2. JESUS OG ET MENNESKE SOM OPPFYLLER SKAPELSENS HENSIKT
3. "GJENFØDELSE" OG TREENIGHET
Hva slags menneske er Jesus? Hvilket forhold eksisterer mellom Gud og Jesus og mellom Jesus og Den Hellige Ånd? Hva slags forhold er det mellom Jesus og det falne menneske? Hva betyr treenighet og gjenfødelse?
Kristologien tar for seg slike spørsmål. For å klargjøre disse problemstillingene, la oss først og fremst forsøke å studere nærmere hva slags mennesker vi opprinnelig var skapt til å være. La oss med andre ord begynne med å se på hvilken verdi et sant menneske har. Adam og Eva skulle nemlig ha oppfylt skapelsens hensikt og blitt fullkomne, sanne mennesker, et sant ektepar og sanne foreldre, som ville ha blitt velsignet med en blomstrende arvelinje med generasjoner av gode og fremgangsrike etterkommere. Hvis det hadde skjedd, ville det ikke ha vært noe som helst behov for Messias' komme (og derfor heller ikke for kristologiske diskusjoner).
1. VERDIEN TIL ET MENNESKE SOM HAR OPPFYLT HENSIKTEN MED SKAPELSEN
Vi skal nå se på verdien til et menneske som har oppfylt skapelsens hensikt, eller den verdi Adam ville ha fått hvis han hadde oppnådd fullkommenhet. La oss forsøke å vurdere dette fra forskjellige synsvinkler.
Hvis vi først tar utgangspunkt i et fullkomment individs forhold til Gud, hvilken verdi finner vi da at han eller hun har? Ifølge Skapelsens prinsipper er vi skapt til å ligne den usynlige Gud. Vi er skapt i hans bilde, som hans barn, dvs som Guds substansielle objekt-partnere. Når et menneske oppfyller hensikten med skapelsen, blir det et Guds "legeme" eller Guds "tempel". Dermed blir en slik person en bolig for Guds ånd (1.Kor 3,16). Han eller hun får automatisk en guddommelig natur og blir ett med Guds hjerte. Hvis vi oppnår dette, blir vi sanne mennesker, som er blitt fullkomne, som vår himmelske Far er fullkommen, slik Jesus uttrykte det (Matt 5,48) [1] . Derfor er et fullkomment, sant individ, som oppfyller hensikten med skapelsen, et synlig, levende uttrykk for (legemliggjørelse av) Gud. Som Guds sønn eller datter har man dermed guddommelig verdi.
En annen synsvinkel er å studere et fullkomment menneskes verdi med utgangspunkt i dets forhold til sine medmennesker. Ifølge Skapelsens prinsipper er selve hensikten med å skape mennesket at Gud vil oppleve glede og fryd gjennom oss. Derfor er hver og en av oss Guds synlige, substansielle objekt-partner med en natur som er et uttrykk for og ligner på subjekt-partnerens, Guds, karakteristiske natur. Slik er det på den ene side universelle sider ved menneskets natur, aspekter vi finner hos alle mennesker. Disse universelle egenskapene er uttrykk for de "universelle" aspekter ved Guds natur [2] . På den annen side er hver og en av oss også uttrykk for og ligner på visse "individuelle" aspekter ved Skaperens natur [3] . Derfor finnes det ikke to individer med nøyaktig samme karakter og utseende.
Hvis det nå, eller gjennom hele menneskehetens historie, hadde eksistert to eller flere individer som var helt identiske, ville det ha vært et resultat av at Gud hadde sløst med sin skaperkraft. Fordi vi jo er skapt med en evig natur, er Guds ønske om å oppleve stimulerende glede gjennom et bestemt menneske tilstrekkelig tilfredsstilt gjennom dette ene individet. Derfor er et fullkomment menneske, som oppfyller skapelsens hensikt, uansett hvem det er, et helt enestående, unikt og ikke-kopierbart vesen, uansett hvor i universet vi leter. Videre vil det heller ikke i all evighet finnes et menneske som er en helt identisk kopi av et sant, fullkomment individ, som oppfyller hensikten med skapelsen. Det er ikke til å komme utenom at en slik enestående, unik person også har en enestående, unik, Gud-gitt verdi.
