Man kan selvsagt ta alt som står i Bibelen bokstavelig. Da må man også tro at alle tidligere troendes begravde og oppsmuldrede kropper vil gjenoppstå materielt i sin opprinnelige levende tilstand ved Det annet komme (1. Tess 4,16; Matt 27,52). Kan vi virkelig tro på noe slikt? For å få en korrekt forståelse av dette spørsmålet, skal vi først se på betydningen av begrepet oppstandelse.
1. BETYDNINGEN AV OPPSTANDELSE
Ordet oppstandelse betyr "å gå over fra døden til livet". For å forstå hva det egentlig betyr, vil vi ta for oss betydningen av ordene liv og død.
1.1. Begrepene liv og død i Bibelen
I Luk 9,60 leser vi at Jesus sa til en av disiplene som ville gå hjem for å ordne med sin fars begravelse: "La de døde begrave sine døde" (uthevelse tilføyet). Ut fra dette skriftstedet kan vi forstå at Jesus bruker ordene liv og død i to forskjellige betydninger. Én gjelder den fysiske kroppens fysiologiske funksjoner. Den andre ble brukt av Jesus for å beskrive dem som han mente burde organisere begravelsen til den døde faren. Hvorfor sa Jesus at de var døde, når de nødvendigvis må ha vært levende? Det var fordi de ikke kjente Gud, som er kilden til alt liv. Derfor befant de seg under Satans herredømme, i en tilstand hvor livet hadde mistet sin mening. Johannes' Åpenbaring 3,1 sier: "I navnet er du levende, men du er død". Ut fra dette verset kan vi se at selv om vi lever, er vi døde hvis vi er under Satans herredømme. Når vi forstår døden på denne måten, betyr liv "å være under Guds herredømme og oppfylle den Gud-gitte hensikten med livet". I Joh 11,25-26 sier Jesus: "den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø". Dette viser oss at den som er blitt knyttet til Guds herredømme gjennom Frelseren, lever, uansett om vedkommendes fysiske kropp er død eller levende, og uansett om vedkommende er på Jorden eller i den åndelige verden.
1.2. Døden forårsaket av syndefallet
Behovet for oppstandelse er et resultat av den døden syndefallet brakte. La oss undersøke hvilken av de to ovennevnte former for død er den som stammer fra syndefallet, som menneskets første forfedre begikk. Som allerede forklart i Skapelsens prinsipper, finnes det ikke en eneste levende organisme som er laget av materie, og som samtidig har en evig natur. Menneskets fysiske jeg ble også skapt for å bli til jord igjen når det blir gammelt og skrøpelig. Hvis mennesket kunne leve evig i sitt fysiske jeg her på Jorden, ville det ikke ha vært nødvendig å skape den usynlige, åndelige verden [1] som et sted vårt åndelige jeg går til. Gud skapte heller ikke den åndelige verden etter syndefallet for å ha et oppholdssted for det falne menneskes åndelige jeg. Gud skapte den åndelige verden før syndefallet. Derfor var ikke døden som oppsto på grunn av fallet, vårt fysiske jeg's død.
Da Gud sa til Adam og Eva at de ville dø dersom de "spiste av frukten til godt og ondt" (1. Mos 2,17), dreide det seg ikke om den fysiske døden. Vi ser i 1. Mosebok at Adam og Eva fikk barn og levde og var aktive i mer enn ni hundre år etter at de hadde "spist av frukten til godt og ondt". Derfor døde de ikke i fysisk forstand på grunn av fallet. Likevel, hvis vi skal tro på Guds ord, må de ha dødd allerede i det øyeblikket de brøt Guds bud. Hva slags død var så det?
Guds kjærlighet er kilden til alt liv. Å oppleve et oppløftende liv, fylt med Guds kjærlighet, for så å forville seg bort fra denne kjærligheten, er derfor det samme som å dø. Vi kan da forstå at å dø betyr å begi seg inn i Satans sfære, som er uten sann kjærlighet, etter at vi har levd i Guds kjærlighet i hans sfære, hos ham, som er livets skaper. Det var denne døden som var forårsaket av syndefallet. I 1. Joh 3,14 står det: "Den som ikke elsker, er fremdeles i døden". Vi leser i Rom 8,6: "For det mennesker av naturen trakter etter (kjødets attrå [2] ), fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred". Videre sier Rom 6,23: "Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre". Fra Bibelens synspunkt er den døden som var forårsaket av syndefallet ikke vårt fysiske jeg's død. Da de gikk mot Guds bud, falt Adam og Eva til en tilstand der de var avskåret fra Guds kjærlighet, en tilstand som var et direkte resultat av deres synd.
