2. DET SUBSTANSIELLE FUNDAMENT
3. FUNDAMENTET FOR MESSIAS
Straks Adam hadde falt, planla Gud sitt gjenoppreisningsarbeid, og fra den tid hadde han til hensikt å sende Messias for å frelse mennesket. Derfor begynte Guds arbeid for å opprette et fundament for Messias allerede fra begynnelsen av menneskehetens historie, i Adams familie.
1. TROSFUNDAMENTET
Fordi Adam var hovedmannen bak arvesynden, er det bare rimelig at han, og ingen andre, skulle ha vært den sentrale person som skulle ha gjenoppreist trosfundamentet ved å ofre et sonoffer (en offergave som soning for synd). Han skulle med andre ord ha opprettet en trosbetingelse som besto av symbolske ting. Opprettelsen av trosfundamentet avhang helt av om Adam selv kunne by fram offergaven på den rette måten.
1.1. Atskillelsen av godt og ondt for å kunne ofre.
Det er imidlertid ingen beretning i Bibelen om at Adam forberedte noen offergave, men tvert imot at det var Kain og Abel som bar fram ofre. Hva kan ha vært grunnen til det?
Ifølge Skapelsens prinsipper ble mennesket opprinnelig skapt for å ha et forhold til én herre (ett overhode). Derfor kan ikke Gud utføre gjenoppreisningsarbeid, som må være basert på hans prinsipper, så lenge hans objekt er et menneske i en posisjon hvor det har et forhold til to herrer (overhoder). Som allerede nevnt i 8. kapittel, Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene, kom Adam til å stå i en mellomposisjon med et forhold både til Gud og Satan. Grunnen er at selv om han ble skapt av Gud, så inngikk han et blodsslektskap med Satan.
Gud kunne ha plassert Adam, som var opphav til både godt og ondt, i en slik posisjon at Gud ville hatt et direkte forhold til Adam og hans offergave. Da ville imidlertid også Satan, som hadde greid å opprette et blodsslektskap til Adam og Eva, kunne ha et direkte forhold til Adam og hans offergave. Dermed ville ett menneske (Adam) ha et forhold til to overhoder (herrer) og følgelig stå i en uprinsipiell posisjon. Derfor kunne ikke Gud realisere sin gjenoppreisningsplan gjennom Adam.
Av den grunn hadde Gud ikke noe annet alternativ enn å arbeide for å atskille godt og ondt ved å opprette ett menneske med en god natur og ett med en ond natur. På denne måten ble Adam, som var blitt opphav til både den gode og den onde natur, "delt" i to. Med en slik hensikt forårsaket Gud at Adams to sønner ble "atskilt" fra hverandre, slik at én representerte det gode og den andre det onde [1] . Deretter kunne de ha et forhold til henholdsvis Gud og Satan, og dermed hadde de inntatt posisjoner hvor de bare hadde et forhold til ett overhode (én herre). De bar fram sine offergaver fra slike posisjoner.
1.2. Guds gjenoppreisningsarbeid og den andre sønnen.
Nå var Kain og Abel begge Adams kjøtt og blod. Hvem av de to representerte da det gode og sto i en posisjon som medførte at vedkommende kunne ha et forhold til Gud? Hvem var det ondes representant, som måtte stå i en posisjon som gjorde at vedkommende fikk et forhold til Satan?
Dette var noe som måtte avgjøres basert på begivenhetenes gang da Eva, syndefallets opphav, falt. Kain og Abel var nemlig begge frukter av Evas fall. Hennes fall skjedde på grunn av to slags utuktige kjærlighetsforhold. Det første var det åndelige fallet forårsaket av kjærlighetsforholdet til erkeengelen. Det andre var det fysiske fallet på grunn av kjærlighetsforholdet til Adam. Disse to falne handlingene var begge syndige gjerninger, men hvis vi vurderer hvilken av de to som var nærmest opp til Guds prinsipper, og som dermed lettere kunne bli tilgitt, kan vi ikke annet enn å velge den andre syndige gjerningen. Den første onde gjerningen var motivert av Evas altfor sterke begjær og ønske om å oppleve det som det ennå var altfor tidlig for henne å oppleve, nemlig å "bli som Gud og få sine øyne åpnet" (1. Mos 3,5). Det åndelige fallet var et helt uprinsipielt forhold med erkeengelen, som ifølge Guds prinsipper aldri skulle ha blitt Evas partner. Den andre falne handlingen derimot var motivert av Evas ønske om å vende tilbake til Guds side, etter at hun innså at den første handlingen var utuktig. Selv om det fysiske fallet hadde skjedd uten Guds tillatelse, var det et forhold med Adam, som ifølge Guds plan var hennes fremtidige ektefelle.
