| 1. 2. 3. 4. | SYNDENS OPPRINNELSE MOTIVASJONEN BAK SYNDEFALLET OG DETS FORLØP HVORDAN MULIGHETEN FOR MENNESKETS FALL EKSISTERTE I VEKSTPERIODEN RESULTATENE AV FALLET Hvert menneske har et opprinnelig sinn som streber etter det gode og avviser det onde. På den annen side blir man ubevisst drevet av onde krefter til å begå onde gjerninger, stikk i strid med hva ens opprinnelige sinn vil. I den kristne lære er det ondes overhode kjent som Satan. Vi skal i dette kapitlet klargjøre Satans identitet og det ondes opprinnelse. |  |
1. SYNDENS OPPRINNELSE
1.1."Livets tre" og "treet til kunnskap om godt og ondt".
Med grunnlag i 1. Mosebok har kristne opp gjennom historien vagt trodd at den opprinnelige synd og roten til all synd og ondskap, besto i at de første menneskene spiste en frukt - frukten på "treet til kunnskap om godt og ondt". (For korthets skyld vil vi heretter referere til den som "frukten til godt og ondt"). Er da denne frukten en virkelig frukt, eller er den et symbol, slik som mange andre bibelske uttrykk? Ifølge Prinsippene er den et symbol.
Hvordan kunne en kjærlighetens Gud, menneskehetens Far, skape en så skjønn og tiltrekkende frukt og plassere den slik at hans barn lett kunne ta den og spise den, dvs slik at den lett kunne få dem til å falle? Noen tror at Gud skapte frukten for å teste de første menneskene og se om de ville adlyde hans ord. Det er imidlertid helt utenkelig at en kjærlig Gud ville la sine barn gjennomgå en grusom test som kunne medføre døden. At de spiste frukten etter at de var blitt fortalt at de ville dø av det, viser at frukten må ha symbolisert noe så utrolig stimulerende at deres lengsel etter den var sterkere enn ønsket om å leve.
Vi må vite hva "treet til kunnskap om godt og ondt" var, før vi kan finne ut hva "frukten til godt og ondt" symboliserer. Det er bare noen få beskrivelser av "treet til kunnskap om godt og ondt" i Bibelen (1. Mos 2,9; 2,17; 3,3), mens "treet" som vokste ved siden av det i Edens hage, "livets tre", er nevnt mange ganger. For å forstå hva "treet til kunnskap om godt og ondt" betyr, la oss først se på hva "livets tre" står for.
1.1.1. "Livets tre".
Salomos ordspråk 13,12 sier: "Langvarig venting gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske er som et livstre". "Livets tre" er kilden til det falne menneskes håp. Som Johannes' åpenbaring 22,14 sier: "Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen". Disse sitatene viser at det å nå "livets tre" vil lede til lykke for falne mennesker. Hva er så "livets tre", som var israelittenes håp i Det gamle testamente og de kristnes håp i Det nye testamente?
Vi vil få mange forskjellige svar dersom vi spør falne mennesker hva kilden til lykke og håp er. Noen vil svare makt, andre penger eller kunnskap. Hva har vært et felles håp for troende gjennom hele menneskehetens historie? Hvis falne menneskers innerste håp er "livets tre", må Adam ha hatt akkurat det samme håp før syndefallet. Hvert eneste menneske har nemlig beholdt sin opprinnelige natur dypt i sitt sinn og lengter etter det som var menneskets opprinnelige ønske før syndefallet, og som gikk tapt gjennom syndefallet. 1. Mos 3,22-24 viser at Adam ønsket å nå "livets tre", men på grunn av sin synd fikk han ikke lov til det. Etter fallet har "livets tre" kun vært et etterlengtet håp for det falne menneske.
Hva var så dette "livets tre", håpet til Adam, som ennå ikke hadde nådd fullkommenhet, en fullkommenhet han selvsagt ønsket seg, og som han var i ferd med å vokse mot? Kunne materielle ting eller makt og autoritet ha vært kilden til Adams håp i Edens hage? Siden han skulle bli herre over skjønne omgivelser og herske over alle ting, var det ingen grunn til at Adam skulle ønske seg mer rikdom og makt. Det kan ikke ha vært noe høyere håp for Adam, mens han var i ferd med å gå gjennom sin vekstperiode, enn å nå sin egen fullkommenhet. Han ønsket med andre ord å bli en fullkommen mann, eller å utvikle en fullkommen karakter og dermed oppfylle skapelsesidealet.