1.3. Den egentlige betydning av oppstandelse
La oss nå se hvilke slutninger vi kan trekke om betydningen av oppstandelse. Som vi har sett, er det ikke på grunn av døden som syndefallet medførte, at vårt fysiske jeg blir til jord igjen. Derfor er betydningen av å gå fra døden til livet, dvs oppstandelse, åpenbart ikke at en oppsmuldret kropp kommer tilbake til livet igjen. Ifølge Skapelsens prinsipper ble mennesket opprinnelig skapt for at dets fysiske jeg skulle bli til jord igjen, når det ble gammelt (Fork 12,7). Når derfor vårt fysiske jeg allerede er smuldret opp, er det helt umulig at det kan oppstå til sin opprinnelige tilstand igjen.
Hvis oppstandelse ikke har å gjøre med liv og død i fysisk forstand, må det nødvendigvis dreie seg om livet og døden til vårt åndelige jeg. Oppstandelse er derfor den prosess hvor mennesket blir gjenoppreist fra sin falne tilstand, under Satans herredømme, til Guds direkte herredømme gjennom den gjenoppreisningsplanen som Gud har iverksatt. Hvis jeg omvender meg og slutter å synde, og dermed blir et bedre menneske i dag enn jeg var i går, da er jeg oppstått i tilsvarende grad. Jesus sa: "Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet" (Joh 5,24). Dette viser at oppstandelse, dvs å gå over fra døden til livet, begynner fra det tidspunkt da vi hører Guds ord og begynner å tro på Gud. Bibelen sier: "For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus" (1. Kor 15,22). På grunn av Adams fall er hele hans arvelinje blitt satansk og derfor død. Å oppstå betyr "å forlate vår syndige tilstand og vende tilbake til Gud og bli hans sønner og døtre gjennom Kristus".
1.4. Hvordan blir mennesket forandret gjennom oppstandelse?
Når vi forstår oppstandelse på en slik måte, skjønner vi at den ikke fører til store ytre forandringer. Hvis vi sammenligner Adams og Evas situasjon før og etter syndefallet, finner vi en markert forskjell på det indre plan. Åndelig sett var de i live før de falt, men døde etterpå. På det ytre plan var det derimot ingen forandring. De så ut nøyaktig som før. Basert på det ytre utseende er det umulig å se noen vesentlig forskjell mellom et menneske som har fått evig liv ved å bli "født på ny" gjennom Den Hellige Ånd, og en tyv som fremdeles er under dødens herredømme. Matteus 27,52-53 synes imidlertid å støtte troen på det fysiske jeg'ets oppstandelse. Det står: "Gravene åpnet seg, og de mange hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange". La oss se litt nærmere på dette. Hvis det Matteus beskriver, hadde funnet sted bokstavelig, ville den første kristne kirke ikke ha opplevd en lang forfølgelseshistorie. Begivenhetene som førte til jødefolkets korsfestelse av Jesus, skjedde fordi det utvalgte folk ikke forsto at han var Messias. Hvis alle hadde sett med sine egne øyne at profetene hadde stått opp fra sine graver, og hørt med sine egne ører at profetene vitnet om at Jesus var Messias, måtte de vel ha trodd på Jesus. Kunne de da ha forfulgt Jesu disipler?
Ettersom oppstandelse fører til evig liv, burde vi ikke da ha kunnet se mange av de oppstandne profetene fra Det gamle testamente i levende live i dag? De som på denne måten ville ha vært brakt tilbake til livet på grunn av oppstandelsens nåde, ville også kunne ha vitnet til mange om Gud og Jesus. Hvis dette hadde funnet sted bokstavelig, ville det ikke da helt sikkert ha stått noe om det i Apostlenes gjerninger? Det er kun beskrevet ett sted i Bibelen, nemlig det ene stedet i Matteus som forteller hvordan de hellige sto opp fra gravene og viste seg for mange (Matt 27,52).
Når vi forstår den egentlige betydningen av begrepet oppstandelse, er det lett å svare på disse spørsmålene. Siden oppstandelse ikke betyr å bringe lik tilbake til livet, kan det ikke ha vært fysiske legemer som "sto opp fra gravene" og kom tilbake til livet. Gjennom Guds nåde hadde det indre jeg, dvs det åndelige jeg, til de hellige som var døde, vokst ett skritt nærmere fullkommenhet. Matteus og de disiplene som var inspirert av Den Hellige Ånd, gjenvant sitt åndelige syn en kort stund og ble derfor i stand til å se Jesus og profetene åndelig. Resten av jødefolket på den tiden hadde bare sitt normale fysiske syn og kunne derfor selvsagt ikke se det åndelige jeg til Jesus og de hellige fra Det gamle testamentes tidsalder.
