2. FORSKJELLIGE "SISTE DAGERS"-TEGN
3. VÅR TID ER HISTORIENS "SISTE DAGER"
La oss nå se på forskjellige spørsmål angående menneskehetens histories "siste dager". Vi leser i Bibelen at himmelen skal forgå og elementene komme i brann i de siste dager (2. Pet 3,10). Det står også at solen skal "bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen" (Matt 24,29). De hellige skrifter forutsier videre at Kristus vil komme tilbake med støt i Guds basun, og "de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren" (1. Tess 4,16-17).
Skal disse profetiene tas bokstavelig, eller skal de forstås symbolsk slik mange andre viktige skriftsteder? For å få svar på dette spørsmålet, skal vi først ta for oss enkelte aspekter ved menneskehetens historie: Hvordan begynte den? Hvor leder den hen? Hva er dens endelige mål?
1. BETYDNINGEN AV BEGREPET "SISTE DAGER"
1.1. Begynnelsen på menneskenes historie og dens hensikt.
Hva slags verden ville vi ha fått dersom den første mann og kvinne hadde adlydt budet Gud ga dem i Edens hage? Adam og Eva ville først ha blitt fullkomne som enkeltmennesker. Deretter skulle de ha skapt den opprinnelige ideelle familie og fått sønner og døtre med en god natur. Deres tanker og handlinger ville ha vært helt sentrert om Gud. Da ville samfunn, land og en verden, bare under det godes (Guds) herredømme, ha blitt opprettet. En slik verden er Guds rike på Jorden. Hvis dette hadde skjedd, ville deres personlige liv og livshistorie kun ha inneholdt godhet. Den familie og verden de ville ha etablert, ville også ha fått en historie som ikke kunne ha vært annet enn god. Derfor er den historie som Gud hadde tiltenkt menneskeheten, en historie full av godhet.
Fordi den første mann og kvinne falt, ble de imidlertid ikke sanne mennesker, dvs inkarnasjoner av den guddommelige natur. De ble i stedet falne mennesker, som ble inkarnasjoner av den onde natur, og som fikk barn med arvesynd. Dermed ble onde familier og samfunn og en ond verden dannet. Falne menneskers tanker og handlinger har alltid vært dominert av Satan. Menneskenes verden ble derfor til et helvete, full av synd og lidelse. Menneskenes historie, på det individuelle plan og på familienivå, på det nasjonale og det globale plan, har uten unntak hovedsakelig bestått av konflikt, synd og ondskap.
1.2. Betydningen av begrepet "siste dager"
Guds hensikt med menneskehetens historie var at den bare skulle inneholde godhet. På grunn av syndefallet fikk imidlertid vår historie en ond begynnelse. Kunne ikke Gud bare ha latt oss mennesker forbli i en slik fallen tilstand? Nei! Gjennom sitt frelsesarbeid vil Gud oppfylle det han opprinnelig hadde til hensikt (Jes 46,11). Historien begynte med synd og ondskap. Likevel har den, på grunn av Guds vilje til å oppfylle formålet med skapelsen, blitt en historie hvor Gud har arbeidet for til slutt å kunne gjenoppreise den tapte skapelseshensikt. Det endelige mål med historien er å forandre den onde historie slik at den blir en god historie, i overensstemmelse med skapelsens opprinnelige plan. Begrepet siste dager beskriver derfor "den tidsperiode da Gud planlegger å forandre den onde verden under Satans herredømme til å bli en verden under Guds herredømme, i samsvar med skapelsesidealet". Av den grunn er historiens "siste dager" en tid da Gud ønsker å forvandle den falne verden, dvs helvete på Jorden, til å bli Guds rike på Jorden, som er det sted hvor skapelsens hensikt blir oppfylt.