"Livets tre" representerer akkurat dette. Hvis Adam ikke hadde falt, men var blitt en fullkommen mann og hadde realisert selve hensikten med skapelsen, ville han ha blitt et sant "livstre". "Hagen" med "livets tre", dvs Guds rike på Jorden, ville da ha blitt opprettet. Adam falt imidlertid, og Gud sperret derfor veien til "livets tre" med et "flammende sverd" (1. Mos 3,24).
Adams liv mistet sin Gud-gitte (opprinnelige) hensikt, og han ble et falskt "livstre".
Av den grunn fikk han etterkommere som også var falske "livstrær". De ble således ikke til en "hage" med sanne "livstrær", men dannet i stedet en hage med falske "livstrær". Et sant "livstre" må derfor komme og opprette Guds rike på Jorden ved at hele menneskeheten gjennom en "innpodningsprosess" blir en "hage" med "livstrær".
Det er grunnen til at "livets tre" i Salomos ordspråk i Det gamle testamente (Ordsp 13,12) representerer Jesus, og "livets tre" i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente (Åp 22,14) representerer Det annet komme. Videre kan vi forstå at hensikten med Guds frelsesplan er at "livets tre" som er omtalt i Johannes' åpenbaring (Åp 22,14), skal gjenoppreise "livets tre" som gikk tapt i Edens hage (1. Mos 2,9).
1.1.2. "Treet til kunnskap om godt og ondt".
Gud skapte Adam i Edens hage og Eva som hans ledsager eller medhjelper. Hvis det var et tre som symboliserte mannen, midt i hagen, er det ikke da sannsynlig at det også ville finnes et tre der som symboliserte kvinnen? "Treet til kunnskap om godt og ondt", som sto sammen med "livets tre" (1. Mos 2,9; 2,17; 3,3), er nettopp dette treet.
I Bibelen blir Jesus fremstilt som et "vintre" (Joh 15,5) eller et "oliventre" ("oljetre") (Rom 11,17). På samme måte blir Adam og Eva fremstilt som to "trær", og dermed har vi nå fått et holdepunkt når det gjelder å avsløre hemmeligheten bak menneskets fall. Når det står at "livets tre" og "treet til kunnskap om godt og ondt" sto midt i Edens hage, så betyr ikke det hagens geografiske sentrum. Det betyr at to mennesker, Adam og Eva, var sentrum og kjernen i Guds skapelsesideal. Hele Guds skapelsesideal skulle ha blitt oppfylt gjennom mennesket. Fra en slik synsvinkel kan vi forstå at "treet til kunnskap om godt og ondt" symboliserer Eva, kvinnen. Vi kan nå konkludere med at "frukten" på dette "treet" på en eller annen måte har med Eva å gjøre. For å forstå dette klarere, la oss først se på "slangens" identitet.
1.2. "Slangens" identitet.
I 1. Mos 3,4-5 står det at det var en slange som fristet Eva til å synde. Det kan ikke her dreie seg om en slange i bokstavelig forstand. Den symboliserer et eller annet.
I 1. Mos 3,1 og 3,4 leser vi at "slangen" var i stand til å snakke med kvinnen, og at den kjente budet Gud hadde gitt til Adam og Eva, at de ikke måtte "ta og spise frukten til godt og ondt". For at "slangen" skulle være i stand til å snakke med mennesket og kunne vite hva Guds bud dreide seg om, må den ha vært et åndelig vesen.
Johannes' åpenbaring 12,9 sier, "Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham". Dette viser at den "gamle slange" symboliserer djevelen. Den "gamle slange" er den samme "slangen" som fristet Eva. Siden Åp 12,9 sier at "slangen" ble kastet ned fra himmelen, vet vi at "slangen" var i himmelen før den ble kastet ned. Derfor må den ha vært et åndelig vesen.
Siden vi vet at "slangen" er Satan (Åp 12,9), kan vi fastslå dens identitet ved å forstå hvem Satan er. Vi må følgelig finne ut hvem det åndelige vesen var som levde i himmelen før det syndet. Siden "slangen" opprinnelig var i Edens hage, før den ble kastet ned fra himmelen, kan vi trygt si at "slangen" opprinnelig må ha vært et vesen som Gud skapte med en god hensikt og med et håp om at det skulle bli fullkomment. For det første fantes det ikke noe vesen i Edens hage som ikke var skapt av Gud. For det andre skapte han bare gode vesener som ikke kan synde etter at de er blitt fullkomne.