2. PRINSIPPENE OPPSTANDELSE ER BASERT PÅ
Oppstandelse vil si "de begivenhetene som har skapt en utvikling som har som mål å gi det falne menneske tilbake den opprinnelige natur det var tiltenkt da Gud skapte verden". Derfor er Guds arbeid for å bringe oppstandelse det samme som hans arbeid for å gjenoppreise mennesket. Guds anstrengelser for å få oss mennesker til å ta del i oppstandelsen tilsvarer også hans arbeid for å gjenskape mennesket. Derfor følger Guds arbeid for å realisere sin plan med oppstandelsen Skapelsens prinsipper, slik som vi nå skal vise.
For det første forklarer Skapelsens prinsipper hvordan skapelsens hensikt blir oppfylt når mennesket oppfyller sitt ansvar ved å tro på Guds ord. I sitt arbeid for å gjenskape mennesket, og for å oppfylle hensikten med oppstandelsen, gir Gud mennesket sitt ord, slik det er uttrykt i Det gamle og Det nye testamente. Ved Det annet komme vil også Det fullførte testamente [3] bli åpenbart, slik Gud har lovet. Vi kan få del i oppstandelsen når vi oppfyller vår egen del av ansvaret og tror på og lever i samsvar med Guds ord.
For det andre viser Skapelsens prinsipper hvordan mennesket ble skapt for å vokse til fullkommenhet bare på grunnlag av et forhold mellom sitt åndelige jeg og sitt fysiske jeg. Av den grunn må de forskjellige stadiene i oppstandelsen av det åndelige jeg bli realisert sentrert om vårt fysiske liv her på Jorden. I virkeligheten har man inntil i dag alltid trodd at oppstandelse betyr at folks fysiske jeg vil bli brakt til live igjen når Messias kommer tilbake. Det var imidlerid til oss levende mennesker her på Jorden at Gud ga sitt ord og sendte sine profeter. Det er de levende, ikke de døde, som er fokus for Guds anstrengelser for å bringe oppstandelse.
For det tredje er mennesket ifølge Skapelsens prinsipper skapt for å bli fullkomment ved å vokse gjennom vekstperiodens tre stadier. Derfor, for at det skal bli fullført, må Guds arbeid for å gi oppstandelse til det falne menneske også utvikle seg gjennom tre tydelige stadier eller tidsaldre.
For det fjerde har mange mennesker som har spilt en sentral rolle i Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan, vist en høy standard av lojalitet overfor Gud. Dette har gjort at flere og flere gode betingelser er blitt lagt her på Jorden, slik at Guds fundament har økt i omfang [4] . Følgelig kan hver generasjon høste fordelene av den tidsperioden i Guds gjenoppreisningsarbeid de lever her på Jorden, på grunn av det grunnlaget som deres forfedre har lagt gjennom sin tro på og kjærlighet til Gud. Slik kunne også Guds arbeid med å bringe oppstandelse til oss mennesker utvikle seg ved at flere og flere gode betingelser ble lagt opp gjennom tidene. Dette betyr: I hvilken grad mennesket kan ta del i oppstandelsen i enhver tidsalder, avhenger av det grunnlaget av tro og kjærlighet som ble opprettet av tidligere troende, som levde før disse menneskenes egen tid.
3. | GUDS ARBEID FOR Å BRINGE OPPSTANDELSE TIL MENNESKER HER PÅ JORDEN |
3.1. Vi mennesker på Jorden står i sentrum for Guds oppstandelsesarbeid.
Når troende har tenkt på oppstandelse, har de alltid trodd at menneskets døde fysiske jeg skal få nytt liv når Messias kommer tilbake. Når vi imidlertid forstår de prinsippene som oppstandelse er basert på, og den egentlige betydningen av begrepet oppstandelse, da kan vi også forstå at Guds arbeid for å bringe oppstandelse først og fremst har vært basert på mennesker her på Jorden. Fra menneskets synspunkt ser historien bare ut som en repetisjon av den ene generasjon etter den andre. Hvordan ser derimot Gud på menneskehetens historie? Gud arbeider for å realisere hensikten med sitt gjenoppreisningsarbeid her på Jorden. Han er ikke særlig opptatt av den lange rekken av generasjoner av mennesker gjennom historien. Det viktigste for Gud er hans arbeid gjennom historien for å bringe oppstandelse, et arbeid som strekker seg over et langt tidsrom, og som har som mål å få ett "dødt" menneske, Adam, til å "stå opp" her på Jorden [5] .