En tredje synsvinkel er å se på et fullkomment menneskes verdi med utgangspunkt i dets forhold til resten av den skapte verden. Ifølge Skapelsens prinsipper er vi skapt til å ha herredømme over den åndelige verden gjennom vårt åndelige jeg, og over den synlige, materielle verden gjennom vårt fysiske jeg. Derfor er mennesket et midtpunkt for kommunikasjon mellom disse to verdenene. Av den grunn er et fullkomment individ, som oppfyller skapelsens hensikt, herre over hele den skapte verden (1. Mos 1,28). Det åndelige jeg ble skapt til å være et substansielt mikrokosmos av den åndelige verden. Gud skapte det fysiske jeg til å være et substansielt mikrokosmos av den synlige, materielle verden.
Derfor er et fullkomment, sant menneske, som oppfyller hensikten med skapelsen, på det mikrokosmiske plan en substansiell syntese av den fysiske og den åndelige verden. Av den grunn er mennesket et mikrokosmos med makrokosmisk verdi. Vi leser i Matteus 16,26: "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?" Jesus sa disse ordene nettopp fordi vi opprinnelig er skapt til å ha en slik kosmisk verdi.
2. JESUS OG ET MENNESKE SOM OPPFYLLER SKAPELSENS HENSIKT
2.1. Jesus og det fullkomne menneske.
Som det ble forklart i Menneskets fall, ville Adam ha blitt nettopp det "livsens tre" som er nevnt i 1. Mos 2,9, dersom han var blitt en fullkommen mann, som oppfylte skapelsens ideal. Dermed ville alle hans etterkommere også ha blitt "livstrær". Fordi Adam imidlertid falt, ble hans vei frem til "livstre-idealet" stengt (1. Mos 3,24). Derfor har det bare vært et håp for det falne menneske å bli gjenoppreist som dette "livstreet" (Ordsp 13,12; Åp 22,14).
Bibelen sier om det falne menneske at selv om det er levende i navnet, er det i virkeligheten et falskt "livstre" og dødt (Åp 3,1). Derfor kan vi falne mennesker ikke bli gjenoppreist som "livstrær" av egen kraft. Av den grunn er det ingen annen utvei enn at en mann som har oppfylt skapelsens ideal, må komme, og at han, som et sant "livstre", må gi oss en "podekvist" [4] . Det er dermed ingen annen enn Messias som kommer som "livets tre" (Åp 22,14). "Livets tre" i Edens hage er et symbol for det ideal som Gud lengtet etter: den fullkomne Adam. Jesus er også beskrevet som et "livstre". Derfor kan vi forstå at de to er identiske hvis vi tar utgangspunkt i at de begge er menn som oppfyller, eller skulle ha oppfylt, skapelsesidealet.
Er Jesus da et menneske? Ja, det er han. Han kom som et eksempel på et sant individ, som oppfyller skapelsens ideal. Det falne menneskes verdi kan ikke sammenlignes med verdien av ham som kom som en sann person, og som var det vi opprinnelig var skapt til å være. Som nevnt ovenfor er et sant individ, som oppfyller hensikten med skapelsen, et vesen som er et synlig uttrykk for Gud. Det er fullkomment, som Gud er fullkommen, og er et vesen med guddommelig verdi. Dessuten er et fullkomment, sant menneske også et enestående, unikt, ikke-kopierbart vesen. Som skapelsens herre, som har herredømme over de to verdener som kosmos består av [5] , har han eller hun kosmisk verdi. Jesus kom som et sant individ med nettopp en slik verdi.