Den såkalte "slangen" har onde hensikter, som er imot Gud. Fantes dette åndelige vesenet før verden ble skapt? Med unntak av det falne menneskes sinn er det ingen dualisme mellom godt og ondt i den skapte verden, som blir opprettholdt gjennom den fullkomne orden som vi ser den har. Det kan derfor umulig ha vært et ondt vesen i konflikt med Gud fra tidenes begynnelse. Hvis universet fra begynnelsen hadde vært styrt av to overhoder, ville det ha blitt ødelagt som et resultat av deres to helt motstridende hensikter. Derfor kan vi forstå at dette åndelige vesenet, som opprinnelig ble skapt for en god hensikt, falt i sin vekstperiode og ble til Satan. Dette åndelige vesenet var i stand til å snakke med mennesket og hadde evnen til å friste mennesket. Etter at dette vesenet falt og ble til Satan, var det fremdeles i stand til å påvirke menneskets sjel og ånd uavhengig av tid og sted. Satan har også evnen til å få mennesket til å føre et ondt liv. Hvilket vesen kan dette da være? Kun engler har den slags evner. Noen vil kanskje spørre om engler virkelig kan begå slike synder. Det finnes imidlertid klare bevis i Bibelen. I 2. Pet 2,4 står det faktisk: "For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen". Her kan vi klart se at engler kan synde, og at de gjør det også. I Åp 12,7-9 ser vi at "slangen" ledet de englene som var på hans side. Det viser at "slangen" i virkeligheten var en leder for engler, en erkeengel. Hva slags synd var det så engelen begikk?
1.3. Engelens og de første menneskers syndige gjerninger.
I Judas 6-7 står det: "Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild". Dette viser oss klart at engelens synd var utukt. Siden utukt ikke kan begås alene, må det ha vært en partner. Hvem kan det da ha vært? Ifølge Bibelen var det bare tre vesener i Edens hage som kunne ha syndet: "slangen", Adam og Eva. Hva kan så den første manns og kvinnes syndige gjerning ha bestått i?
I 1. Mos 3,7 leser vi at de første menneskene skammet seg over sin nakenhet og dekket sine nedre kroppsdeler, etter at de var blitt fristet av "slangen" og hadde syndet. Før de falt, var Adam og Eva nakne og uten skam (1. Mos 2,25). Når vi så leser at de dekket til sine kjønnsdeler med fikenblader etter at de hadde syndet, må vi spørre om ikke den syndige gjerningen deres også besto i utukt.
Hvis "frukten til godt og ondt" var en bokstavelig frukt som Adam og Eva plukket med sine hender og så spiste, da ville de ha skjult hendene eller munnen. Det er nemlig helt typisk for det falne menneske å dekke over sine syndige gjerninger og feil. Som nevnt skjulte den første mann og kvinne hverken hendene eller munnen, men sine nedre kroppsdeler. Dette viser oss at Adams og Evas syndige gjerninger hadde noe med deres kjønnsdeler å gjøre. Job 31,33 sier: "Har jeg skjult mine synder, slik folk pleier å gjøre, [1] og gjemt min skyld ved barmen" [uthevelse tilføyet]. Jobs bok viser oss at mennesket vanligvis skjuler sine syndige gjerninger. Siden vi vet at Adam og Eva skjulte sine kjønnsorganer, kan vi konkludere med at deres synd hadde noe med disse å gjøre. I Edens hage kan det umulig ha vært begått noen annen syndig gjerning hvor man satte sitt evige liv på spill, enn en synd i forbindelse med kjærlighet.
Adam og Eva skulle ha vokst opp som bror og søster. Etter å ha nådd fullkommenhet skulle de ha blitt til den første ektemann og hustru og ha opprettet Guds rike. Deres oppgave var å oppfylle skapelsens hensikt ved å opprette Guds familie. Når Jesus likevel sier at "Dere har djevelen til far" (Joh 8,44), viser han oss tydelig at falne mennesker er etterkommere av Satan. Fordi våre første forfedre hadde et utuktig forhold med en engel, ble alle mennesker født med Satan som en falsk far. Vi sviktet Gud, vår sanne Far, og ble ett med en falsk far, Satan. Det er grunnen til at Rom 8,23 sier: "vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut og vi blir Guds barn helt og fullt". Det faktum at vi venter på å bli Guds barn helt og fullt, viser oss at vi ennå ikke hører til hans arvelinje. Vi trenger å bli adoptert inn i Guds arvelinje. I Matt 3,7 og Matt 23,33 kaller henholdsvis døperen Johannes og Jesus folket for "ormeyngel". Dette viser tydelig at det falne menneske er Satans barn og således tilhører hans, ikke Guds, arvelinje. Det falne menneske er resultatet av de første menneskers utuktige forhold med erkeengelen. Som en følge av deres syndige gjerninger er alle mennesker født som Satans barn [2] .