Hvis den første stamfar, Adam, ikke hadde falt, men hadde vokst gjennom vekstperiodens tre stadier, da ville hans åndelige jeg til slutt ha blitt fullkomment. Adams åndelige jeg ville med andre ord ha utviklet seg til et guddommelig åndelig nivå etter å ha vokst gjennom formånd-stadiet og livsånd-stadiet. Fordi han nå falt fra fullførelsesnivået i vekststadiet, falt hans åndelige jeg til et nivå lavere enn hva det hadde da det ble skapt. Ved at han fikk den falne erkeengelens onde natur, falt han til en svært lav og uprinsipiell sfære.
3.2. De tre stadiene i arbeidet for å realisere Guds hensikt med oppstandelse
Gud begynte sitt arbeid for å bringe oppstandelse med Adams familie, som på grunn av syndefallet befant seg i denne lave, uprinsipielle sfæren. Siden enkelte individer i Adams og Noahs familier ikke oppfylte sin del av ansvaret, begynte likevel ikke oppstandelse å finne sted før i Abrahams familie. Resultatet ble at totusenårsperioden fra Adam til Abraham kun ble en periode hvor omstendighetene ble lagt til rette for at Guds arbeid for å gi oppstandelse til mennesket, skulle kunne begynne å utvikle seg. Derfor blir denne perioden kalt den perioden i Guds gjenoppreisningsarbeid da fundamentet for oppstandelse ble lagt.
På dette grunnlaget opprettet Gud formingsstadiet i sitt arbeid for å bringe oppstandelse, en epoke som tilsvarer totusenårsperioden fra Abraham til Jesus. Folk som levde på Jorden i denne tidsalderen, høstet fordelene av denne tidsalderen hvis de oppfylte menneskets del av ansvaret. Det besto i å holde Moseloven og leve i samsvar med Det gamle testamentes ord, som er et formingsstadie-uttrykk for Guds ord om gjenskapelse. Vi kaller derfor denne tidsalderen Moselovens tidsalder, eller tidsalderen da man ble rettferdiggjort av sine gjerninger. Det vil si at man ble anerkjent for å være et godt (rettferdig) menneske alt etter om man gjorde gode gjerninger eller ei. Hvis man oppfylte dette ansvaret, kunne ens åndelige jeg, basert på det fysiske jeg, ta del i formingsstadie-oppstandelsen og dermed oppnå formånd-stadiet. Når det til slutt skiller lag med sitt fysiske jeg, går et slikt åndelig jeg til formånd-stadiet i den åndelige verden og lever der.
Fullstendig oppstandelse skulle ha funnet sted gjennom Jesus, som kom som Messias. Fordi folket likevel ikke aksepterte Jesus, har perioden etter hans død bare vært en periode med vekststadie-oppstandelse. Vi kaller denne perioden tidsalderen i Guds gjenoppreisningsarbeid da vekststadie-oppstandelse ble mulig. Det betyr at fullendelsen av Guds arbeid for å realisere sin hensikt med oppstandelsen måtte utsettes til etter Det annet komme. Grunnen til denne utsettelsen var at jødefolket ikke trodde på Jesus og korsfestet ham. Perioden fra Jesu tid til Det annet komme har vært en tidsalder som representerer vekststadiet i Guds arbeid for å realisere sin plan for oppstandelse. De som har levd på Jorden i denne perioden, har kunnet høste fordelene ved denne tidsalderen ved å oppfylle sin del av ansvaret. Det besto i å tro på og leve i samsvar med Det nye testamentes ord, dvs vekststadie-uttrykket for Guds ord om gjenskapelse. Denne tidsalderen kaller vi derfor tidsalderen da man blir rettferdiggjort ved sin tro. Man blir anerkjent for å være et godt (rettferdig) menneske alt etter om man har tro eller ei. Det åndelige jeg til mennesker på Jorden i denne perioden har, basert på det fysiske jeg, kunnet ta del i vekststadie-oppstandelse og dermed oppnå livsånd-stadiet. Et åndelig jeg som har nådd livsånd-stadiet her på Jorden, vil, etter at det har skilt lag med sitt fysiske jeg, gå til livsånd-stadiet i den åndelige verden, dvs paradis [6] , for å leve der.
