2. DET SUBSTANSIELLE FUNDAMENT
Guds gjenoppreisningsarbeid lot seg ikke fullføre gjennom Adams familie fordi Kain myrdet Abel. Guds plan for å oppfylle skapelsens hensikt er imidlertid absolutt, og Skaperen har av den grunn forutbestemt at den skal realiseres. Med grunnlag i Abels hjerte og hans lojalitet og hengivenhet overfor Gud etablerte Gud Set for å ta Abels plass, som hans stedfortreder (1. Mos 4,25). Gud valgte så Noah, en av Sets etterkommere. Noahs familie tok nå den sentrale plassen som Adams familie hadde hatt, i Guds gjenoppreisningsarbeid.
I 1. Mos 6,13 sier Skaperen: "Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden". Som her tydelig uttrykt forsøkte Gud å frembringe historiens "siste dager" på den tiden. Etter syndfloden, med Noahs familie som et grunnlag, ønsket Gud å sende Messias for å oppfylle skapelsens hensikt. Derfor hadde Guds gjenoppreisningsarbeid sentrert om Noahs familie også som hensikt å gjenopprette, gjennom godtgjørelse, fundamentet for Messias.
1. TROSFUNDAMENTET
1.1. Den sentrale person for å gjenoppreise trosfundamentet.
I den gjenoppreisningsplan som Gud arbeidet for å realisere sentrert om Noahs familie, var Noah den sentrale person som skulle gjenoppreise trosfundamentet. På samme måte som Gud hadde velsignet Adam i Edens hage, ga Gud også sin velsignelse til Noah og sønnene hans. Gud sa til dem: "Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden!" (1. Mos 9,1). Noah mottok Guds retningslinjer og bygde arken over en 120-års periode. Han gjorde det som en trofast sønn med et betingelsesløst, rent hjerte, og han var seierrik, selv om han ble spottet og latterliggjort på enhver tenkelig måte i en verden full av synd og ondskap. I Guds øyne var Noah en rettferdig mann (1. Mos 6,9). Han kunne derfor bli den sentrale person for å opprette trosfundamentet.
1.2. Hva den nødvendige betingelsen for å gjenoppreise trosfundamentet besto i.
Arken var gjenstanden som utgjorde betingelsen som Noah måtte legge for å gjenoppreise trosfundamentet. Hvilken rolle hadde så arken i Guds gjenoppreisningsarbeid? Noah var utvalgt til å ha hovedansvaret for symbolsk å gjenoppreise den fysiske verden og den åndelige verden gjennom godtgjørelse. Mennesket hadde nemlig gitt fra seg begge disse verdenene til Satan på grunn av Adams fall. Derfor måtte Noah på en akseptabel måte overrekke Gud en offergave, en betingelse som besto i en eller annen gjenstand som var et symbol på en ny himmel og en ny Jord. Dette var arken.
Arken hadde tre dekk. Disse symboliserte de tre stadiene som den fysiske og den åndelige verden begge ble skapt gjennom. De åtte medlemmene av Noahs familie som gikk inn i arken, skulle godtgjøre feilene til de åtte medlemmene av Adams familie. Siden arken var et symbol på de to verdener kosmos består av, den fysiske og den åndelige, representerte Noah, som arkens herre, Gud. Medlemmene av hans familie representerte hele menneskeheten, og dyrene i arken alle de skapte ting Gud hadde skapt for mennesket.
Etter at arken var fullført, dømte Gud menneskeheten og ødela det onde gjennom en førti dagers storflom. Ifølge Skapelsens prinsipper ble mennesket skapt for bare å ha et forhold til én herre (ett overhode). Derfor kan ikke Gud, som et overhode nummer to, ha et forhold til det falne menneske, som allerede er under Satans herredømme. Hvis Gud hadde et forhold til det falne menneske, ville hans gjenoppreisningsarbeid ikke lenger ha vært i samsvar med hans prinsipper. For derfor å opprette et objekt for sitt frelsesarbeid, et objekt som bare Gud ville kunne ha et forhold til, gjennomførte han vannflommen, som en dom, for å ødelegge alle mennesker under Satans herredømme.
Hvis vi tar utgangspunkt i den gjenoppreisningsplan som Gud arbeidet for å realisere, hvilken betydning hadde så dommen som ble holdt gjennom den førti dagers lange storflommen? Guds skapelsesideal blir oppfylt basert på grunnlaget med fire posisjoner. Dette grunnlaget var imidlertid gått tapt til Satan, slik at Gud måtte arbeide for å gjenoppreise det. Siden tallet ti representerer "å komme tilbake til enhet" [1] , symboliserer det "å komme tilbake til Gud". Gud arbeidet for å gjenoppreise grunnlaget med fire posisjoner i hver av de ti generasjonene fra Adam til Noah. Dermed var Gud i stand til å sette opp en betingelse for å gjenoppreise grunnlaget med fire posisjoner på Guds side. Av den grunn kan perioden fra Adam til Noah betraktes som en godtgjørelsesperiode for at Gud skulle kunne gjenvinne grunnlaget med fire posisjoner. Tallet førti (4 posisjoner x 10 generasjoner) representerer således det tallet som måtte godtgjøres for at grunnlaget med fire posisjoner skulle kunne komme tilbake på det godes side.