Mange er redde for historiens "siste dager" fordi de tror det vil bli en tid med overnaturlige ødeleggelser. Men vi vet at menneskehetens histories "siste dager" er en tid da en ideell verden er ment å bli opprettet, en verden som menneskets opprinnelige natur har lengtet etter helt siden verden ble skapt. Dette skulle selvsagt være en tid full av glede. Det betyr med andre ord at Gud planlegger den onde historien å ta slutt i historiens "siste dager". En tid med håp vil da ta til. Som nevnt ovenfor vil det være begynnelsen på en god, ny tidsalder. Gud kan imidlertid ikke opprette godhet og bygge sitt rike ved å la det onde fortsette sin virksomhet uhindret. Han er nødt til å gjøre noe med helvete. Av den grunn er en stor dom for å ødelegge all synd og ondskap uunngåelig i historiens "siste dager". Denne dommen vil være en dom ved Guds ord. (Se seksjon 2.2. i dette kapitlet.) Historiens "siste dager" er derfor en tid da de som står under det ondes innflytelse, skjelver av frykt. De som lever i samsvar med Guds vilje, vil derimot fulle av håp kunne lengte etter at hans plan med historiens "siste dager" skal bli oppfylt.
1.3. Det har vært flere "siste dagers"-perioder.
Med et brennende hjerte har Gud arbeidet uten opphør for å gjenopprette en god verden i samsvar med skapelsesidealet. Derfor har han stadig forsøkt å realisere sin plan med menneskehetens histories "siste dager". Hver gang har imidlertid mennesket unnlatt å oppfylle sin del av ansvaret, og følgelig er Guds plan forblitt uoppfylt. For at den skal bli realisert, vet vi ifølge Skapelsens prinsipper at det ikke bare er Guds evne det kommer an på. Mennesket må samarbeide med Gud og oppfylle sin del av ansvaret. Realiseringen av Guds plan med historiens "siste dager", som også må realiseres for å oppfylle hensikten med skapelsen, avhenger heller ikke av Guds evne alene. Det er helt nødvendig at mennesket tar sin del av ansvaret.
Men det har mennesket aldri gjort. Av den grunn antyder Bibelen at det har vært flere forsøk på å gjennomføre historiens "siste dager": Noahs tid, Jesu tid og tiden for Det annet komme. På Noahs tid sa Gud: "Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden" (1. Mos 6,13). Det viser at den tiden også var en "siste dagers"-periode. Gud hadde til hensikt å gjøre slutt på seksten hundre års (i bibelsk forstand) historie med synd og ondskap ved hjelp av syndfloden. Gud ville holde dom over all synd og ondskap. Ved å opprette en ideell verden under sitt herredømme, sentrert om familien til Noah, som i en troløs verden trodde på Gud, ville han virkeliggjøre sin plan om å innlede en historie full av godhet. Derfor var den tiden en "siste dagers"-periode. På grunn av Kams feiltrinn kunne imidlertid ikke Noahs familie oppfylle sin del av ansvaret (jf 10. kapittel, Noahs familie og Guds gjenoppreisningsarbeid). Av den grunn kunne ikke Guds hensikt med historiens "siste dager" realiseres på den tiden. Selv om Guds plan for historiens "siste dager" ikke kunne fullføres med Noah som hovedperson, fortsatte Gud likevel sitt gjenoppreisningsarbeid, fordi hans opprinnelige hensikt er absolutt. Sentrert om profetene gjorde Gud forberedelser for igjen å kunne iverksette sin plan med historiens "siste dager", slik at han skulle kunne holde dom over synd og ondskap og gjenopprette en ideell verden.
Jesus kom på dette forberedte grunnlaget [1] for å gjøre slutt på den syndige og onde verden og opprette skapelsesidealets verden på nytt. Tiden for hans komme markerte derfor et nytt forsøk på å gjennomføre historiens "siste dager". Det er grunnen til at Jesus henviste til seg selv som en som kommer som en dommer (Joh 5,22). Derfor profeterte Malaki: "Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp [...] så hverken rot eller gren blir igjen" (Mal 4,1).
Ved ikke å tro på Jesus, feilet jødefolket i å oppfylle sin del av ansvaret. Dette gjorde at de "siste dager" som Gud hadde planlagt sentrert om Jesus, nå måtte utsettes til tiden for Det annet komme. Derfor er den tiden også en "siste dagers"-periode. Jesus uttrykte nettopp det da han sa: "Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer" (Luk 17,26). Det er fordi tiden for Det annet komme er en slik "siste dagers"-periode, at Matteus 24,29 sier at forunderlige mirakler og forandringer vil skje i himmelen og på Jorden.