Gjennom Herren av Det annet komme vil en tid begynne da Guds arbeid for å bringe oppstandelse vil bli fullført. Det vil bli en ny epoke i Guds gjenoppreisningsarbeid og en tidsalder for fullkommen oppstandelse, som vil omfatte både ånd og kropp [7] . Herren av Det annet komme vil bringe et nytt uttrykk for sannheten for å oppfylle Det gamle og Det nye testamentes ord. Mennesker som lever her på Jorden i denne perioden, vil høste fordelene av denne tidsalderen for Guds arbeid for fullkommen oppstandelse ved å oppfylle sin del av ansvaret. Det består i å tro på det nye budskapet, som er Guds ord for fullkommen gjenskapelse. Man må også personlig tjene, følge, støtte og vise omsorg for Det annet komme ved å utvikle et sant, selvoppofrende og oppriktig hjerte. Denne perioden kaller vi derfor perioden da man blir rettferdiggjort ved å tjene, følge, støtte og vise omsorg for Det annet komme. Greier man det, vil man kunne bli ansett for å være et godt (rettferdig) menneske.
På denne måten, og basert på det fysiske jeg, som ikke lenger vil ha arvesynden, vil det åndelige jeg til mennesker som tror på og virkelig støtter og hjelper Det annet komme, kunne ta del i fullkommen oppstandelse og dermed oppnå et guddommelig åndelig stadium. Det stedet hvor mennesker som her på Jorden har oppnådd et guddommelig åndelig nivå, lever, er Guds rike på Jorden. Når det guddommelige åndelige jeg til et slikt fullkomment menneske skiller lag med sitt fysiske jeg, går det til himlenes rike i den åndelige verden for å leve der. Himlenes rike i den åndelige verden er derfor en åndelig verden på et guddommelig åndelig nivå.
3.3. Himlenes rike og paradis
Like til i dag har de troende betraktet himlenes rike og paradis som to navn på det samme. Som forklart ovenfor er imidlertid himlenes rike i den åndelige verden det stedet et åndelig jeg går til når den fysiske død inntrer, hvis det har nådd et guddommelig åndelig nivå (fullkommenhet), mens det hadde sitt fysiske jeg her på Jorden. Jesus kom som Messias for å fullføre frelsesverket. På grunn av hans død på korset ble skapelsens hensikt, dvs opprettelsen av himlenes rike i den åndelige verden og på Jorden [8] , likevel ikke realisert på Jesu tid. Derfor har det aldri eksistert fullkomne mennesker på et guddommelig åndelig nivå her på Jorden. Av den grunn har heller ikke et eneste åndelig jeg kunnet gå til det guddommelige åndelige stadiet i den åndelige verden (himlenes rike i den åndelige verden).
Hvorfor sa da Jesus at enhver som trodde på ham, ville gå inn i himlenes rike? Det gjorde han fordi den opprinnelige hensikt med hans komme var å opprette himlenes rike (Guds rike). Som et resultat av at jødefolket ikke trodde på Jesus, døde han på korset uten å ha etablert Guds rike. Da Jesus ble korsfestet, ble to tyver korsfestet sammen med ham, på henholdsvis hans høyre og venstre side. Da tyven på høyre side viste at han trodde på Jesus, sa Jesus til ham at han kunne få være med ham til paradis (Luk 23,43). Hvis man ikke oppnår fullkommenhet, dvs et guddommelig åndelig nivå, her på Jorden, går de som i sitt jordiske liv tror på Jesus, til paradis, dvs livsånd-stadiet i den åndelige verden, når de dør fysisk. Derfor er paradis et "sted" hvor man må be om og håpe på å oppnå fullkommenhet. Paradis er også "stedet" hvor man venter på at portene til himlenes rike skal bli åpnet.
3.4 Åndelige fenomener i historiens "siste dager"
Mennesket falt fra fullførelsesnivået i vekststadiet. Etter hvert som menneskehetens histories "siste dager" nærmer seg, går vi inn i en tidsalder hvor det vil være mulig å nå tilbake til fullførelsesnivået i vekststadiet. Det var det nivå de første menneskene hadde nådd like før syndefallet. Menneskets åndelighet begynner å nærme seg dette stadiet. Forutsetningen er at vi tror på og lever i samsvar med Det nye testamentes ord.
Adam hadde oppnådd livsånd-stadiet like før syndefallet. Han hadde dyp kommunikasjon med Gud, som svarte på hvert spørsmål som Adam stilte. Fordi historiens "siste dager" er den tid da dette nivået blir gjenoppreist på verdensplan, vil mange mennesker her på Jorden legge for dagen et talent for åndelig kommunikasjon. Det er slik Prinsippene forklarer Guds løfte i Apg 2,17: "I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker".