Gud "atskilte" Kain og Abel, begge substansielle frukter av Evas utuktige kjærlighet, basert på de to slags utuktige kjærlighetsforhold Eva hadde, slik at hver av sønnene sto i posisjoner hvor de representerte noe forskjellig. Kain, den første substansielle frukt av fallet, representerte symbolsk sett den første falne handlingen, mellom Eva og erkeengelen. Derfor befant Kain seg i en posisjon som medførte et forhold til Satan. Abel, den andre substansielle frukt av fallet, representerte symbolsk sett den andre falne handlingen, mellom Eva og Adam. Derfor sto Abel i en posisjon hvor han kunne ha et forhold til Gud.
Satan tok først herredømme over den verden som Gud hadde skapt. Den første konsekvensen av det var at Satan, som en herre som hadde brutt med Guds prinsipper, etablerte en verden basert på falske prinsipper. Dette skjedde før Gud kunne opprette en verden i samsvar med sine prinsipper. Derfor plasserte Gud først den eldste sønnen på Satans side og deretter den andre på Guds side. På denne måten, ved å "atskille" dem, slik at hver av dem sto i posisjoner med et forhold til én herre (ett overhode), begynte Gud sitt gjenoppreisningsarbeid.
Gud sa til Kain: "Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den" (1. Mos 4,6-7). Dette viser at Kain befant seg i en posisjon hvor han var stilt overfor Satan. Da israelittene forlot Egypt, slo Gud i hjel alle de førstefødte blant egypterne og dessuten alle de førstefødte dyr i deres buskaper (2. Mos 12,29). Det står også skrevet at Gud hadde Jakob, den andre sønnen, kjær, men hadde uvilje mot Esau, Isaks eldste sønn, selv mens de fremdeles var i sin mors skjød (Rom 9,11-13). Da Jakob velsignet sine to barnebarn Efraim og Manasse samtidig, velsignet han dem ved å legge hendene i kors slik at den høyre hånden lå på hodet til Efraim, den andre sønnen (1. Mos 48,14). Alle disse tilfellene er eksempler på hvordan Gud i sitt gjenoppreisningsarbeid har hatt et nærmere forhold til sønn nummer to.
Basert på dette prinsippet ble Abel og Kain plassert i posisjoner der hver bare kunne ha et forhold til én herre, henholdsvis Gud og Satan. På denne måten bar de fram offergaver.
Gud aksepterte Abels offer (1. Mos 4,4) fordi han var i en posisjon som medførte at han var utvalgt av Gud, og fordi han ofret i samsvar med Guds vilje (Hebr 11,4). Slik ble trosfundamentet som skulle legges i Adams familie, opprettet gjennom sønn nummer to, Abel, som bar fram offergaver på en akseptabel måte i stedet for Adam.
Gud mottok ikke Kains offer. Grunnen var ikke at Gud hatet Kain. Heller ikke var det for å ønske ham bare ondt eller for å fordømme ham for all tid. Grunnen var kun at han var plassert i en posisjon som medførte at Satan likte ham best. Derfor kunne ikke Gud ha et forhold til Kain. For at Gud skulle kunne akseptere ham, måtte Kain selv legge en eller annen godtgjørelsesbetingelse for å bli fridd fra posisjonen som Satans objekt-partner. Betingelsen som Kain måtte oppfylle, var rett og slett en godtgjørelsesbetingelse for å bli kvitt sin falne natur.