Prinsippene avviser ikke helt og fullt den tradisjonelle tro mange har, at Jesus er Gud. Grunnen er at et fullkomment, sant menneske er ett med Gud. Når Prinsippene videre hevder at Jesus er en sann person, blir hans verdi av den grunn ikke på noen måte mindre. Hvis vi imidlertid forstår verdien til et menneske som er fullkomment, slik vi opprinnelig var skapt til å være, så ser vi at den er helt lik den verdi Jesus har. Hadde den første mann og kvinne ikke falt, men i stedet blitt individer med en slik verdi, ville Jesu komme faktisk ikke ha vært nødvendig.
Hvis vi tror at Jesus, som kom som et individ som oppfyller skapelsens ideal, har samme verdi som et fallent menneske, begår vi en stor feil. Jesus kom som en sann person. La oss se på det bibelske grunnlaget for å hevde dette (uthevelse tilføyet):
| "For det er en Gud og en mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus" (1. Tim 2,5). "Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskets ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet" (Rom 5,19). "Fordi døden kom ved et menneske (Adam), er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske (Jesus)" (1. Kor 15,21). "For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde" (Apg 17,31). Disse skriftstedene viser at Jesus tydeligvis kom som et menneske. I tillegg omtaler Jesus seg selv som Menneskesønnen forskjellige steder i Bibelen (f eks Luk 17,26; Luk 18,8). |
2.2. Er Jesus identisk med Gud?
Opp til i dag har mange kristne trodd at Jesus er identisk med Gud. Hovedgrunnen er forskjellige skriftsteder, og vi skal nevne noen av disse her.
Da Filip ba Jesus om å få se Gud, svarte Frelseren: "Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg?" (Joh 14,9-10). Dette betyr likevel ikke at Jesus er Gud.
Som allerede klargjort kom Kristus som en synlig manifestasjon av den usynlige Gud. Jesus er ett med Gud i hjertet, men ikke identisk med Gud. Filip ba Jesus om å vise ham Gud. De som er blitt "født på ny", kan kun se Skaperen gjennom sine åndelige øyne. Da Filip ba Jesus om å få se Gud gjennom fysiske øyne, hadde Jesus ikke noe annet valg enn å la Filip få se sin Frelser (Jesus).
Bibelen sier videre: "Han (Jesus) var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke" (Joh 1,10). Mange baserer sin tro på at Jesus er Skaperen på dette bibelverset.
Sentrum i Guds skapelsesideal er mennesket. Gud planla og skapte de to verdener som kosmos består av [5] , til å være sfærer som ideelle mennesker kan ha herredømme over. Derfor skapte han Adam, som skulle oppfylle hensikten med skapelsen, som det høyeste ideal. Gud skapte hele verden, fra de laveste skapninger til de høyeste. Til slutt skapte han Adam og Eva til å ha herredømme over skapelsen. Det samme kan vi si om Jesus. Han kom med en verdi som tilsvarer den verdien Adam ville hatt, hvis han hadde oppfylt skapelsens hensikt. På denne måten kan vi si at Jesus manifesterte det idealet som Gud hadde planlagt allerede før verden ble skapt.
Mange setter likhetstegn mellom Jesus og Gud på grunn av Joh 8,58 der Jesus sier: "Før Abraham var, er jeg". Heller ikke disse ordene ble sagt fordi Jesus mente at han var Gud selv. Hvis vi tar utgangspunkt i den fysiske arvelinje, nedstammer Jesus selvsagt fra Abraham. Jesus kom imidlertid som den fullkomne Adam, som menneskehetens sanne far, dvs sanne stamfar, som et menneske som skulle gi "gjenfødelse" til alle mennesker. I den forstand kom Jesus som Abrahams stamfar.
Hvis Jesus er Gud selv, ville han, etter å ha gått til den åndelige verden etter sin oppstandelse, ikke ha sittet ved siden av Gud, men ville ha vært helt ett med Skaperen. Jesus befinner seg imidlertid på Guds høyre side, atskilt fra Gud. Der går Jesus fremfor alt i forbønn for oss (Rom 8,34). Jesus sto fram her på Jorden som Menneskesønnen, og hans ytre utseende var det samme som hos oss vanlige mennesker. Også i den åndelige verden ser hans åndelige jeg akkurat slik ut som det åndelige jeg til disiplene. Den eneste forskjell er at Jesus er uten arvesynd, og hans åndelige jeg gir fra seg strålende, klart lys.