I historiens "siste dager" vil mange stå fram som har fått en åpenbaring som sier: "Du er Herren". Det betyr ikke at de er Herren av Det annet komme. På grunn av Adams fall var mennesket ikke lenger kvalifisert til å være skapelsens herre (1. Mos 1,28). Dette vil imidlertid igjen bli mulig fordi det nå lar seg gjøre å bli gjenoppreist helt til det åndelige nivå Adam hadde like før syndefallet.
På samme måte som døperen Johannes skulle forberede veien for Jesus, vil mange få som oppgave å forberede de områder som de representerer, for Herren av Det annet komme. Selv om de arbeider på forskjellige områder og i forskjellige historiske perioder, så vil alle de som har en slik oppgave, få en åpenbaring som sier: "Du er Herren". Det er fordi de har som oppgave å representere Herren av Det annet komme innen sine områder. Den som har evnen til å kommunisere åndelig, men som ikke forstår dette prinsippet og tror at han er Herren av Det annet komme, og handler som om dette var tilfelle, han blir en antikrist. Dette er grunnen til at det er profetert at mange antikrister skal stå fram i historiens "siste dager".
Mennesker som er i stand til å kommunisere åndelig, kommuniserer alle med den samme åndelige verden, men deres åndelige nivå og nærmere omstendigheter, samt deres personlige standard, varierer fra person til person. Derfor vil hver enkelt kommunisere med forskjellige deler av den åndelige verden og motta forskjellige åpenbaringer (1. Kor 15,41; 1. Kor 12,8-10). Av denne grunn er det ofte uenighet og konflikt blant dem som er i stand til å kommunisere åndelig. Oppgaven de har ansvaret for, er bare én del av alt det som må gjøres, totalt sett, for å oppfylle Guds plan for å gjenoppreise den falne verden. Det, og i tillegg at de kun er opptatt av sitt vertikale forhold til Gud, gjør at de ikke verdsetter sine horisontale forhold til andre som også har evnen til å kommunisere med den åndelige verden.
For å oppmuntre dem til å gjøre sitt beste, gir Gud åpenbaringen "du er nr. 1" til dem som er ansvarlige for, eller er best på, et visst område. Grunnen til at det er så mange innbyrdes konflikter mellom slike mennesker, er at de ikke har forståelse for hvordan Gud også arbeider på andre områder enn deres. De mangler en helhetsoversikt. Denne forvirringen blant dem som er i stand til å kommunisere åndelig, kan bli overvunnet gjennom det nye uttrykket for sannheten, som er gitt for å forklare den totale hensikt med Guds gjenoppreisningsarbeid. Da vil både vertikal harmoni med Gud og gjensidig, horisontal harmoni bli opprettet. På den måten kommer alle de som har evnen til åndelig kommunikasjon, til å arbeide sammen med et felles mål.
4. | ARBEIDET MED Å REALISERE GUDS PLAN FOR OPPSTANDELSE FOR MENNESKER I DEN ÅNDELIGE VERDEN |
|
|
Hvordan oppstår så de som nå er i den åndelige verden, de som allerede er gått bort uten å ha nådd fullkommenhet i sitt fysiske liv her på Jorden? Det åndelige jeg kan hverken vokse eller oppstå atskilt fra det fysiske jeg. Derfor må alle de som ikke ble fullkomne mens de hadde sitt fysiske jeg, samarbeide med mennesker her på Jorden, som jo har et fysisk jeg. Ved å tilpasse seg til et menneske her på Jorden får de dermed en ny sjanse til å rette på og oppfylle det de ikke greide i sitt fysiske liv. Det er grunnen til at Judas 1,14 sier angående historiens "siste dager": "Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall". [9]
På hvilken måte samarbeider så de som er i den åndelige verden, med oss her på Jorden for å oppfylle Guds vilje? Et menneske på Jorden kan gjennom bønn eller åndelige aktiviteter danne et grunnlag for kommunikasjon med en person i den åndelige verden og kan dermed bli dennes samarbeidspartner eller medhjelper. Ved å komme tilbake til Jorden i åndelig form, kan en som er i den åndelige verden, på denne måten opprette et gi-og-ta-forhold med det åndelige jeg til et menneske her i den fysiske verden. Gjennom et slikt samarbeid kan han eller hun eventuelt motta åpenbaringer, evnen til å profetere eller å helbrede sykdommer, ha dype og inspirerende åndelige opplevelser, se åndelig ild [10] , for å nevne noen av de fenomener den åndelige verden kan forårsake.
