 1648 til 1789; samt modningsperioden for politisk struktur, økonomi og tenkning, fra 1789 til 1918. Vi skal også se på den betydning det 20. århundres verdenskriger hadde for Guds gjenoppreisningsarbeid.
1. REFORMASJONSTIDEN
Reformasjonstiden er den 130 år lange perioden fra Luthers krav om religiøse reformer i 1517 fram til fredstraktaten i Westfalen i 1648, som markerte slutten på krigen mellom katolikker og protestanter.
Etter perioden med forfølgelse i Romerriket hadde paven og den katolske kirkes ledere hovedansvaret for å forberede fundamentet for Messias. Derfor velsignet Gud dem med en posisjon og autoritet som ga dem enorm innflytelse over nasjoner og samfunn. Men i middelalderen hindret deres korrupsjon og overdrevne innblanding i de troendes liv opprettelsen av fundamentet for Messias. Når kirken i tillegg misbrukte sin makt i det strenge middelalderske feudale klassesamfunnet, hindret dette mennesket i å gjenvinne den opprinnelige natur som det var skapt med.
Den bevegelsen som til slutt brøt ned de middelalderske sosiale forhold og det korrupte religiøse systemet, utviklet seg i samsvar med hva menneskets opprinnelige sinn lengtet og strebet etter, både på det ytre og på det indre plan. Det var altså både indre og ytre aspekter ved denne streben.
Således søkte mennesket å tilfredsstille sin indre lengsel gjennom tro, ære, pliktoppfyllelse, et fromt liv og et forhold til Gud. Dets ytre lengsel gjorde at mennesket søkte å utvikle sine kunnskaper (gjennom vitenskap), sin tenkeevne og sine rettigheter.
Først oppsto en kain-type bevegelse, som søkte å gjenopplive gresk tenkning. Deretter kom en abel-type bevegelse for å vende tilbake til hebraisk tenkning. Bevegelsen for å gjenopplive gresk tenkning ble kjent som renessansen. Den la vekt på humanistiske verdier som naturens skjønnhet, individets frihet og det jordiske livs verdi. Bevegelsen for å reintrodusere hebraisk tenkning kom til uttrykk gjennom reformasjonen. Ved å vende tilbake til Gud og Bibelens egne ord søkte denne bevegelsen å finne tilbake til den ånd de første kristne hadde.
1.1. Renessansen
Etter hvert som det kunne høste fordelene av utviklingen innen Guds gjenoppreisningsarbeid, kunne mennesket også begynne å gjenvinne sin opprinnelige natur. På det ytre plan førte menneskets søken etter sin opprinnelige natur i middelalderen til renessansen.
Ifølge Skapelsens prinsipper ble mennesket skapt til å bli fullkomment bare hvis det av sin egen frie vilje oppfyller sitt eget ansvar. Derfor førte dets opprinnelige natur til at mennesket begynte å strebe etter frihet. Et fullkomment menneskes opprinnelige natur vil dessuten få ham eller henne til å søke etter en personlighet som ikke er avhengig av andre. I middelalderen ble imidlertid menneskets opprinnelige natur utsatt for en forferdelig undertrykkelse på grunn av samfunnsforholdene i det feudale systemet. Heller enn å søke etter indre aspekter som hjerte og kjærlighet begynte derfor mennesket i stadig større utstrekning å søke etter aspekter som frihet, personlig uavhengighet og respekt for evnen til å tenke. Dette skjedde på grunn av den opprinnelige naturs behov på det ytre plan. Denne søken fikk vind i seilene da oldtidens greske klassikere ble brakt fra Midt-Østen etter korstogene [1] . Middelalderens mennesker oppdaget på denne måten at oldtidens greske ånd lignet på det som deres opprinnelige natur søkte på det ytre plan. Dermed ble Italia sentrum for en bevegelse for å gjenopplive gresk tenkning. Denne bevegelsen spredte seg raskt over hele Europa og ble etter hvert kjent som humanismen.
Renessansen begynte som en kulturell bevegelse som søkte å imitere antikkens greske ånd. Etter hvert spredte den seg imidlertid som en bevegelse som brakte reform ikke bare innen områder som politikk, økonomi og religion, men til hele samfunnet. På denne måten ble denne bevegelsen på det ytre plan den viktigste årsak til å fjerne middelalderens barrierer på en konkret måte. Samtidig ga den næring til fremveksten av det moderne samfunn.
Renessanse-bevegelsen hadde en kjerne av humanisme og representerte som sagt den opprinnelige menneskenaturs overfladiske søken på det ytre plan. Derfor kan renessansen synes å gå imot Guds fundamentale plan for å gjenoppreise menneskets ånd. Men for å gjenoppreise mennesket til fullstendig å bli et vesen som har den verdi som det opprinnelig ble skapt for å ha, er det først nødvendig med en fase der individet blir gjenoppreist til å følge det den opprinnelige menneskenaturen streber etter på det ytre plan. Etter hvert må imidlertid mennesket gjenoppreise alle aspekter som er nødvendige for at det skal gjenvinne sin opprinnelige verdi. De essensielle lengslene til menneskets opprinnelige natur, som gikk tapt gjennom syndefallet, må med andre ord realiseres. At mennesket oppnår individuell fullkommenhet ved å gjenoppreise sin ånd til å bli hva den opprinnelig skulle ha vært, betyr å gjenvinne den verdi som vi opprinnelig ble skapt for.