Hvis Jesus hadde vært Gud selv, hvordan kunne han da ha bedt til seg selv? Da han ba, gjorde han det klart at han ikke var Gud ved å kalle Gud Far (Matt 27,46; Joh 17,1 og flere andre skriftsteder). Hvis Jesus var Gud, hvordan kunne han da bli fristet av Satan? (Matt 4,1-11). Hvordan kunne han da bli drevet til sin korsfestelse av Satan? Særlig når vi tenker på hvordan Jesus ropte ut på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46), blir det helt klart at Jesus ikke er Gud.
2.3. Jesus og det falne menneske.
Et fallent menneske kan ikke direkte sammenlignes med Jesus. Falne individer oppfyller ikke skapelsens hensikt og er langt fra Guds hjerte. Fordi de har arvesynd, greier de heller ikke å frigjøre seg fra sfæren som er dominert av Satans anklager [7] . Det falne menneske har falt til et så lavt nivå at det til og med er sjalu på englene, som jo er skapt for å være våre tjenere. Derfor er falne individer helt forskjellige fra Jesus, som kom som en fullkommen, sann person.
Selv om det falne menneske er et verdiløst vesen, kan det bli født på ny åndelig sett gjennom Jesus, som sto fram som en sann far. Ved å bli gjenoppreist som åndelige barn, begynner vi å ligne på Jesus. Av den grunn blir Kristus kirkens hode (Efes 1,22). Vi blir hans "legeme og lemmer" (1. Kor 12,27). Dermed er Jesus "hovedtemplet", og vi blir "tempelfilialer".
Jesus er også "vintreet", og vi er "dets grener" (Joh 15,5). På den annen side kan vi som er ville "oliventrær (oljetrær)", bli sanne "oliventrær (oljetrær)" ved å få en "podekvist" fra Jesus, som er det sanne "oliventre (oljetre)" (Rom 11,17) [8] . Jesus kaller oss derfor sine venner (Joh 15,14). Vi vet også at vi skal bli lik ham, når han åpenbarer seg (1. Joh 3,2). Bibelen sier i tillegg at Kristus er den første som har fått nytt liv. "Deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer" (1. Kor 15,22-23).
3. "GJENFØDELSE" OG TREENIGHET
3.1. Betydningen av "gjenfødelse".
Jesus sa til Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, at med mindre man blir "født på ny", kan man ikke se Guds rike (Joh 3,3). Hvorfor må man så bli "født på ny"?
Adam og Eva skulle ha oppfylt skapelsens ideal og blitt sanne mennesker, et sant ektepar og sanne foreldre, som ville ha fått sanne barn uten arvesynd. Da ville Guds rike på Jorden ha blitt opprettet. De falt imidlertid og ble i stedet falske foreldre, som fikk sønner og døtre med arvesynd. Dermed skapte de helvete på Jorden. Resultatet ble at falne mennesker ikke kan se Guds rike med mindre de blir "gjenfødt" som Guds barn, fri fra arvesynd.
Vi kan ikke fødes uten foreldre. Falne mennesker trenger ubetinget foreldre som representerer det gode, for å kunne gå inn i Guds rike ved å bli "født på ny" som barn uten arvesynd. Jesus er et menneske som kom som den sanne far, for at vi skulle bli "gjenfødt" som det godes barn. Derfor sier 1. Peter 1,3: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!" Dette viser oss at Jesus er kilden til "gjenfødelse". Fordi han kom med oppgaven å være den sanne far, noe Adam ikke greide å oppfylle, blir Jesus kalt "den siste Adam" (1. Kor 15,45) og "evig Far" (Jes 9,6).
I Malaki 4,5 sier Gud at han vil sende profeten Elia tilbake til Jorden for å vende det falne menneskes hjerte til Jesus, som senere kom som en sann far. Slik skulle falne mennesker også kunne bli Guds barn. Det samme vil også skje når Menneskesønnen kommer tilbake i sin Fars herlighet (Matt 16,27).