2. FORSKJELLIGE "SISTE DAGERS"-TEGN
Det finnes flere profetier i Bibelen som beskriver forskjellige "siste dagers"-tegn. For å få en korrekt forståelse av disse tegnene, må vi først forstå Guds plan med historiens "siste dager", som jo dreier seg om å oppfylle skapelsens hensikt. Som før nevnt kan ikke Gud opprette en god verden i samsvar med skapelsens hensikt hvis han lar den syndige og onde verden fortsette å eksistere. For å gjøre slutt på den syndige og onde verden utfører Gud sitt arbeid for å realisere sin plan med historiens "siste dager". Selve kjernen i dette arbeidet er som sagt å realisere Guds plan for å oppfylle skapelsens hensikt. I menneskehetens historie har Gud bestandig arbeidet for å skape en verden i samsvar med sin skapelseshensikt. Når vi forstår det, er det lett å se at de fryktelige "siste dagers"-begivenheter som Bibelen forutsier, slik som himmelens og Jordens ødeleggelse, ikke kan forstås bokstavelig. La oss da ta for oss flere forskjellige skriftsteder angående menneskehetens histories "siste dager", for å finne ut hva de egentlig betyr.
2.1. Himmelen og Jorden vil bli ødelagt, og en ny himmel og en ny Jord vil bli opprettet.
(2. Pet 3,12; 1. Mos 6,13; Jes 66,22; Åp 21,1).
Selv om 1. Mos 6,13 sier at Gud hadde til hensikt å ødelegge Jorden på Noahs tid, gjorde Gud allikevel ikke det. Andre steder forsikrer Bibelen oss om at Jorden er evig: "Slekter går og slekter kommer, men jorden står alltid ved lag" (Fork 1,4). "Han bygde sin helligdom himmelhøy, lik jorden som han grunnla for alltid" (Sal 78,69). Gud ville aldri ha planlagt Edens hage, det evige Guds rike på Jorden, hvis planen ikke kunne virkeliggjøres. Siden Guds rike skal være evig, og Jorden er det sted hvor han vil opprette sitt rike, må Jorden også være evig. Gud vil gjøre alt for å oppfylle hensikten med sin skapelse her på Jorden.
Hva er da betydningen av bibelversene 2. Pet 3,12 og Jes 24,19, som sier at himmelen og Jorden vil bli ødelagt? Det betyr at det herredømmet Satan opprettet over Jorden etter menneskets fall, vil bli ødelagt. Å opprette en ny himmel og en ny Jord betyr å gjenopprette Guds rike sentrert om Messias, under Guds herredømme.
2.2. Himmelen og Jorden skal dømmes med "ild". (2. Pet 3,12)
2. Peter 3,12 sier: "Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte!" Hvis dette skulle skje bokstavelig, ville ikke Guds hensikt med skapelsen kunne bli oppfylt. Malaki 4,1 profeterer at Jesu dager vil bli en tid da det vil skje dom ved "ild". I Joh 5,22 og Joh 9,39 er Jesus dommens herre, og i Luk 12,49 sier Jesus at han er kommet for å kaste ild på Jorden. Jesus holdt i sin tid likevel aldri noen dom ved bokstavelig ild.
Hva betyr så disse bibelske uttrykkene? De må ha en eller annen symbolsk betydning. I Jeremias 23,29 sier Gud at hans ord kan sammenlignes med ild. Dom ved ild er i virkeligheten "dom ved Guds ord eller sannheten". I Joh 12,48 sier Jesus: "Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag". Paulus skrev i 2. Tess 2,8 at "Da skal Den Lovløse komme til syne. Men den dagen Herren Jesus kommer i sin herlighet, skal han utrydde ham med pusten fra sin munn" (uthevelse tilføyet), som i virkeligheten henviser til Guds ord. I Jes 11,4 leser vi: "Men voldsmenn slår han med sin munns ris, ugudelige dreper han med et pust fra sine lepper [Guds ord]" (uthevelse tilføyet). Joh 5,24 sier: "Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet". Fra disse versene er det klart at dom ved ild betyr "dom ved Guds ord".