Renessansen ble derfor et springbrett som gjorde det mulig for Gud å utføre en religiøs reformasjon.
1.2. Reformasjonen
Den katolske kirkes verdslige interesser førte til dens åndelige forfall og at den utviklet seg i en retning som var helt forskjellig fra Guds gjenoppreisningsarbeid. På grunn av kirkens formelle ritualer og dens misbruk av sin autoritet var det mange som krevde en reformasjon. Disse kravene ble stadig sterkere, særlig etter at paven mistet sin ære og autoritet som en følge av korstogene, renessansen, "det babylonske fangenskapet" og skismaet innen den katolske kirke [2] . Middelalderens mennesker ble påvirket av humanismen til å gjøre motstand både mot kirkens normer og pavens styre, som begge begrenset menneskets frihet og rett til å bestemme over sitt eget liv.
På 1300-tallet oversatte John Wycliffe [3] , en professor i teologi ved universitetet i Oxford i England, Bibelen til engelsk. Han erklærte at mange av kirkens ritualer og normer ikke hadde noe grunnlag i de hellige skrifter. Wycliffe understreket at det ikke var paven og prestene som skulle bestemme hva folk skulle tro, men Bibelens egne ord. Etter ham kritiserte mange andre kirken [4] for å utnytte folket samt prestene for deres irreligiøse holdninger. Kravene om reformer førte imidlertid ikke fram, og kirken svarte i stedet med henrettelser.
I 1517 begynte pave Leo X [5] å selge avlatsbrev for å få midler til byggingen av Peterskirken i Roma. Reaksjonen på dette ble den gnisten som tente reformasjonen, som begynte med Martin Luther [6] , en professor i teologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland. Denne revolusjonære bevegelsen spredte seg raskt til Frankrike og Sveits med Jean Calvin [7] og Huldreich Zwingli [8] i sentrale roller.
Striden som reformasjonen og den protestantiske bevegelsen førte til, var ikke bare en religiøs konflikt. Den utviklet seg til en krig mellom land med forskjellige interesser knyttet til reformasjonen. Denne internasjonale konflikten kom til å vare i over 100 år. Fredstraktaten i Westfalen i 1648 markerte ikke bare slutten på trettiårskrigen [9] , som først og fremst var blitt utkjempet på tysk jord, men også en foreløpig slutt på striden mellom protestanter og katolikker. Slik seiret protestantismen hovedsakelig i Nord-Europa, som utviklet seg til et sterkt protestantisk område.
2. PERIODEN MED KONFLIKT MELLOM RELIGION OG TENKNING
Denne perioden er de omtrent 140 årene mellom fredstraktaten i Westfalen i 1648 og den franske revolusjon i 1789. På grunn av renessansen og den religiøse reformasjonen hadde det moderne mennesket for alvor begynt å gå aktivt inn for å oppfylle sin opprinnelige naturs behov (lengsler) både på det indre og det ytre plan. Nå da religionsfrihet og livssynsfrihet var et faktum, var det ikke til å unngå at det oppsto forskjellige retninger innen teologi og religiøs tro, samt filosofiske motsetninger.
Vi kan se hvordan gjenoppreisningshistorien består av to forskjellige utviklingsmønstre, en abel-type og en kain-type. I historiens "siste dager" blir det også slik. To separate verdener, to maktblokker, blir da dannet, en kain-type verden og en abel-type verden. Den kommunistiske leir, som er basert på ateisme, utgjør kain-type verdenen. Den demokratiske leir og land som respekterer religion, utgjør abel-type verdenen. Disse to verdenene blir dannet basert på to forskjellige livssyn og utgjør en verdensomspennende atskillelse som tilsvarer den Jesus nevnte i Matt 25,32, der geitene blir skilt fra sauene.
2.1. Kain-type livssynet
Menneskets opprinnelige naturs streben på det ytre plan førte til at et kain-type livssyn begynte å utvikle seg. Å finne tilbake til Gud eller å leve et selvoppofrende religiøst liv ble ikke betraktet som særlig verdifullt ifølge denne typen livssyn. Alt ble vurdert med naturen og mennesket som målestokk. Denne utviklingstendensen fikk vind i seilene (ble enda mer toneangivende) på grunn av motstanden mot middelalderens livssyn. I middelalderen ble menneskets kropp og den materielle verden sett på som noe meget lavtstående. Menneskene fryktet Gud og underkastet seg religiøse ledere, selv om dette gikk imot deres egen fornuft.