For at falne mennesker skal kunne bli "født på ny" som Guds sønner og døtre, er det ikke nok med en sann far. Vi trenger også en sann mor. Den Hellige Ånd arbeider som den sanne mor sammen med den oppstandne Jesus. Det er grunnen til at Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli "født på ny" av Den Hellige Ånd (Joh 3,3-5). Siden Den Hellige Ånd kom som den andre Eva, som en sann mor, er det mange som mottar åpenbaringer som viser at Den Hellige Ånd er en feminin ånd. Den Hellige Ånd arbeider for å trøste og bevege menneskets hjerte (1. Kor 12,3-10). Jesus arbeider i den åndelige verden, mens Den Hellige Ånd arbeider her på Jorden for å ta bort menneskehetens synd. Når vi tror på Jesus, er det mulig å motta den kjærlighet som blir utviklet i forholdet mellom den oppstandne Jesus og Den Hellige Ånd. De er henholdsvis åndelig sann far og åndelig sann mor. Å bli "født på ny" ved å tro på Jesus og motta Den Hellige Ånd betyr at ens åndelige jeg blir fornyet, og at man mottar sant liv gjennom de åndelige sanne foreldres kjærlighet. Det er "åndelig gjenfødelse". Siden mennesket jo falt både åndelig og fysisk, må vi også bli "født på ny" både på det åndelige og det fysiske plan. Det er av den grunn Det annet komme må finne sted
3.2. Betydningen av treenigheten.
I kristen teologi har man tradisjonelt sett forstått Gud som en treenig Gud. Man har trodd at når han, den ene Gud, åpenbarer seg for oss, manifesterer han seg som én av tre forskjellige personer: som Faderen, eller Sønnen eller Den Hellige Ånd. Når han åpenbarer seg som Skaperen, er han vår himmelske Far. Når han så åpenbarer seg som Frelseren, ser vi ham som Sønnen. Når han åpenbarer seg som fredsfyrste, erfarer vi ham som Den Hellige Ånd.
Treenighetslæren har måttet tåle mye fordømmende kritikk gjennom historien.
La oss nå kort se på hvordan Prinsippene forklarer alt dette. Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, ville ikke Gud ha måttet la Jesus og Den Hellige Ånd arbeide for å frelse oss mennesker. Adam og Eva skulle, som før nevnt, ha blitt fullkomne, som Guds sønn og datter, ved at hver av dem ble Guds substansielle objekt og et levende uttrykk for Skaperens usynlige, guddommelige natur. Da ville både Adam og Eva ha blitt fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt. 5,48) [1] . De ville dermed ha oppnådd idealet for mennesket, nemlig å bli ett med Gud (Joh 14,20). Slik ville Adam ha blitt Guds hellige sønn og Eva Guds hellige datter. Sentrert om Gud ville de ha blitt et sant ektepar. Hvis Adam og Eva så hadde blitt ett som sanne foreldre, med Guds hjerte og ideal som sentrum for sine liv, ville de ha dannet den opprinnelige treenighet. Dette er den fundamentale betingelse for å oppfylle de tre velsignelser [10] og danne grunnlaget med fire posisjoner [11] , som virkeliggjør Guds hensikt med skapelsen.
Adam og Eva falt imidlertid og ble falske foreldre. De greide ikke å oppfylle skapelsens hensikt. Resultatet ble at de i stedet fullførte opprettelsen av en treenighet sentrert om Satan. Derfor sendte Gud Jesus og Den Hellige Ånd som sanne foreldre, som den andre Adam og den andre Eva, for igjen å prøve å oppfylle hensikten med skapelsen. Ved å opprette den åndelige treenighet sentrert om Gud, oppfylte Jesus og Den Hellige Ånd bare oppgaven som åndelige sanne foreldre. Av den grunn må Messias komme igjen som en fysisk og åndelig sann far for å opprette en treenighet både på det åndelige og det fysiske plan, helt i harmoni med den sanne mor.