1.4. "Frukten til godt og ondt" og syndens rot.
Ettersom et tre formerer seg gjennom sin frukt (som inneholder frø), og mennesket formerer seg gjennom kjærlighet, så symboliserer "frukten til godt og ondt" Evas kjærlighet.
Betydningen av at Eva "spiste frukten", som Satan forførte henne med, er at hun hadde et seksuelt forhold til Satan. Det å spise noe vil si å gjøre det til en del av sitt kjøtt og blod. Når så Eva ga Adam "frukten til godt og ondt", og han "spiste" den, betyr det at Eva fikk Adam til å falle, gjennom samme slags utuktige kjærlighetshandling.
Syndens rot er derfor ikke en frukt som de første mennesker plukket og spiste, men kan forstås som et syndig blodsslektskap med erkeengelen. På grunn av dette blodsslektskapet blir den opprinnelige synd (arvesynden) arvet fra generasjon til generasjon. Alle religioner som forsøker å bekjempe synd, har bestandig sett på og straffet hor og utroskap som den største synd. Ut fra dette kan vi forstå hvorfor israelittene måtte omskjæres som en betingelse for å bli betraktet som Guds utvalgte folk. Omskjærelse var en pris betalt som vederlag for at menneskene ble Satans avkom gjennom misbruket av sine kjønnsorganer.
Vi vil kanskje bli i stand til å stoppe all annen synd gjennom utdannelse, forbedringer i det sosiale system, eller fremskritt på det økonomiske område. Men selv om vår sivilisasjon utviklet seg, og de sosiale og økonomiske omgivelser ble forbedret, og selv om vi hadde ingen problemer med å tjene til livets opphold, er det likevel lett å se at ingen kan stoppe den eksplosive økningen i umoral og nedverdigende syndige gjerninger. De nær forestående "siste dager" er en tid da Satan vil ødelegge den eksisterende orden i menneskehetens kjærlighetsliv. Dette er fordi de første mennesker fikk Satan som sin falske far idet de gikk imot himmelens lov [8] og ble ektemann og hustru uten Guds velsignelse eller tillatelse. Deres barn hørte dermed ikke Gud til, men ble barn født av synd. De kom til å opprette en verden uten tro, full av synd, ondskap og krig. Følgelig har Satan dominert mennesket som det har passet ham (Joh 8,44).
Trass i at Gud skapte mennesket og universet, fikk han aldri oppleve å spille hovedrollen og styre verden akkurat som han ville. Fordi mennesket skiftet overhode, tok Satan stjernerollen og ble et falskt overhode. Det er grunnen til at Satan omtales som "denne verdens fyrste" (Joh 12,31) og "denne verdens gud" (2. Kor 4,4).
2. MOTIVASJONEN BAK SYNDEFALLET OG DETS FORLØP
2.1. Skapelsen av englene.
La oss så se på hvilket motiv som lå bak, og hvordan det hele forløp da de første mennesker og engelen falt i Edens hage.
Gud skapte først englene som sine tjenere for at de skulle hjelpe til med å skape og styre den skapte verden (Hebr 1,14). Siden vi mennesker ble skapt som Guds barn og skulle ha herredømme over skapelsen, skulle vi også ha herredømme over englene. Grunnen til at engler i dag vanligvis betraktes som mer høytstående enn mennesket, skyldes syndefallet. Mennesket falt så lavt og ble så korrupt (Jer 17,9) at det kom til å misunne englene og stå i en posisjon lavere enn resten av skapelsen, inkludert englene.
1. Kor 6,3 sier klart at mennesket var ment å skulle ha autoritet til å dømme englene. Mange som har evnen til å se den åndelige verden, ser at engler omgir og beskytter de troende i paradis. Mennesket skulle kunne dømme engler og motta deres beskyttelse fordi vår opprinnelige posisjon var av større verdi enn englenes [4] .