| 4.2. | Hvordan mennesker i den åndelige verden som har trodd på Gud, kan oppstå ved å komme tilbake til Jorden i åndelig form |
Alle de som befant seg på Det gamle testamentes tidsalders formånd-stadium, og som kun hadde hatt Moseloven å holde seg til, kunne nå etter at Jesus var kommet, vende tilbake til Jorden i åndelig form. De håpet dermed å kunne legge forholdene til rette for å være i stand til å samarbeide med de troende her i den fysiske verden. Siden Moses og Elia viste seg åndelig for Jesus og hans disipler på Forklarelsens berg (Matt 17,3), er det klart at Elia er i den åndelige verden. Likevel antydet Jesus at døperen Johannes var Elia (Matt 17,12-13; Matt 11,14). Prinsippene forklarer at dette betyr at Elia kom tilbake som Johannes. Ved at de to samarbeidet, ville Elia kunne oppfylle de oppgavene han selv ikke greide å fullføre mens han levde her på Jorden. Ut fra prinsippet om at de som er i den åndelige verden, må vende tilbake til Jorden i åndelig form for å oppstå, kan vi si at det fysiske jeg til døperen Johannes hadde erstattet Elias fysiske jeg.
Det står skrevet (Matt 27,52) at mange troende sto opp fra gravene da Jesus døde på korset. Også dette er et uttrykk for at mennesker i den åndelige verden kan oppstå. De som befant seg på formånd-stadiet i den åndelige verden, kom tilbake til Jorden i åndelig form. Ved å samarbeide med de troende her i den fysiske verden kunne de sammen med disse bli til mennesker på livsånd-stadiet.
Det samme vil også skje i de "siste dager" ved Det annet komme. De som er gått bort, og som er i paradis, dvs livsånd-stadiet i den åndelige verden, kan oppnå et guddommelig åndelig nivå gjennom de troende i vår fysiske verden som tror på, støtter, tjener og følger Det annet komme. For at det skal kunne skje, må de som befinner seg på livsånd-stadiet i den åndelige verden, samarbeide med de som støtter Herren av Det annet komme her på Jorden. Dermed kan de høste de samme fordelene som disse og på den måten oppnå et guddommelig åndelig nivå.
Hebreerbrevet 11,39-41 sier: "Alle disse [de hellige fra Det gamle testamentes tidsalder] fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt [tillatelse til å gå inn i himlenes rike]. For Gud hadde for vår [mennesker på Jorden] skyld noe bedre [himlenes rike] i tankene; de [mennesker i den åndelige verden] skulle ikke nå fullendelsen uten oss". Disse ord viser prinsippet bak oppstandelse for mennesker i den åndelige verden ved at de vender tilbake til Jorden i åndelig form.
| 4.3. | Hvordan alle andre mennesker i den åndelige verden kan oppstå ved å komme tilbake til Jorden i åndelig form |
Gode mennesker i den åndelige verden, som levde samvittighetsfullt mens de var på Jorden, selv om de ikke levde et religiøst liv, må vende tilbake i åndelig form og samarbeide med gode mennesker her på Jorden. Disse må være på et tilsvarende åndelig nivå og leve under lignende omstendigheter.
Matteus 25,41 nevner djevelen og hans engler. I dette sitatet betyr hans [djevelens] engler "både onde engler og onde mennesker i den åndelige verden". Heller ikke for onde åndelige mennesker er det noen annen måte å oppstå på enn at de kommer tilbake til Jorden i åndelig form, slik at de kan høste tidsalderens fordeler. Når onde individer i den åndelige verden vender tilbake i åndelig form for å samarbeide med mennesker her i den fysiske verden, viser dette seg ved at ondskap her på Jorden blir straffet. På denne måten hjelper også de onde i den åndelige verden arbeidet for å realisere Guds plan for gjenoppreisningen. Onde personer i den åndelige verden kan imidlertid ikke komme ned på Jorden i åndelig form etter eget forgodtbefinnende. Selv om de kommer tilbake hit, betyr det nødvendigvis ikke at de automatisk høster fordelene ved å ta del i den oppstandelse som foregår på denne måten. Før det kan skje, må Gud først la deres arbeid tjene som en straff for mennesker her på Jorden for synder som disse har begått. På denne måten er det mulig å opprette en godtgjørelsesbetingelse [12] for å ta bort deres synder.