2. DET SUBSTANSIELLE FUNDAMENT
2.1. Godtgjørelsesbetingelsen for å bli kvitt den falne natur.
For at det substansielle fundament skulle bli opprettet i Adams familie, måtte Kain sette opp en godtgjørelsesbetingelse for å bli kvitt den falne natur. Da ville Gud med glede ha kunnet akseptere Kains offergave. Fordi Kain ikke hadde kunnet bli et objekt for Gud, det godes subjekt, måtte han opprette en eller annen betingelse for å bli kvitt sin falne natur. Dermed ville han komme tilbake til en posisjon som medførte at Gud ville kunne ha et forhold til ham.
Hvordan skulle da godtgjørelsesbetingelsen for å fjerne den falne natur bli opprettet? Den første mann og kvinne falt på grunn av erkeengelen og arvet dermed den falne natur. For å fjerne denne, måtte de etablere en godtgjørelsesbetingelse som representerte den motsatte prosess av den utvikling som produserte den falne natur. Erkeengelen, som var fjernere fra Gud enn Adam, skulle ha elsket Adam slik Gud gjorde eller sett på Adam fra samme synsvinkel som Gud. Lucifer skulle i sitt forhold til Gud hatt Adam som mellommann. Erkeengelen skulle videre ha tjent Adam og fulgt "himmelens vei" ved å adlyde ham på en ydmyk måte. Lucifer gjorde imidlertid ikke hva han skulle ha gjort. Derfor består godtgjørelsesbetingelsen for å bli kvitt den falne natur i å opprette en betingelse som representerer det motsatte av erkeengelens feilaktige forhold til Adam.
Etter at de to brødrene hadde ofret, sto Kain i erkeengelens posisjon og Abel i Adams posisjon. Derfor skulle Kain ha elsket Abel og anerkjent ham som mellommann i sitt forhold til Gud. På en ydmyk måte skulle han selv ha dannet godtgjørelsesbetingelsen for å bli kvitt den falne natur. Kain slo imidlertid Abel i hjel, slik at det hele endte med at han gjentok erkeengelens feil. Dette dreide seg her ikke bare om en ugjerning på det ytre plan, hvor den eldre bror drepte sin yngre bror, men betydde at Satans side hadde ryddet Guds side av veien. Resultatet ble at Guds arbeid for å atskille det gode og det onde led et tilbakeslag allerede i Adams familie.
2.2. Hva vi kan lære fra Guds gjenoppreisningsarbeid i Adams familie.
Det Kain skulle ha opprettet, var først og fremst den fundamentale godtgjørelsesbetingelsen for at noen i en posisjon fjernt fra Gud skal kunne komme tilbake til ham, uansett hvilken historisk epoke vi ser på. I hvert enkeltmenneske er sinnet, så lenge det ønsker å gjøre det gode (Rom 7,22), i en abel-posisjon [2] . Kroppen derimot, som har en tendens til å tjene "syndens lov" (Rom 7,25), er i en kain-posisjon [2] . Bare når kroppen adlyder sinnet og underkaster seg dets direktiver, kan et menneske bli godt.
I det falne menneskes hverdagsliv gjør imidlertid kroppen stadig opprør mot sinnets direktiver, på samme måte som Kain gjorde da han drepte Abel. Fordi det tar samme posisjon som morderen Kain, blir enkeltmennesket ondt. Det falne menneske, i kain-posisjon, blir frelst når det tjener, støtter og ofrer seg for Messias, som er i abel-posisjon. Vi må elske Messias, anerkjenne ham som mellommann (Joh 14,6; 1. Tim 2,5), adlyde ham og på en ydmyk måte gjøre hans vilje.
Gjennom syndefallet ble menneskets hjerte "mer fullt av svik enn noe annet" (Jer 17,9) [4] . Derfor satte Gud resten av den skapte verden i en abel-posisjon overfor mennesket. For å komme tilbake til Gud, var den eneste veien for det falne menneske å gå gjennom de skapte ting. Basert på dette prinsippet ba Gud sine tapte barn bære fram offergaver.