2.2. Det åndelige fallet og det fysiske fallet.
2.2.1. Det åndelige fallet
Lucifer var satt i erkeengelens posisjon og ble derfor en kanal for Guds kjærlighet til engleverdenen. Han hadde en slik posisjon at han syntes å monopolisere Guds kjærlighet. Ettersom han hadde skapt Adam og Eva som sine barn, elsket Gud dem mye mer enn han elsket Lucifer, som ble skapt som en tjener. Etter skapelsen av mennesket mottok selvsagt Lucifer like mye kjærlighet fra Gud som før. Men fordi erkeengelen så at Gud elsket Adam og Eva mye mer enn han elsket sin tjener, følte likevel Lucifer at han fikk mindre kjærlighet enn før. Motivert av denne følelsen forsøkte Lucifer å motta mer kjærlighet ved å utvikle et nærmere forhold til Adam og Eva.
Guds kjærlighet er kilden til alle skapte veseners liv, høyeste mål og skjønnhet. I tillegg vet vi at Eva fikk mer kjærlighet fra Gud enn Lucifer gjorde, og at hun var i ferd med å utvikle seg nettopp på grunn av denne kjærligheten. Derfor er det lett å forstå at Eva så meget vakker ut i Lucifers øyne. Han var mye sammen med Eva. Det var hans sterke ønske om kjærlighet som førte til den syndige gjerningen hans. Den ufullkomne Eva, som fremdeles befant seg i sin vekstperiode, ble lett forført av Lucifers fristende ord. Den syndige gjerningen de begikk, kaller vi det åndelige fallet.
Hvordan er det så mulig at et seksuelt forhold kunne finne sted mellom en engel og et menneske? Vi ville aldri ha trengt å stille et slikt spørsmål hvis ikke menneskets åndelige oppfatningsevne var blitt redusert til et svært lavt nivå som en følge av syndefallet. Bibelen viser oss at direkte kontakt mellom mennesker og engler er mulig. Eksempelvis leser vi i 1. Mos 32,25 at en engel sloss med Jakob og slo hofteskålen hans ut av ledd.
2.2.2. Det fysiske fallet.
Samvittighetskvalene Eva følte etter det åndelige fallet med erkeengelen, gjorde at hun ble redd. Hun hadde lært noe nytt om kjærlighet. Hun forsto at det ikke var engelen, men Adam som var ment å skulle bli hennes rette ektefelle.
Fra nå av ønsket Eva å gjenopprette sitt forhold til Gud. Hun ville gjerne også kvitte seg med frykten som kom fra syndefallet. Adam var hennes eneste håp om å vende tilbake til Gud. Eva tenkte at dette selv på det daværende tidspunkt var mulig ved at hun ble ett med Adam, hennes naturlige partner. Derfor forførte hun Adam. Dette var motivasjonen bak det fysiske fallet.
Som forklart i Skapelsens prinsipper skulle Adam og Eva ha oppfylt Guds tre velsignelser. For å oppnå det, måtte de bli mann og kone. Skapelsesidealet var med andre ord at Adam og Eva skulle nå individuell fullkommenhet og deretter bli ektemann og hustru i et evig kjærlighetsforhold, sentrert om Gud. Men fordi de levde som mann og kone uten Guds tillatelse, og sentrert om Satan, falt de, slik at Guds ideal ikke ble realisert. Ved å bli ett med Eva, arvet Adam alt det som karakteriserte synden Eva fikk fra Lucifer. Generasjon etter generasjon av deres etterkommere har fått alt dette i arv.
Hvis de første menneskene ikke hadde "spist frukten til godt og ondt", ville de ha blitt fullkomne som Guds sønn og datter. Gud ville da ha velsignet dem i et evig ekteskap sentrert om sin kjærlighet. De ville ha fått barn med en god natur, og de ville ha realisert selve skapelsesidealet. Etter at Eva ville ha oppfylt skapelsesidealet og blitt til en fullkommen kvinne, kunne kjærligheten hennes ha blitt billedlig uttrykt som en "frukt til kunnskap om godhet". Eva selv kunne da ha blitt symbolisert som et "tre til kunnskap om godhet".
Før hun ble fullkommen, hadde imidlertid Eva et seksuelt forhold med erkeengelen. Hun ble derfor en fallen person. Videre fikk hun Adam til å falle, og dermed hadde hun lagt grunnlaget for den første falne familie. Det er umulig for Gud å være sentrum i slike familier. Derfor kan den falne Eva bli billedlig uttrykt som et "tre til kunnskap om ondskap". Frukten på et slikt tre blir da et symbol på Evas falne kjærlighet.