På denne måten utviklet det seg et livssyn som ikke var basert på tradisjonelle, allerede foreliggende ideer. Det tok utgangspunkt i menneskets tenkeevne og egne erfaringer og brukte fornuft og logikk for å vurdere livet og naturen. Dette livssynet baserte sin analyse av livet og naturen på erfaringmessige kjensgjerninger.
Rasjonalister som Descartes [10] og empirister som Locke [11] forkastet tendensen til å betrakte Gud som alle tings årsak og målestokk. De forsøkte å komme fram til sannheten bare gjennom egen fornuft, observasjon og erfaring. Rasjonalismen [12] tok ikke hensyn til historie eller tradisjon og verdsatte bare evnen til å tenke. Empirismen [13] derimot var basert utelukkende på menneskets fem sanser, eksperimenter og observasjon. Den forkastet enhver på forhånd gitt (a priori) idé. Både rasjonalismen og empirismen hadde en negativ holdning til undre, visjoner og åpenbaringer. Jo mer disse to filosofiske retningene la vekt på et liv basert på fornuft og realisme, jo mer atskilte de natur og menneske fra Gud.
På 1700-tallet utviklet kain-type livssynet seg til det vi kaller opplysningstidens tenkning. Da ble eksisterende tradisjoner vraket. Alle aspekter ved livet ble vurdert ut fra fornuft og realisme. Derfor forkastet opplysningstidens tenkning fullstendig fenomener som virket ulogiske, fornuftsstridige eller uvirkelige. En virkelighetsoppfatning basert på fornuft og logikk var det eneste man la vekt på. På denne måten gjorde ikke mennesket seg bare uavhengig av Gud, men gikk langt videre og forkastet Gud.
På grunn av påvirkning av dette kain-type livssynet ble deismen [14] til. Deismen betraktet Gud som en upersonlig, nøytral skaper, som ikke har noe med menneskehetens historie å gjøre. Deistene utviklet en teologi som var fullstendig basert på fornuft. Mennesket fikk sin moralske målestokk fra naturen. Åpenbaringer fra Gud og mirakler ble sett på som unyttige.
Videre ble grunnlaget for kommunismen lagt gjennom tenkere som David Friedrich Strauss [15] , Ludwig Andreas Feuerbach [16] og andre venstre-hegelianere [17] samt franske sosialistiske filosofer [18] . Påvirket av slik tenkning ble Karl Marx [19] og Friedrich Engels [20] talsmenn for dialektisk materialisme [21] . Kommunismen kan betraktes som en syntese av ateisme og materialisme, og er den siste (endelige) gudsfornektende ideologi.
2.2. Abel-type livssynet
Hvis vi bare ser på de ytre aspekter ved overgangen fra det middelalderske til det moderne samfunn, er det lett å betrakte denne utviklingen som en prosess som atskilte mennesket fra, og gjorde mennesket uavhengig av, Gud og religion. Grunnen er at denne utviklingen, som middelaldermenneskets opprinnelige naturs streben på det ytre plan resulterte i, gikk altfor langt. Ved å gå mer i dybden, forstår vi imidlertid at det finnes en annen viktig side ved utviklingen fra det middelalderske til det moderne samfunn. Dette var middelaldermenneskets opprinnelige naturs streben på det indre plan, som førte til en reintroduksjon av hebraisk tenkning. Denne tendensen utviklet seg etter hvert til å bli en religiøs reformasjonsbevegelse. På grunn av denne bevegelsen utviklet religion og filosofi seg til å danne et omfattende livssyn som var et uttrykk for det den opprinnelige natur, som mennesket ble skapt med, lengtet etter. Vi kaller de forskjellige idéene som skapte en utvikling som resulterte i flere reformbevegelser, abel-type livssynet. Dette livssynet førte til at middelaldermennesket utviklet et nærmere forhold til Gud.
Innen den filosofiske verden var idealister som Kant [22] , Fichte [23] , Schelling [24] og Hegel [25] motstandere av opplysningstidens rasjonalistiske og materialistiske synspunkter. De bidro til å utvikle et livssyn som la stor vekt på moralske verdier og menneskets sjel. Deres synspunkter hjalp folk å leve et abel-type liv.
På 1600- og 1700-tallet oppsto det innen den religiøse verden nye bevegelser, som la vekt på mystiske opplevelser, et sant kristent liv og en moralsk framferd (livsførsel). Den religiøse verden ble påvirket av utviklingen innen datidens tenkning, en utvikling som gjorde at rasjonalismen ble stadig mer utbredt og akseptert. Derfor oppsto det et akutt behov for bevegelser som, i stedet for dogmer og formaliteter, la vekt på religiøs glød og det indre liv. Vi kan nevne flere typiske eksempler på slike bevegelser.
Pietismen [26] oppsto i Tyskland med Philipp Jakob Spener [27] som den sentrale skikkelse. Metodistbevegelsen skapte en stor vekkelse i England med Wesley-brødrene, John [28] og Charles [29] , i ledende roller. Kvekerbevegelsen ble grunnlagt av George Fox [30] . Disse bevegelsene fremhevet alle en levende tro, basert på personlige, indre opplevelser, og som man forsøkte å leve opp til i hverdagslivet. De bidro til å danne et omfattende livssyn som hvilte på et personlig forhold til Gud. De lærte at den mystiske verden, som ikke lot seg forklare med rent rasjonelle begreper, eksisterte som en egen verden.