2.3. Om å møte Herren i luften. (1. Tess 4,17)
1. Tess 4,17 sier: "Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid". Historiens "siste dager" er stadiet like før tiden da Gud planlegger å oppfylle sin hensikt med skapelsen. Den sistnevnte profeti kan ikke gå bokstavelig i oppfyllelse fordi luften ikke er det sted hvor skapelsens hensikt vil bli oppfylt.
I Bibelen betyr himmelen vanligvis "en verden på et høyt åndelig nivå, som er hellig og sann og under det godes herredømme". Jorden derimot betyr det motsatte: "en verden full av smerte, lidelse, frykt og synd, under det ondes herredømme". Når vi for eksempel sier: "Fader vår, du som er i himmelen" (Matt 6,9) og ber til den allestedsnærværende Gud, så betyr ikke det at han befinner seg i luften, men at han er på et hellig og åndelig sett høyt sted. "Å møte Herren i luften" vil derfor ikke si at troende vil bli fysisk løftet opp i verdensrommet. Det henviser i stedet til hellige troende som er i ferd med å nå et høyere åndelig nivå. Disse troende vil følge, tjene og støtte Herren av Det annet komme i en verden under Guds herredømme fordi han vil gjenopprette Guds rike på Jorden, etter at han er kommet tilbake.
2.4. "Solen" og "månen" vil miste sitt lys og "stjernene" falle ned fra himmelen. (Matt 24,29)
Matteus 24,29 sier: "Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen". Dersom disse kolossale forandringene i universet virkelig skulle skje, ville ikke Guds hensikt med skapelsen kunne oppfylles. Hva symboliserer da disse bibelske uttrykkene? 1. Mos 37,9-10 beskriver hvordan Jakob tydet en av drømmene til Josef. Jakob forklarte at solen symboliserer faren, månen moren og stjernene barna deres. Jesus og Den Hellige Ånd kom i henholdsvis en fars og en mors posisjon for at alle mennesker skulle kunne bli gjenfødt gjennom dem. (Se 7. kapittel, Kristologi.) Derfor representerer solen og månen Jesus og Den Hellige Ånd i Det nye testamente (Matt 24,29). De er kilden til sannheten, som gir lys til menneskets ånd og sjel. Stjernene befinner seg i sannhetens lys og er symboler på Jesu og Den Hellige Ånds barn, dvs de troende.
Ut fra dette skjønner vi at solens lys er "lyset fra Jesu ord". Månens lys er "lyset fra Den Hellige Ånd", som er sannhetens ånd. At solen og månen vil miste sitt lys, betyr at "lyset fra Det nye testamentes ord, som er basert på Jesus og Den Hellige Ånd, vil miste sin styrke". Hvordan kan det være mulig? Da Jesus og Den Hellige Ånd kom, ble Det nye testamentes budskap gitt for at Det gamle testamentes ord skulle bli oppfylt. Vi kan altså si at Det gamle testamentes ord mistet sitt lys. Et nytt uttrykk for sannheten vil bli gitt for å opprette en ny himmel og en ny Jord i vår tids "siste dager", som er tiden for Det annet komme. Denne nye åpenbaringen vil oppfylle Det nye testamentes budskap, som derfor vil lyse med mindre kraft. At sannhetens lys mister sin styrke, betyr at "tjenestetiden" til vedkommende uttrykk for sannheten er avsluttet når en ny tidsalder kommer med et nytt uttrykk for sannheten.
Mange troende, symbolisert ved "stjernene", som befinner seg i sannhetens lys, vil ikke akseptere det nye uttrykket for sannheten i historiens siste dager. Det betyr at de kommer til å "snuble og falle" og dermed miste sin posisjon som Guds barn. I Lukas 18,8 spør Jesus: "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" Ved en annen anledning uttrykte han hva han kommer til å si til mange troende når Messias kommer tilbake: "Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett" (Matt 7,23). Jesus forutsa at mange vil bli irettesatt, og at noen til og med vil komme til å falle bort og bli utelatt. Selv om de religiøse lederne hadde ventet med lengsel på Messias, "snublet og falt" de alle ved å forkaste den nye lære som Jesus brakte. Jesus forutså muligheten for at religiøse ledere i vår tids "siste dager" vil kunne gjøre det samme. Derfor sa han disse ord som en advarsel.