4.4. Oppstandelse ved å komme tilbake til Jorden i åndelig form og reinkarnasjonsteorien
For å oppfylle hele hensikten med sitt gjenoppreisningsarbeid, gir Gud en passende del av dette arbeidet til hver person han kaller, i form av en oppgave som passer for vedkommende. Hvis denne oppgaven ikke blir oppfylt på en vellykket måte innen én generasjon, må litt etter litt et fundament bli lagt slik at et lignende menneske eller en arvtaker kan stå fram, selv om det tar tid. I samsvar med hvordan Guds arbeid for å oppfylle sin hensikt utvikler seg, arver en person med en oppgave på familienivå det grunnlaget som ble lagt av den person som hadde som oppgave å legge et fundament på det individuelle plan. På samme måte overtar en som har en oppgave på verdensnivå, det grunnlaget hans forløper på det nasjonale plan la. Slik blir omfanget av denne ene delen av hele gjenoppreisningsarbeidet utvidet etter hvert over et lengre tidsrom.
Alle de som er gått til den åndelige verden uten å oppfylle sin spesielle oppgave i sitt jordiske liv, må vende tilbake i åndelig form til den samme type mennesker på Jorden, som er blitt gitt samme oppgave som den de i den åndelige verden var ansvarlig for mens de levde her i den fysiske verden. De som befinner seg i den åndelige verden, må samarbeide med sine arvtakere her på Jorden, for at deres oppgave skal bli oppfylt. Hvis vi nå ser på dette som en oppgave som det tar flere generasjoner å fullføre, kan vi si at det fysiske jeg til vedkommende person på Jorden også blir det fysiske jeg til det mennesket i den åndelige verden som det samarbeider med. På denne måten blir mennesket her på Jorden "det annet komme" til den personen i den åndelige verden som det arbeider sammen med. Når vi betrakter det hele med åndelige øyne, kan mennesket på Jorden synes å være reinkarnasjonen av det mennesket i den åndelige verden som samarbeider med ham eller henne.
Nettopp dette er grunnen til at det vil stå fram mange mennesker i historiens "siste dager" som tror at de er Elia, Maitreya Buddha, Kon Fu Tse (Konfucius) eller "Oliventreet". Vi skjønner dermed at sjelevandringsteorien eller reinkarnasjonsteorien blir forfektet som et resultat av åndelige fenomener som ser ut til å bekrefte en slik tro. Mange mennesker aksepterer reinkarnasjonslæren fordi de ikke kjenner prinsippet om at man må vende tilbake til Jorden i åndelig form for å oppstå.
5. | FORENING AV RELIGIONER VED AT TROENDE OPPSTÅR VED Å KOMME TILBAKE TIL JORDEN I ÅNDELIG FORM |
Vi har allerede forklart hvordan mennesker i den åndelige verden oppstår ved at de kommer tilbake til Jorden i åndelig form. Følgelig må de som er på livsånd-stadiet i den åndelige verden, dvs paradis, vende tilbake i åndelig form til de troende her på Jorden når tiden er inne for Det annet komme, og samarbeide med disse. Tiden når et slikt samarbeid er mulig, og hva slags samarbeid mennesker i den åndelige verden har med de troende i vår fysiske verden, kommer helt an på de sistnevntes religiøse holdning eller naturlige evner, og også på deres forfedres gjerninger. Som et resultat av det samarbeid de har med mennesker i den åndelige verden, vil mennesker med sterk tro på en naturlig måte samles rundt Herren av Det annet komme for helhjertet å ofre seg for å gjøre Guds vilje. På tiden for Det annet komme vil man på denne måten helt naturlig oppnå kristen enhet eller en forent kristendom.
Begrepene sentral og perifér historie i Guds arbeid for å gjenoppreise sitt uoppfylte ideal vil bli forklart senere [13] . Kristendommen står imidlertid fram som den sentrale religion, som har som sin endelige oppgave å oppfylle hensikten til alle religioner som viser veien til godhet. Den kristne lære er derfor ikke en religion bare for de kristne. Av den grunn er Herren av Det annet komme også den etterlengtede Frelseren som alle religioner sier skal komme.
Derfor vil religiøse mennesker fra hvilken som helst religion i den åndelige verden komme tilbake i åndelig form til de troende fra sine respektive religioner her på Jorden og lede disse til Herren av Det annet komme. Tidspunktet da de blir knyttet til den sentrale religion, varierer. Det avhenger helt av det åndelige nivå menneskene i den åndelige verden befinner seg på, og hva slags tro og personlig standard de troende på Jorden har. Selv om troende fra forskjellige religioner ikke har hatt noe med hverandre å gjøre opp til i dag, vil de alle bli hjulpet av mennesker i den åndelige verden til å komme sammen for å støtte, følge og tjene Herren av Det annet komme.