3. | MODNINGSPERIODEN FOR POLITISK STRUKTUR, ØKONOMI OG TENKNING |
Denne tredje perioden varte i omtrent 130 år, fra den franske revolusjon i 1789 via den industrielle revolusjon, som begynte i England, og fram til fredsavtalen i Versailles i 1919 [31] , som markerte slutten på første verdenskrig. Basert på de to ovennevnte former for livssyn utviklet det seg i denne perioden to verdener, en kain-type verden basert på et kain-type livssyn, og en abel-type verden basert på et abel-type livssyn. Sett ut fra Guds gjenoppreisningsplan lå betydningen av denne 130-års perioden i utviklingen av politisk struktur, økonomi og tenkning til et slikt nivå at det blir mulig å motta Messias og dermed realisere den ideelle verden som Gud opprinnelig hadde tenkt seg.
3.1. Utviklingen av moderne politiske systemer
Politisk makt, som hadde vært desentralisert under de lokale feudalherrene i middelalderen, ble sentralisert av de eneveldige kongene i Europa på midten av 1600-tallet [32] . Slutten av 1700-tallet var en overgangsperiode med store samfunnsforandringer. Eneveldet (det absolutte monarki) ble avskaffet. I stedet oppsto to former for demokrati: en kain-type demokrati basert på et kain-type livssyn og et abel-type demokrati basert på et abel-type livssyn.
Kain-type demokratier ble opprettet gjennom en kamp på det ytre plan, der man tok i bruk vold, noe den franske revolusjonen [33] var et typisk eksempel på. Slike former for demokrati utviklet seg på grunn av opplysningstidens tenkning, som hadde som mål å realisere frihet, likhet og brorskap [34] . Abel-type demokratier, derimot, ble opprettet basert på seire på det indre plan og seire for forkjemperne for religiøs frihet. Det var flere eksempler på dette: demokratiene i England, USA og flere andre land. Dette forklarer hvorfor revolusjonene i England [35] og USA [36] fikk en mer human form. Ut fra disse to typene demokrati utviklet henholdsvis den kommunistiske og den demokratiske verden seg.
Som forklart i Skapelsens prinsipper ble den skapte verden skapt med strukturen til det fullkomne menneske som mønster (norm). Gud må likeledes ha planlagt ideelle samfunn, som består av fullkomne mennesker, og som skulle ligne på strukturen og funksjonene til et fullkomment menneske. På samme måte som samtlige organer og celler i menneskekroppen fungerer i samsvar med hjernens direktiver, skulle samtlige institusjoner og mennesker i et ideelt samfunn fungere og eksistere i samsvar med Guds vilje. Ingen del av menneskekroppen forkaster hjernens direktiver. Det burde likeledes heller ikke være vanskelig for oss mennesker å leve i samsvar med Guds vilje på en helt naturlig måte. På samme måte som hjernens impulser formidles til alle deler av kroppen gjennom sentralnervesystemet og det perifére nervesystemet, vil Guds retningslinjer nå ut til alle deler av samfunnet gjennom Messias, som kommer som en sann far, og hans disipler (de som følger ham).
Oppgaven som et lands politiske system utfører for vedkommende land, kan sammenlignes med den oppgaven nervesystemet har innen menneskekroppen. I et ideelt samfunn vil forholdet mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt [37] tilsvare harmonien mellom åndedrettssystemet, kretsløpet og fordøyelsessystemet. Disse tre systemene fungerer i harmoni med hverandre fordi de følger alle hjernens direktiver. I et ideelt samfunn vil likeledes harmoni skapes mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt når disse underordner seg Guds og Messias' vilje.
La oss nå se nærmere på hvordan det politiske system i Vest-Europa har utviklet seg i grove trekk. I lengre tid kontrollerte kongene alle maktfunksjonene: den lovgivende, den dømmende og den utøvende. Etter den franske revolusjonen ble imidlertid disse tre maktene atskilt. Den nye politiske struktur sikret et grunnlag for politiske aktiviteter. Dermed oppnådde man noe som, på det ytre plan, begynte å ligne på det politiske system i et ideelt samfunn. Vår tids politiske system har med andre ord nådd et stadium der det på det ytre plan ligner menneskets struktur. De politiske ledere kjenner imidlertid ikke Gud og er heller ikke i stand til å utføre hans vilje. Dermed kan systemet umulig fungere slik Gud opprinnelig hadde planlagt. Derfor må Messias komme og lære menneskeheten Guds vilje og vise hvordan vi kan bli inkarnasjoner av Guds vilje.