3. VÅR TID ER HISTORIENS "SISTE DAGER"
Jesus lovet at han snart ville komme tilbake (Åp 22,20; Matt 10,23; Matt 16,28; Joh 21,22). Derfor har troende til enhver tid trodd at deres tid var tiden da Det annet komme ville finne sted. Mange levde sine liv som om de profeterte "siste dager" var nær forestående. Basert på et helhetssyn på Guds gjenoppreisningsarbeid gjennom historien kan vi nå gi et nøyaktig svar på spørsmålet om tiden for Det annet komme. Dette vil bli forklart på en detaljert måte i kapitlet Det annet komme. La oss nå se på diverse bevismateriale for at nettopp vår tid er historiens "siste dager". Som Jesus sa:
"Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren" (Matt 24,32-33).
Det betyr at hvis tiden vi lever i nå, er de "siste dager" som Jesus lovet, da må vi være i stand til å se forskjellige tegn på det i verden rundt oss. Hva slags tegn kan vi vise til? Målet for menneskehetens historie er å gjenopprette en verden i harmoni med det tapte skapelsesidealet, en verden basert på de tre velsignelser. Historiens "siste dager" er en tid da Gud planlegger å ødelegge den onde verden. På den annen side er det også tiden like før opprettelsen av Guds ideelle verden. Hvis derfor vår tid er de "siste dager" forutsagt av Jesus, skulle vi være i stand til å se forskjellige tegn i verden rundt oss på at de tre velsignelser er i ferd med å bli gjenoppreist [2] . La oss, på grunnlag av dette, forsøke å vise at vi nå lever i de profeterte "siste dager". Derfor skal vi se på vår tidsalder i lys av de tre velsignelser.
3.1. Tegn på at den første velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist.
Den første velsignelsen er at hvert menneske oppnår individuell fullkommenhet og blir ett med Guds hjerte. Av den grunn vil vi erfare fullstendig frihet både på det indre plan og i våre handlinger når vi lever i samsvar med Guds ideal. Vi vil da leve i Guds rike og være inkarnasjoner av opprinnelig kjærlighet. Som Guds sønner og døtre, og herre over resten av skapelsen, vil mennesket ha en fullkommen natur og dermed også ha en stor verdi. På grunn av syndefallet kunne imidlertid ikke mennesket oppfylle Guds første velsignelse. Derfor har Gud arbeidet uten opphør for å realisere sin plan for å gjenoppreise oss falne mennesker, slik at vi blir fullkomne individer. Dette arbeidet har nå nådd sitt siste stadium, som er historiens "siste dager".
I vår tid er det mange som streber og kjemper, motivert av en dyp åndelig tørst, etter å gjenopprette det tapte innholdet i den første velsignelsen som en realitet i sine liv. Denne tendensen gir seg utslag på mange forskjellige områder: humanitært arbeid, forskjellige bevegelser som kjemper for frihet, organisasjoner som forsvarer menneskerettighetene, kampanjer til støtte for tenkning som fremmer likhet for alle mennesker, en raskt økende strøm av mennesker som er aktivt interesserte i nye trosretninger, osv. Hovedpoenget med denne utviklingen er ikke å gjenvinne menneskets frihet eller verdi på en overfladisk måte, på det ytre plan. Den egentlige hensikt er å finne tilbake til kjærligheten som tilhører den opprinnelige natur som mennesket ble skapt med, men som det mistet, videre å gjenvinne den verdi mennesket hadde da det ble skapt, samt den frihet menneskets opprinnelige natur var tiltenkt. Resultatet av Guds arbeid i vår tids "siste dager" vil være at den første velsignelsen vil bli gjenoppreist.