På grunn av folkets utsvevende livsførsel og mangel på tro på Noahs tid ble den ti generasjoner lange godtgjørelsesperioden for å gjenoppreise grunnlaget med fire posisjoner invadert av Satan. Derfor etablerte Gud, sentrert om Noahs ark, en førti dagers periode, hvor han dømte verden ved hjelp av vannflommen. Denne perioden var en godtgjørelsesperiode for å gjenoppreise perioden fra Adam til Noah, som var gått tapt til Satan. Siden da har derfor tallet førti vært nødvendig for å bli atskilt fra Satan, og for å gjenoppreise trosfundamentet gjennom godtgjørelse.
I Bibelen kan vi finne mange eksempler på slike godtgjørelsesperioder som var basert på tallet førti, og som ble opprettet for atskillelse fra Satan. Vi kan f eks nevne: 400-årsperioden fra Noah til Abraham, israelittenes 400 års tvangsarbeid og trelldom i Egypt, de to 40-dagers periodene med faste og bønn som Moses gikk gjennom, 40 dagers speiding i Kanaan, israelittenes 40 års vandring i ørkenen, kong Saul, kong David og kong Salomo som hver regjerte i 40 år, Elias 40 dagers faste, Jonas profeti om at Ninive ville bli lagt i grus etter førti dager, Jesu 40 dagers faste og bønn og Jesu 40-dagers periode etter oppstandelsen.
Noah bygde arken slik Gud hadde anvist. Han adlød også Guds vilje på en ydmyk og trofast måte gjennom førti dagers perioden da Gud dømte menneskeheten med vannflommen. Dermed opprettet Noah godtgjørelsesbetingelsen for å gjenoppreise trosfundamentet.
2. DET SUBSTANSIELLE FUNDAMENT
Basert på dette vertikale forholdet til Gud som var blitt opprettet med Noah som sentrum, skulle Noahs familie nå legge godtgjørelsesbetingelsen for å etablere den horisontale orden og gjenoppreise det substansielle fundamentet. Dette kunne bare skje ved at Noahs andre sønn, Kam, og den eldste sønnen, Sem, opprettet en godtgjørelsesbetingelse for å fjerne den falne naturen.
I Adams familie var det den andre sønnen, Abel, som selv bar fram offeret i stedet for Adam, slik Gud ville det. Dette gjenoppreiste trosfundamentet gjennom godtgjørelse. Av den grunn hadde Abel selv et vertikalt forhold til Gud. Derfor kunne Abel automatisk bli den sentrale person for å etablere det substansielle fundamentet.
I Noahs familie var det imidlertid Noah selv som la godtgjørelsesbetingelsen for å opprette trosfundamentet. Derfor var posisjonen til hans andre sønn, Kam, ennå ikke den samme som Abels etter at han hadde ofret. Man kunne med andre ord ennå ikke si om Kam at sønn nummer to sitt vertikale forhold til Gud også denne gangen var preget av en hengiven og oppriktig tro. Følgelig måtte Kam først arve Noahs grunnlag av tro og ydmyk lydighet. Da ville Kam ha kunnet stå i den sentrale posisjon for å gjenopprette det substansielle fundamentet gjennom godtgjørelse. Kam skulle hatt et ubrytelig forhold til sin far og vært ett i sitt hjerte med den seierrike Noah, som hadde opprettet trosfundamentet. Kam skulle ha blitt ett med Noah i sitt hjerte ved å adlyde ham på en betingelsesløs og ydmyk måte og betrakte Noahs vilje som å være like viktig som livet selv.
Bibelen beskriver hvordan Gud arbeidet for at betingelsene skulle være til stede for å skape en situasjon der Noah og Kam skulle ha vært ett med hverandre i sine hjerter (1. Mos 9,20-25). Da Kam imidlertid så Noah sove naken i teltet, skammet han seg ikke bare over hva han så, men tenkte at dette var noe usmakelig som ikke kunne godtas. Han egget dermed opp sine brødre. De var skjønt forent med Kam og mente også at det var en skam at deres far lå der naken. For å unngå å se Noahs nakne kropp, så de den andre veien, gikk baklengs inn i teltet og dekket ham med en kappe. Dette var imidlertid en slik synd at Noah fordømte Kam og sa: "Forbannet være Kanaan (Kams sønn), den ringeste trell for sine brødre!" (1. Mos 9,25).
Noahs liv var preget av hans absolutte tro og en religiøs personlighet som han kunne være stolt av. Derfor hadde ikke Noah noe problem med å si nei til alkohol, eller med å drikke seg full. Vi kan heller ikke si at han var et tankeløst menneske som bare fortjente å bli uthengt for å ha blottet seg. Det er naturlig å tenke seg at Noah gjorde en feil ved å miste kontrollen over kroppen sin og sovne helt uten klær. Det var imidlertid Kam som ble forbannet av Noah for å ha påvirket brødrene sine til å tenke at det var en skam at deres far ikke hadde noe som helst på seg. Vi kan forstå at Gud på en eller annen måte må ha hatt en finger med i spillet.