3.2. Den industrielle revolusjon og modningsfasen i den økonomiske utvikling
Ifølge Skapelsens prinsipper skulle mennesket ha herredømme over den øvrige skapelse. Ved å oppfylle Guds velsignelser (1 Mos 1,28), ville mennesket få de rette fysiske og åndelige omgivelser til å kunne leve lykkelig. Derfor kan vi se hvordan Gud har arbeidet for å gjenoppreise menneskets omgivelser ved å påvirke utviklingen av handel og industri, som begge er avhengige av vitenskapelige fremskritt. Selv om mennesket falt, har Gud, basert på den opprinnelige natur, som han utstyrte mennesket med, måttet planlegge og realisere omgivelser som er tilstrekkelig utviklet til å kunne tjene som et springbrett for den ideelle verden som må opprettes når Messias kommer. Fra et slikt synspunkt representerer den industrielle revolusjon [38] , som begynte i England, en rekke begivenheter med betydning for Guds arbeid for å gjenoppreise omgivelser som passer for et ideelt samfunn.
I et ideelt samfunn må den økonomiske struktur tillate at produksjon, distribusjon og forbruk kan fungere i harmonisk samspill med hverandre, i samsvar med Guds vilje. Derfor må det være en tilstrekkelig stor produksjon og en rettferdig fordeling (distribusjon), samtidig som forbruket må være i overensstemmelse med helhetens hensikt. Vår tids vitenskap og økonomi er meget avansert, men det er vanskelig å oppnå en adekvat regulering av produksjon og forbruk. Dette fører til en ubalansert fordeling (distribusjon), som igjen har enorme skadevirkninger. Gjennom Messias vil den ideelle økonomiske struktur opprettes, som må være i stand til å harmonisere helheten i samsvar med Guds vilje.
På grunn av den industrielle revolusjon ble masseproduksjon mulig. Dette gjorde at de utviklede landene fikk et behov for kolonier, som kunne tjene som kilde for råvarer og marked for de produserte varene. Slik begynte først Storbritannia, og deretter samtlige industrialiserte land, å etablere seg i flest mulig kolonier. De fleste industrialiserte land var kristne nasjoner. På det ytre plan ble kolonier utviklet, men på det indre plan ble det skapt et mye større grunnlag for å spre det kristne budskap. For å motta Messias' annet komme må først evangeliet "forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag" (Matt 24,14). Dermed skjønner vi at den industrielle revolusjon og utviklingen innen vitenskap har hatt enorm betydning for Guds gjenoppreisningsarbeid.
3.3. Den skrittvise revolusjonen innen politikk, økonomi, tenkning og religion
Som nevnt ovenfor representerte kain-type bevegelsen som søkte å bli kvitt middelaldersamfunnets mange barrierer, en gjenopplivning av gresk tenkning. Denne bevegelsen ble opprinnelsen til renessansen, som igjen hadde stor betydning for utviklingen av humanismen. Denne utviklingen på kain-siden fortsatte og resulterte i opplysningstidens tenkning, som kan betraktes som en renessanse nummer to. Materialismen representerer kulminasjonen av denne utviklingen av kain-sidens tenkning og kan beskrives som den tredje renessanse.
Satan kjenner Guds plan og arbeider alltid for å realisere sin egen plan før Gud realiserer sin. Satan arbeider derfor for å oppnå resultater som i sin ytre form ligner på det han vet Gud arbeider for å oppnå gjennom sitt gjenoppreisningsarbeid. På områder som tenkning, politikk og industri kom således tre abel-type revolusjonære epoker etter hver av de tre kain-type revolusjonære epokene, som begynte med renessansen.
Den første religiøse reformasjon, der Luther hadde den sentrale rolle, fulgte den første renessanse. Etter den andre renessanse oppsto det innen den religiøse verden nye trosbevegelser med Wesley-brødrene, George Fox, Philipp Spener og Jonathan Edwards [39] som ledende skikkelser. Disse bevegelsene, som ble utsatt for sterk forfølgelse, utgjorde den andre religiøse reformasjonsbølgen. Derfor vil den tredje renessanse bli fulgt av den tredje religiøse reformasjon. Faktisk viser de kristne kirkers tilstand at det er et akutt behov for en slik reformasjon.
Også på det politiske område kan vi se en revolusjonær utvikling som har gått gjennom tre stadier. Den første renessanse og den første religiøse reformasjon resulterte i at middelalderens feudalsamfunn gikk i oppløsning. Den andre renessanse og den andre religiøse reformasjon førte til eneveldets (det absolutte monarkis) fall. Den kommunistiske verden oppsto som en verden på Satans side på grunn av den politiske revolusjonen som den tredje renessanse skapte. Gjennom den tredje religiøse reformasjon må nå den demokratiske verden på Guds side, ved hjelp av ideologiske midler, få den kommunistiske verden til å underkaste seg. Da kommer vi til å oppleve en forent verden, som vil bli Guds rike på Jorden.
Vi kan dessuten se hvordan en utvikling gjennom tre stadier fullstendig har forandret den økonomiske verden. Den første industrielle revolusjon representerte en industriell utvikling som skjedde på grunn av energi basert på damp. Deretter kom den andre industrielle revolusjon [40] basert på elektrisitet og bensin. Nå er vi i ferd med å oppleve den tredje industrielle revolusjon basert på atomenergi.