Vi kan også forstå at vår tid er de profeterte "siste dager" og tiden for å gjenvinne det tapte innholdet av den første velsignelsen, når vi ser på gjenoppreisningen av menneskets åndelige natur. Vi har allerede forklart at alle mennesker er skapt for å nå fullkommenhet og bli ett med Guds hjerte. Vi vil da være i stand til å kommunisere fullstendig med Gud. Før syndefallet, selv mens de var i en ufullkommen tilstand i sin vekstperiode, kommuniserte Adam og Eva med den åndelige verden og fikk svar på alle spørsmål de stilte Gud. På grunn av syndefallet falt Adams og Evas etterkommere, det vil si hele menneskeheten, til et så lavt nivå at de ikke forsto eller følte Gud. I vår tids "siste dager" vil imidlertid mennesket ifølge Bibelen gjenvinne sin evne til åndelig kommunikasjon: "I de siste dager [...] vil jeg utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utløse av min Ånd, og de skal tale profetisk" (Apg 2,17-18). Den senere tids økning i åndelige opplevelser og psykiske fenomener over hele verden viser at menneskets åndelige natur er i ferd med å gjenoppreises til Adams og Evas nivå like før syndefallet. Det er også et tegn på at mennesket har nådd terskelen til det stadium hvor det vil være i stand til å gjenoppreise Guds første velsignelse.
3.2. Tegn på at den andre velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist.
Guds andre velsignelse til mennesket var at Adam og Eva skulle bli fullkomne som sanne foreldre og skape den opprinnelige ideelle familie. Familien deres ville bli selve sentret for et forent samfunn og en forent verden. Den andre velsignelsen betyr derfor at verden vil bli til en verdensfamilie. Den grunnleggende enhet i en slik verden vil være den ideelle familie. Gjennom den, og sentrert om en sann kjærlighetstradisjon, vil Gud opprette et forent globalt kulturområde under Guds kjærlighetsherredømme.
Adam og Eva falt imidlertid og ble foreldre med arvesynd (opprinnelig synd). Dermed ble alle mennesker barn med en ond natur, og en verden full av restriksjoner under det ondes herredømme ble etablert. Vi kan derfor se hvordan Gud har arbeidet gjennom religion og ved å utvikle de ytre aspekter ved sivilisasjonen for at verden skal bli som en forent familie og for å opprette et forent, verdensomspennende kulturområde.
Gjennom historien har det oppstått mange forskjellige kulturer. Etter hvert opprettet Gud nye religioner. Med disse som sentrum utviklet det seg stadig høyere kulturer, som absorberte de lavere kulturene. Slik ble de mange lavere kulturene smått om senn absorbert av de høyere og mer universelle. I dag kan vi se at det er i ferd med å utvikle seg fire store kulturområder, hvert med én eller flere verdensreligioner som sentrum: ett basert på den kristne religion, ett på islam, ett på hinduisme og ett på den fjerne Østens religioner (med buddhisme, konfucianisme og taoisme som de sentrale). Dette viser at Guds andre velsignelse er i ferd med å bli gjenoppreist.
En forent verdenskultur, sentrert om Guds sanne kjærlighet, vil bli virkeliggjort når alle mennesker blir brødre og søstre, som tjener og viser omsorg for Gud på samme måte som vi gjør mot våre foreldre. Fra denne synsvinkelen er kristendommen den sentrale religion i arbeidet med å oppfylle Guds gjenoppreisningsplan. Den kristne lære beskriver nemlig Gud som menneskehetens foreldre. De kristne venter også på Herren av Det annet komme, som kommer for å opprette et sant eksempel på foreldres kjærlighet. Videre lærer kristendommen at vi må bli født på ny for at vi skal bli gjenoppreist som Guds sanne barn, som virkelig elsker sine foreldre.