Hvorfor var det Kam som ble forbannet av Noah? Dette spørsmålet kan bare besvares ved at vi forstår hvorfor Kams oppførsel var syndig. En handling blir syndig når den skaper en betingelse for Satan til å invadere og for å gi Satan et objekt som han kan arbeide gjennom. Satan må også etablere et objekt og skape en felles, tosidig basis [2] med seg selv. Hvis han ikke kan inngå gi-og-ta-forhold, kan han heller ikke produsere den nødvendige kraft for å utføre sine aktiviteter. Hvilket aspekt ved Kams oppførsel var det da som skapte en betingelse for at Satan kunne invadere?
Umiddelbart etter fallet gjemte Adam og Eva seg og skjulte sine nedre kroppsdeler. Dette var et klart uttrykk for at de hadde inngått et blodsslektskap med Satan. Ut fra dette kan vi bedre forstå betydningen av at Kam så med skam på sin fars nakne kropp, og at han fikk sine brødre til å dekke over den. Dette var en betingelse som tydelig viste at han selv også var i blodsslektskap med Satan, på samme måte som Adams familie. Satan var blitt skilt fra Noahs familie gjennom dommen som vannflommen representerte. Han hadde lidd et nederlag og hadde måttet trekke seg tilbake. På grunn av Kams oppførsel ble Satan likevel brakt tilbake. Kam sto i en posisjon der han var forent med Satan. Derfor ble han forbannet av Noah.
Har enhver som skammer seg over å se på en naken kropp, dermed begått en synd? Nei. Noahs familie var imidlertid utvalgt i stedet for Adams familie og hadde som oppgave å bli kvitt alle de betingelser, opprettet av Adams familie, som gjorde at Satan hadde kunnet invadere. Det var bare Noahs familie som kunne utføre en slik oppgave. Det var i samsvar med Guds gjenoppreisningsplan at den rettferdige Noah hadde drukket seg full og kledd seg naken i teltet sitt. Gud ville at Kam skulle bli ett i sitt hjerte med Noah ved å vise at han stolte på sin far, som jo allerede hadde opprettet trosfundamentet. Noahs oppførsel var helt i samsvar med Guds plan.
På det ytre plan var Kams feil det at han skammet seg over sin fars nakne kropp, og at han lot det komme klart til uttrykk at han så på Noahs nakenhet som usmakelig og noe som ikke kunne aksepteres. På det indre plan derimot ble han forbannet av Noah fordi han motarbeidet Guds gjenoppreisningsplan ved å begå den absurde feil å bringe Satan tilbake. Dette var noe som aldri skulle ha skjedd etter at forbindelsen med ham var blitt brutt, og denne hadde måttet trekke seg tilbake da Gud lot sin dom falle gjennom syndfloden.
Derfor kunne Kam umulig være den seierrike sønn nummer to og stå i den sentrale posisjon for å gjenoppreise det substansielle fundament gjennom godtgjørelse. Dette er grunnen til at vi ikke finner ett ord i Bibelen om Kam og Sem sine godtgjørelsesbetingelser for å fjerne den falne natur, eller at de la betingelser for å opprette det substansielle fundamentet.
Gud kunne ikke blande seg inn i den godtgjørelsesbetingelsen som det var Kams eget ansvar å oppfylle. Derfor sa ikke Gud direkte til Kam at han måtte stole på sin far, ha tillit til ham og være ett med ham i sitt hjerte, under hvilke som helst omstendigheter. Kam hadde allerede sett hvordan Noah bygde arken, og hvordan Gud dømte verden gjennom storflommen. Dermed kunne han tydelig forstå at hans far var et menneske som holdt seg til Guds vilje. Av den grunn var Kams ansvar etter vannflommen å stole betingelsesløst på Noah og ha tillit til ham, uansett hvilken situasjon de befant seg i.
Fotnoter
1) Hvis vi deler hvert av de tre stadiene vekstperioden består av, i tre, får vi til sammen ni nivåer. De usynlige tosidige egenskapene til Gud, skiller lag i skapelsesprosessen, slik at skapelsen består av komplementære skapninger eller deler i tosidige forhold til hverandre. Disse skapningene eller delene går så gjennon en vekstprosess hver for seg og når det nivå hvor de oppfyller hensikten som de er skapt for. Dette nivå er det tiende nivå og nås etter å ha vokst gjennom vekstperiodens ni nivåer. På det tiende nivå blir disse delene, som skilte lag i skapelsesprosessen, gjenforent idet de blir ett med Guds skapelseshensikt. Se kapittel 1, Skapelsens prinsipper, seksjon 2.3.1., Opprinnelse-deling-forening-prosessen. Se også Exposition of the Divine Principle, part 2, chapter 3, section 2.4., Numerical Indemnity Periods for Restoring the Foundation of Faith.
2) Se 1. kapittel, Skapelsens prinsipper, seksjon 2.3.1., Opprinnelse-deling-forening-prosessen.