Det var gjennom en slik revolusjonær utvikling gjennom tre stadier på alle disse områdene i forberedelsesperioden for Messias' annet komme at verden ble forberedt for å kunne realisere Guds hensikt med skapelsen ved Messias' komme. Vi forstår da at utviklingen innen religion og tenkning representerer Guds anstrengelser for å legge forholdene til rette for menneskets opprinnelige natur til å kunne utvikles fullt ut på en mest mulig allsidig måte. Utviklingen innen politikk og økonomi representerer Guds arbeid for å forberede et ideelt samfunnssystem og ideelle omgivelser.
4. VERDENSKRIGENE
4.1. Årsakene til verdenskrigene og Guds gjenoppreisningsarbeid gjennom godtgjørelse
Kriger bryter vanligvis ut av politiske, økonomiske og ideologiske årsaker. Men i tillegg til slike åpenbare årsaker på det ytre plan finnes også indre årsaker, dvs årsaker som har med Guds gjenoppreisningsarbeid gjennom godtgjørelse å gjøre. Den grunnleggende årsaken til verdenskrigene er konflikten mellom Satans onde herredømme og Guds gode herredømme. Det er en konflikt der mennesket er fanget i midten. Satan vil ikke gi slipp på mennesket, mens Gud ønsker å bringe mennesket over på sin side og gjenoppreise det. La oss se nærmere på dette.
For det første brøt verdenskrigene ut fordi de representerte Satans siste og desperate kamp. Han ønsker nemlig ikke å gi avkall på sitt herredømme. På grunn av syndefallet opprettet mennesket en verden som var stikk i strid med Guds prinsipper. I stedet for Gud tjener mennesket Satan som sin herre. Derfor har Gud arbeidet for litt etter hvert å kunne gjenopprette en verden basert på sine prinsipper ved å opprette det godes "base" og deretter utvide det godes doméne i den falne verden under Satans herredømme. Herren av Det annet komme kommer spesielt for å gjøre slutt på det ondes herredømme, der Satan har den sentrale rolle, og for å opprette en verden under det godes herredømme med Gud i sentrum. Når tiden er inne for Det annet komme, blir vi vitner til Satans siste grusomheter i form av tre verdenskriger.
For det andre er verdenskrigene globale godtgjørelsesbetingelser for å gjenvinne til Guds side den falne verden, der Satan har realisert de tre velsignelsene i deres ytre form. Gud har ikke kunnet forhindre at mennesket, til tross for sitt fall, opprettet en imitasjon av den velsignede verden som Gud opprinnelig planla. Det falne menneske har på det globale plan skapt en verden som reflekterer innholdet i de tre velsignelsene, selv om dette er en verden i strid med Guds prinsipper, og selv om den har Satan som sentrum. Som et resultat er derfor en verden blitt opprettet som er i strid med Guds prinsipper, og der de tre velsignelsene i sin ytre form ser ut til å ha blitt realisert. I en slik verden blir menneskets personlighet, familier, samfunn samt herredømmet over skapelsen etablert med Satan som sentrum. For å opprette globale godtgjørelsesbetingelser for å gjenoppreise Guds tre velsignelser, var det følgelig uunngåelig at tre verdenskriger, som representerte tre stadier, fant sted, der den verden som Satan har realisert i strid med Guds prinsipper, må beseires av Guds side.
For det tredje var verdenskrigene nødvendige for å kunne overvinne Jesu tre fristelser på det globale plan. Den veien Jesus gikk, er også veien troende må gå. Derfor må fristelsene som Jesus ble utsatt for (konfrontert med), overvinnes på det individuelle plan, familieplan, og på det nasjonale og det globale plan. De tre verdenskrigene representerer nettopp at hele menneskeheten må overvinne Jesu tre fristelser på verdensnivå.
For det fjerde skjer verdenskrigene som nødvendige globale godtgjørelsesbetingelser for å gjenopprette Guds herredømme på verdensplan. Gud har utført sitt gjenoppreisningsarbeid gjennom godtgjørelse ved å dele den falne verden i en kain-verden og en abel-verden. Gjenoppreisningsarbeidet har utviklet seg ved at kain-siden (Satans side) først angriper abel-siden (Guds side). Ved at abel-siden dermed blir ofret, får Gud et større grunnlag og en styrket posisjon. Derfor må en siste, avgjørende konflikt finne sted, som på det globale plan gjenoppreiser, gjennom godtgjørelse, Kains ugjerning da han myrdet Abel. Denne konflikten er de tre verdenskrigene. Av den grunn må abel-verdenen gå seierrik ut av disse globale krigene med kain-verdenen, selv om sistnevnte side først går til angrep på abel-siden.