Mens Gud på det indre plan har arbeidet gjennom religion for å skape en forent verdenskultur, kan vi også forstå at han på det ytre plan har arbeidet for å skape en mer åpen verden uten en mengde barrierer og restriksjoner. Følgelig, som et resultat av Guds arbeid for å realisere sin gjenoppreisningsplan, har menneskeheten, på en tidligere ukjent måte, siden den annen verdenskrig blitt oppmerksom på nødvendigheten av internasjonalt samarbeid og en verdensregjering. De forente nasjoner og mange internasjonale organisasjoner er blitt opprettet for å vareta og fremme den aktive og konstruktive interesse som finnes for internasjonalt samarbeid og internasjonal kontroll på en rekke områder. Disse omfatter alt fra matvareressurser og distribusjon av næringsmidler til bruk av havet og dets rikdommer, fra atomkraft og økologi til internasjonal lovgivning. Det er også en voksende interesse for omsorg for barn (f.eks. fjernadopsjon og UNICEF [3] , katastrofehjelp (f.eks. Det Internasjonale Røde Kors [4] ), verdens helse (f.eks. Verdens Helseorganisasjon [5] ) og verdensøkonomi (f.eks. Det internasjonale pengefondet [6] og Verdensbanken [7] ), bare for å nevne noen få av områdene hvor internasjonalt samarbeid forlengst har sprengt landegrensene. Gjensidig økonomisk avhengighet og samarbeid har vokst i en slik grad at de utviklede landene er blitt markedsplasser der folk fra hele verden kjøper og selger varer fra alle land. Vi befinner oss derfor i et mangfoldig verdenssamfunn hvor forskjellige raser og nasjonaliteter omgås hverandre, lærer hverandres språk, og utveksler skikker, matvarer og handelsvarer fra hele verden.
Som følge av store fremskritt innen transport og kommunikasjonsteknologi har verden "skrumpet" i en slik grad at vi i dag kan reise til nesten hvor som helst på vår klode på noen få timer. For sytti eller åtti år siden ville vi ikke være i stand til å komme oss lenger av gårde enn et par hundre kilometer på noen få timer. Den verden folk kjente på den tiden, var en mye mindre verden. Det er i dag enkelt å reise til fjerne mål. Derfor er det blitt helt vanlig å dra utenlands. Slik reisevirksomhet har ført til en hittil ukjent kulturell utveksling, internasjonal harmoni og at forskjellige folkeslag får forståelse for hverandres liv og skikker. Av den grunn befinner vi oss i dag på terskelen til en forent verden.
I det tjuende århundre har det også på verdensplan utviklet seg en tendens til å uttrykke broderlig kjærlighet i form av toleranse og forståelse for folk som er forskjellige fra oss. Det var umulig å finne noe lignende før i tiden. En slik utvikling er et resultat av Guds arbeid for å realisere sin plan for å gjenoppreise den andre velsignelsen. Et lignende resultat er utviklingen mot en verdensfamilie og sann kjærlighet mellom mennesker. Dette er spesielt kommet til uttrykk etter den annen verdenskrig. Da fikk de beseirede nasjoner en særdeles god behandling av de demokratiske seierherrer. Da fikk kolonier og territorier sin selvstendighet. Siden da har vi også kunnet være vitner til en raskt voksende økumenisk bevegelse, kulturell utveksling, internasjonale adopsjoner og ekteskap mellom mennesker fra forskjellige raser og nasjoner.
Disse håp vil bli helt oppfylt, og disse utviklingstendensene vil nå sin fullkommenhet når historien vil gi sin endelige gave til menneskeheten: Herren av Det annet komme og den nye universelle ideologi som han bringer. Da vil Guds hjerte og en Gud-sentrert ideologi bli åpenbart. Intet hjem kan bli et virkelig hjem uten foreldre. Derfor vil menneskets lengsel etter harmoni og kjærlighet endelig bli oppfylt når Gud og Herren av Det annet komme kan innta posisjonen som menneskehetens foreldre.
3.3. Tegn på at den tredje velsignelsen er i ferd med å bli gjenoppreist.
Guds tredje velsignelse til mennesket var at Adam og Eva, som fullkomne mennesker, skulle ha åndelig og fysisk herredømme over skapelsen, dvs herredømme både på det indre og det ytre plan. Indre herredømme betyr herredømme med kjærlighet overfor de skapte ting. Fullkomne mennesker skulle ha herredømme over skapelsen med samme slags kjærlighet som Gud hadde til skapelsen, da han skapte den. Ytre herredømme betyr at vi mennesker, ved hjelp av vitenskap og teknologi, gjør praktisk bruk av skapelsen, lever i harmoni med den og utvikler den som aktivitetsområdet for våre liv.
Vår tid er de profeterte "siste dager" og derfor stadiet like før gjenoppreisningen av Guds tredje velsignelse. Ett uttrykk for dette er hvordan mennesket viser en dyp omsorg for og elsker alt i skapelsen. Et annet er den enorme utviklingen som finner sted innen vitenskap og på den industrielle teknologis område.