Som før nevnt må det være et grunnlag for at Messias skal kunne komme. Dette består av et trosfundament og et substansielt fundament, begge gjenopprettet gjennom godtgjørelse. Trosfundamentet i Adams familie ble opprettet på denne måten gjennom den betingelsen som Abel la, da han bar fram en offergave som Gud kunne akseptere. Dermed etablerte han også en betingelse for å bli den sentrale person for det substansielle fundamentet. Kain drepte imidlertid Abel, og av den grunn ble ikke betingelsen for å bli kvitt den falne natur lagt. Det substansielle fundament ble derfor ødelagt, og intet fundament for Messias ble opprettet. Guds plan for å gjenoppreise menneskeheten kunne dermed ikke gjennomføres i Adams familie.
3. FUNDAMENTET FOR MESSIAS
Hvis bare Kain hadde lagt godtgjørelsesbetingelsen for å fjerne den falne natur ved å tjene Abel på en lydig og ydmyk måte, ville de to brødrene ha opprettet det substansielle fundamentet. Det, sammen med trosfundamentet, ville da ha fullført fundamentet for Messias. Abel ville med andre ord ha stått på trosfundamentet, som han hadde etablert gjennom godtgjørelsesbetingelsen for å gjenopprette det vertikale forholdet til Gud. Hvis Kain i tillegg hadde dannet det substansielle fundament ved å skape den riktige horisontale orden [5] i sitt forhold til Abel, ville disse to grunnlagene til sammen ha dannet fundamentet for Messias. Frelseren ville derfor kunne ha kommet etter en viss tid, i og med at det nødvendige grunnlaget for ham ville ha vært opprettet.
Guds gjenoppreisningsarbeid på den tiden var i en tidsalder da det befant seg på familienivå. Derfor var det grunnlag Kain og Abel skulle ha opprettet, et fundament på familienivå for Messias. Hvis Adams familie hadde mottatt Frelseren på dette grunnlaget, ville de ha blitt "født på ny" gjennom ham og blitt gjenoppreist som en ideell familie, slik de opprinnelig var skapt for å bli. En ny, god historie ville da ha begynt. I stedet drepte Kain Abel, og Guds gjenoppreisningsarbeid kunne derfor ikke bli fullført sentrert om Adams familie.
Guds plan med å sende Messias for å gi frelse er imidlertid Guds uforanderlige og absolutte vilje. Selv om en person ikke greier å oppfylle sitt ansvar, og Guds plan ikke kan realiseres gjennom dette mennesket, vil Gud da forsøke å finne noen blant vedkommendes etterkommere som kan utføre Guds vilje.
Fotnoter
1) Selv om Abel og Kain befant seg på henholdsvis det godes og det ondes side, så var deres posisjoner relative. I virkeligheten hadde de begge arvesynd og fallen natur, samtidig som de også hadde opprinnelig natur. Derfor hadde både Kain og Abel en god og en ond natur.
2) Begrepet abel-posisjon blir brukt for å beskrive noe eller noen i en posisjon som er relativt nærmere Gud enn noe eller noen som befinner seg i en kain-posisjon.
4) Den koreanske oversettelsen av Bibelen som Prinsippene henviser til, korresponderer her bedre med enkelte engelsk-språklige oversettelser. I The King James Version og Revised Standard Version er vedkommende sitat fra Jer 17,9 oversatt slik: "The heart is deceitful above all things". Det som i Det Norske Bibelselskaps reviderte utgave av 1978 her er oversatt som "noe annet", er uttrykt på koreansk som "manmul", som kan oversettes som "skapelsen (the creation)", "hele naturen (all nature)" eller "alle skapte ting (all things [under the sun])". Den koreanske Bibelen vi har brukt er The Holy Bible, Hankul and Revised, 1961 Korean Bible Society.
5) Som ble forklart i seksjon 2.1. skulle Kain og Abel i sitt innbyrdes forhold ha opprettet en betingelse som representerte det motsatte av erkeengelens feilaktige forhold til Adam. Ved å opprette et forhold der Kain anerkjente at Abel sto i en posisjon nærmere Gud, og innrettet seg etter dette, ville dermed den riktige horisontale orden ha blitt etablert.