4.2. Den første verdenskrig
Mot slutten av forberedelsesperioden for Messias' annet komme gjennomførte Gud en kain-abel-atskillelse innen politikk, økonomi og tenkning, slik at en abel-side (Guds side) og en kain-side (Satans side) ble dannet på hvert av disse områdene. Selve kriteriet for å være på Guds side eller Satans side er om man går i samme eller motsatt retning av utviklingen innen Guds gjenoppreisningsarbeid.
Vi kan med andre ord si at de er på Guds side som handler i harmoni med den retningen Guds gjenoppreisningsarbeid utvikler seg i, selv om de bare følger denne retningen på en indirekte måte. Alle religioner befinner seg på Guds side, ettersom de tjener et godt formål. Likevel havner en religion på Satans side når den legger hindringer i veien for an annen religion med en oppgave som er viktigere for Gud. Blant religionene på Guds side har kristendommen den viktigste oppgaven innen Guds gjenoppreisningsarbeid. Den ble nemlig etablert som den sentrale religion som skulle oppfylle hensikten med alle religioner. Derfor var hovedpartnerne blant de allierte nasjoner på Guds side i den første verdenskrig kristne nasjoner som Storbritannia, Frankrike, U.S.A. [41] og Russland [42] . Med unntak av sistnevnte land [43] var disse landene også demokratiske. De to sentralmaktene derimot, Tyskland og Østerrike-Ungarn [44] , støttet Tyrkia [45] , et muslimsk land som forfulgte kristne [46] . Derfor, og fordi de demonstrerte klart totalitære tendenser, befant de seg på Satans side.
Guds side i den første verdenskrig ble angrepet først, men seiret til slutt. Dermed ble en godtgjørelsesbetingelse, som representerte formingsstadiet, opprettet for å kunne gjenoppreise Guds tre velsignelser på verdensplan. Hvis vi tar utgangspunkt i at fristelsene som Satan konfronterte Jesus med, måtte overvinnes globalt, ble en godtgjørelsesbetingelse etablert for en global seier i den første fristelsen. Dermed kunne Guds første velsignelse (individuell fullkommenhet) nå bli realisert. Videre ble et grunnlag lagt på formingsstadiet for å gjenopprette Guds herredømme. På grunn av seieren i første verdenskrig var også grunnlaget lagt for at Messias (Det annet komme), eksemplet på et sant menneske, kunne bli født.
4.3. Den annen verdenskrig
Den annen verdenskrig var en krig der det lyktes å skape et grunnlag på vekststadiet gjennom den demokratiske verdens seierrike kamp mot totalitære krefter. Den demokratiske verden sto allerede på det seierrike fundamentet på formingsstadiet fra første verdenskrig. Blant de demokratiske nasjonene på Guds side var USA [47] , Storbritannia og Frankrike de sentrale. Tyskland, Japan [48] og Italia, de ledende nasjonene på Satans side, var derimot totalitære land.
Guds tre velsignelser ble ikke realisert fordi Adam, Eva og erkeengelen, til sammen tre vesener, falt. Det er derfor nødvendig at tre vesener - en Adam-type, en Eva-type og en erkeengel-type - er involvert i gjenoppreisningen av de tre velsignelsene. Av den grunn ble verdenskrigene, som representerte globale godtgjørelsesbetingelser for å gjenoppreise de tre velsignelsene, utkjempet mellom tre sentrale nasjoner, som symboliserte henholdsvis Adam, Eva og erkeengelen på Guds side, og tre nasjoner i de samme posisjonene på Satans side. U.S.A., Storbritannia og Frankrike symboliserte henholdsvis Adam, Eva og erkeengelen på Guds side. På Satans side symboliserte Tyskland, Japan og Italia henholdsvis Adam, Eva og erkeengelen.
Hvordan kunne det ha seg at Sovjetunionen, et land på Satans side, sluttet seg til Guds side i den annen verdenskrig [49] ? Av og til forhindrer en samfunnsstruktur eller et politisk system ikke bare Gud i å utføre sitt gjenoppreisningsarbeid, men legger også hindringer i veien for det som er den satanske sidens endelige mål: å opprette en verden i strid med Guds prinsipper, før Gud er i stand til å realisere sitt rike her på Jorden. Da oppstår en situasjon der Guds side og Satans side arbeider sammen for å rydde av veien slike samfunnsstrukturer eller politiske systemer.
Abel-type livssynet og kain-type livssynet sto begge sammen for å bryte ned middelalderens feudalsamfunn. Guds side og den satanske siden sto likeledes sammen for å avskaffe den eneveldige styreformen på 1600- og 1700-tallet. På samme måte ble de totalitære fascistiske regimene under den annen verdenskrig noe som hindret utviklingen både på Guds og Satans side. Derfor lot Gud Sovjetunionen, et totalitært kommunistisk land, samarbeide med nasjonene på Guds side for å knekke de førstnevnte totalitære nasjonene, selv om det betydde at den kommunistiske verden fikk utvikle seg. Sovjetunionen kjempet som sagt på de alliertes side i annen verdenskrig. Med én gang krigen var over, oppsto det imidlertid en fullstendig splittelse mellom den demokratiske og den kommunistiske verden.