Opprinnelig skulle den verdsettelse og kjærlighet mennesket følte for skapelsen, ha utviklet seg proporsjonalt med dets åndelige vekst. Vi finner i dag mange klare bevis på menneskets kjærlighet til skapelsen: økologiens utvikling, naturvernbevegelser, opprettelsen av foreninger for dyrenes beskyttelse, aksjoner for å rengjøre forurensede områder samt organisasjoner og klubber for å fremme verdsettelse av naturen, for å nevne noen.
Gjennom fremskritt innen vitenskap og teknologi er mennesket i ferd med å gjenopprette sitt ytre herredømme over skapelsen. På grunn av den enorme vitenskapelige fremgangen i vårt århundre har mennesket stadig utvidet området under sitt herredømme: på sjøen, på land og i luften, ja til og med i verdensrommet. Nye oppdagelser innen den medisinske verden har hjulpet oss til å overvinne mange sykdommer. Vi er også i ferd med å lære oss å skaffe alle mennesker noe som er begynt å ligne på ideelle leveforhold og en høyere økonomisk standard. Mange faktorer bidrar til en slik utvikling. Gode eksempler er omdannelse av ørkener til jordbruksland, bedre utnytting av havets ressurser, utvinning av rikdommer under Jordens overflate, bruk av polarområdene, samt masseproduksjon og kvalitetsforbedring av jordbruksvarer og livets nødvendighetsartikler.
Alt dette viser at vi lever i historiens "siste dager", som er tiden like før en ideell verden vil bli opprettet, en verden der Guds tre velsignelser vil bli realisert.
 Top | Siste dager - Håndbok i Prinsippene - 3. kapittel |  NESTE |
Fotnoter
1) Gjennom profetene hadde Gud forberedt et grunnlag for Jesus. Hva dette fundamentet besto i, blir beskrevet i 8. kapittel, Oversikt over gjenoppreisningsprinsippene, seksjon 2.3., Fundamentet for Messias. Se også 13. kapittel, Jesu rolle i Guds gjenoppreisningsarbeid.
2) Guds ideelle verden er en verden der mennesket har oppfylt de tre velsignelsene som vi beskrev i Skapelsens prinsipper, seksjon 3.3. Gud skapte oss mennesker for at vi skulle oppnå individuell fullkommenhet (velsignelse nr. 1), utvikle ideelle familier og samfunn (velsignelse nr. 2) og skape ideelle omgivelser (velsignelse nr. 3). Dette er Guds opprinnelige hensikt med skapelsen. Gud har aldri gitt opp å få denne hensikten realisert. Derfor har han arbeidet gjennom historien for å legge forholdene til rette for at de tre velsignelsene skal bli gjenoppreist.
3) UNICEF (United Nations' International Children's Emergency Fund) ble opprettet i 1946 for å utføre hjelpearbeid i Europa og Asia etter den annen verdenskrig. Fra 1950 har UNICEF hovedsakelig vært opptatt med langsiktige prosjekter på områder som helse, utdannelse og ernæring for barn i den tredje verden.
4) Det Internasjonale Røde Kors ble opprettet i 1864 for å yte hjelp til ofre av krig. Nasjonale Røde Kors foreninger i 125 land utfører i dag et mangesidig hjelpearbeid. Røde Kors emblemet er et rødt kors på hvit bunn, men i de fleste muslimske land er korset erstattet med en rød halvmåne.
5) Verdens Helseorganisasjon (World Health Organisation [WHO]) er et FN-organ, som ble etablert i 1948 for at alle mennesker skal kunne oppnå best mulig helse.
6) Det internasjonale pengefondet (International Monetary Fund [IMF]) er et FN-organ, som ble opprettet i 1944. Pengefondet overvåker verdens valutaer og yter hjelp i form av lån til land som har store problemer med betalingsbalansen til utlandet.
7) Verdensbanken (World Bank) er et FN-organ, som ble stiftet i 1944 og har nå 180 medlemsland. Verdensbanken arbeider for å bekjempe fattigdom og gir råd og lån til land som har problemer med sin økonomiske utvikling.