 Top | Kristologi - Håndbok i Prinsippene - 7. kapittel |  NESTE |
Fotnoter
1) I Det Norske Bibelselskaps reviderte utgave av 1930 står det: "Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen". Denne versjonen av Matt 5,48 korresponderer helt med den koreanske bibeloversettelsen som Prinsippene henviser til. De fleste engelsk-språklige Bibel-utgaver bruker også oversettelser som er nær opp til 1930-utgaven. I The King James Version står det: "Be ye therefore perfect, even as your Father which is in heaven is perfect". I Revised Standard Version leser vi: "You, therefore, must be perfect, as your heavenly Father is perfect".
2) Begrepet "universelle" aspekter ved Guds natur blir mer utførlig forklart i Essentials of Unification Thought av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992. Den opprinnelige indre natur og opprinnelige ytre form er "universelle" aspekter ved Guds natur, på samme måte som den opprinnelige positivitet og opprinnelige negativitet er det. Disse aspektene er kalt "universelle" aspekter fordi de forekommer universelt, i alle skapte vesener. Se Essentials of Unification Thought, s 14.
3) Begrepet "individuelle" aspekter ved Guds natur blir forklart i Essentials of Unification Thought av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992. Dr Lee forklarer at de "individuelle" aspekter ved Guds natur er "årsak" overfor de individuelle egenskapene, eller unike trekk, hos hvert skapt vesen. Hvert enkeltmenneskes unike ansiktstrekk, fysiske utseende og personlighet er eksempler på slike individuelle egenskaper. Se s 14-16 i Essentials of Unification Thought.
4) Som allerede forklart i 2. kapittel, Menneskets fall, seksjon 1.1.1., Livets tre, mistet Adams liv sin Gud-gitte (opprinnelige) hensikt, og han ble et falskt "livstre". Av den grunn fikk han etterkommere som også var falske "livstrær". Et sant "livstre" må derfor komme og opprette Guds rike på Jorden ved at hele menneskeheten gjennom en "innpodningsprosess" blir en "hage" med "livstrær". Gud sender Messias som et sant "livstre" for å gi en "podekvist" til det falne menneske, som er et falskt "livstre". I Det Norske Bibelselskaps Forlags reviderte oversettelse av 1930 er Paulus inne på noe av det samme: "Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme" (Rom 11,17). I Revised Standard Version står det: "But if some of the branches were broken off, and you, a wild olive shoot, were grafted in their place to share the richness of the olive tree". The Jerusalem Bible uttrykker dette slik: "No doubt some of the branches have been cut off, and, like shoots of wild olive, you have been grafted among the rest to share with them the rich sap provided by the olive tree itself". En korrekt forståelse av denne innpodningsprosessen må være at det ikke er det sanne oljetreet som beskjæres og blir gitt en podekvist. Tvert imot er det de falske oljetrærne som må beskjæres. Vi kan da bli sanne "oljetrær" ved at vi blir gitt en "podekvist" fra det sanne "oljetreet".
5) Ordet kosmos, slik det er brukt her, omfatter både den fysiske verden og den åndelige verden.
7) Helt siden syndefallet har Satan uavbrutt anklaget det falne menneske. Ved å gjøre det, greier Satan å beholde menneskene under sitt herredømme. Uten å bli befridd fra arvesynden er det umulig å atskille seg fra Satans anklager og fra helvete, dvs fra den sfæren Satan opprettet da han forførte Adam og Eva. Satan er beskrevet som "våre brødres anklager" i Åp 12,10: "For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt".
8) I Det Norske Bibelselskaps Forlags reviderte oversettelse av 1930 blir ordet oljetre brukt. I oversettelsen av 1978 har man unnlatt å nevne navnet på treet. Oliventre og oljetre er to forskjellige navn for samme type tre.
10) Se 1. kapittel, Skapelsens prinsipper, seksjon 3.3.
11) Se 1. kapittel, Skapelsens prinsipper, seksjon 2.3.3., Grunnlaget med fire posisjoner.