Den annen verdenskrig endte med seier for nasjonene på Guds side. Dermed kunne en godtgjørelsesbetingelse, som representerte vekststadiet, bli etablert for å gjenoppreise Guds tre velsignelser på verdensplan. Den annen verdenskrig representerte dessuten opprettelsen av en godtgjørelsesbetingelse for globalt å overvinne den andre av Satans tre fristelser til Jesus. Denne fristelsen har med Guds andre velsignelse å gjøre, dvs at det godes sønner og døtre blir mange (1. Mos 1,28). Etter krigen hadde derfor forberedelsene for Det annet komme nådd det stadium der troende kunne bli gjenoppreist som Guds sanne sønner og døtre. Seieren i annen verdenskrig utgjorde dessuten et vekststadie-fundament for å gjenopprette Guds herredømme.
4.4. Den tredje verdenskrig
Gud hadde opprinnelig til hensikt å fullføre sitt gjenoppreisningsarbeid i Adams familie gjennom Kain og Abel. Guds første forsøk på å atskille godt fra ondt mislyktes imidlertid til slutt, i og med at Kain drepte Abel. Siden da har Gud arbeidet for å atskille godt og ondt, og han har hele tiden utvidet omfanget av dette arbeidet. Det har utviklet seg via familieplan og stammenivå til å omfatte hele folk og nasjoner og foregår i dag på det globale plan. I menneskehetens histories "siste dager" vil derfor både Guds og Satans side ha oppnådd et globalt nivå i form av henholdsvis den demokratiske og den kommunistiske verden. Krigen som vil forene disse to verdenene, er den tredje verdenskrig.
Hvis vi tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsarbeid, er den tredje verdenskrig uunngåelig. Det finnes imidlertid to måter denne krigen kan bli utkjempet på. Den første måten er at Guds side får den satanske verden til å overgi seg gjennom en rent indre kamp på det ideologiske plan. Den andre måten er å få Satans side til å underkaste seg gjennom en krig mellom de to siders militære styrker. Gud ønsker ikke dom eller ødeleggelse (Esek 33,14-16), men frelse. Derfor håper han at Guds side får Satans side til å underkaste seg ideologisk, og med minst mulig fysisk lidelse og tap av menneskeliv. Hvis det ikke lykkes, kommer den satanske siden definitivt til å angripe Guds side. Guds side må da beseire den satanske siden med makt. Hvilken av de to ovennevnte måter den tredje verdenskrig utkjempes på, avhenger av hvordan mennesker på begge sider oppfyller sin del av ansvaret for Guds arbeid i historiens siste dager.
På hvilken måte krigen enn utkjempes, må det dukke opp en fundamental ideologi som kan lede menneskeheten til den ideelle verden. Selv om de på den satanske siden overgir seg etter en væpnet konflikt på det ytre plan, kan en ideell verden likevel ikke realiseres før de overgir seg på grunn av en høyere form for ideologi, som de følger av sin egen frie vilje, og fordi de er inspirert til å gjøre det.
En slik fundamental ideologi er den drivende kraft og det som kan motivere menneskene til å skape en ideell verden, der alle mennesker blir en verdensfamilie, som brødre og søstre. Denne ideologien må med andre ord være en ideologi basert på sann kjærlighet, som kan bryte ned barrierer mellom folkeslag og nasjoner, og løse de alvorlige problemene som finnes mellom forskjellige raser og kulturer. Videre må denne ideologien kunne gi menneskeheten håp og visshet om at det er mulig å realisere en ideell verden. Fremfor alt må denne ideologien være i stand til å inspirere unge mennesker og gi dem et positivt syn på livet, samt gjøre det mulig for dem å revolusjonere sin personlighet. Denne ideologien må også fullstendig avsløre usannhetene som den kommunistiske ideologi, dvs den endelige og siste kain-type ideologi, er basert på. Samtidig må denne nye ideologien kunne presentere et alternativt forslag til kommunismen og være i stand til å skape en forent verden.
Skulle den tredje verdenskrig ende med seier for Guds side, vil nok globale godtgjørelsesbetingelser ha blitt opprettet til å gjenoppreise Guds tre velsignelser. Dessuten vil en seier være en betingelse som betyr at menneskene på Guds side globalt har overvunnet Satans tredje fristelse til Jesus. Videre vil et komplett fundament ha blitt opprettet for å gjenoppreise Guds herredømme gjennom godtgjørelse.
Hele tiden opp gjennom den lange historien siden menneskets fall er det her på Jorden Gud har forsøkt å opprette den ideelle verden, som han opprinnelig planla da han skapte. I en slik ideell verden vil det først innen mennesket, og deretter innen hele den øvrige skapelse, skapes et harmonisk forhold mellom den åndelige og den fysiske delen av universet. Dette vil være en verden som tjener og innretter seg etter Gud. Derfor kan vi beskrive en slik verden som en ideell verden basert på en Gud-sentrert ideologi, som forener den åndelige og den fysiske verden.