Før fallet sto Eva i en posisjon hvor hun enten kunne bli et "tre til kunnskap om godhet", idet hun oppfylte skapelsens hensikt, eller hun kunne bli et "tre til kunnskap om ondskap", hvis hun falt. Derfor ble hun symbolisert som "treet til kunnskap om godt og ondt". Evas kjærlighet før fallet var enten i stand til å bli en "frukt til kunnskap om godhet", hvis hun oppfylte hensikten med skapelsen, eller en "frukt til kunnskap om ondskap", ved å forårsake syndefallet. Følgelig ble kjærligheten hennes symbolisert som "frukten til godt og ondt".
Ifølge Skapelsens prinsipper skulle Gud oppfylle hensikten med å skape mennesket gjennom sitt kjærlighetsideal. Derfor er kjærlighet kilden til menneskets glede, lykke og liv. Fordi de første mennesker ikke adlød Guds lover og falt på grunn av kjærlighet, ble kjærligheten selv korrupt. Gjennom slik falsk kjærlighet har Satan dominert mennesket og fått det til å lide. Satan er hovedansvarlig for å ødelegge familieidealet, som er selve hensikten med Guds skapelse.
3. HVORDAN MULIGHETEN FOR MENNESKETS FALL EKSISTERTE I
VEKSTPERIODEN
3.1. Kjærlighetens kraft og kraften fra Guds prinsipper.
Mennesket ble skapt til å vokse ved hjelp av kraften fra Guds prinsipper [5] , langs deres spor, gjennom vekstperioden, dvs Guds indirekte herredømme. Derfor kan ikke kraften fra Guds prinsipper selv avspore oss og få oss til å falle. Før mennesket når fullkommenhet, har det likevel en tilbøyelighet til å gå av sporet dersom det "kolliderer med" en kraft som er sterkere enn kraften som gjør at vi vokser, dvs sterkere enn kraften fra Guds prinsipper. Det er kun kjærlighet som er en sterkere kraft enn kraften fra Guds prinsipper. Mens det fremdeles er ufullkomment, er muligheten for menneskets fall til stede hvis det opplever uprinsipiell kjærlighet, dvs kjærlighet i strid med Guds plan.
Hvorfor skapte så Gud kjærlighetens kraft sterkere enn kraften fra sine prinsipper? Kjærlighet er motivet for og hensikten med hans skapelse. Derfor har kjærlighet større verdi enn alt annet og er kilden til liv, lykke og glede for alle skapte vesener. Selv om Gud skapte alt i samsvar med sine prinsipper, eller sine universelle lover, gjorde han kjærlighet til den sterkeste kraft fordi hans fundamentale (høyeste) ønske er kjærlighetens herredømme.
3.2. Hensikten med å gi budet og perioden da budet var nødvendig.
Kjærlighet er som nevnt en sterkere kraft enn Guds prinsipper. Derfor er det alltid mulig å falle på grunn av uprinsipiell kjærlighet i vekstperioden. Hvordan kan det forhindres? Når kraften fra uprinsipiell kjærlighet begynner å virke i den perioden hvor en person fremdeles er ufullkommen, og ikke under Guds direkte kjærlighetsherredømme, kan vedkommende falle. For å forhindre det, ga Gud mennesket budet om "ikke å spise av frukten til godt og ondt". Så lenge de første menneskene hadde tro og holdt budet, ville de ikke ha opprettet noe felles grunnlag [7] med erkeengelen. Følgelig ville ikke kraften fra uprinsipiell kjærlighet ha oppstått. De holdt imidlertid ikke fast ved sin tro og budet, men opprettet i stedet et felles grunnlag med erkeengelen og hadde et gi-og-ta-forhold med ham. Derfor fikk kraften fra forbudt kjærlighet dem til å avvike fra Guds prinsippers spor.
Gud hadde gitt en viss betingelse til de første menneskene. Den besto i å tro på og holde budet om "ikke å spise". Hvor lenge var det så nødvendig å oppfylle denne betingelsen? Etter at Adam og Eva var blitt fullkomne, skulle de ha inngått et horisontalt kjærlighetsforhold som ektemann og hustru, sentrert om Gud. Slik kjærlighet er absolutt og kan ikke gå i stykker. Derfor finnes det ingen kraft som kan ødelegge den. Etter at Adam og Eva ville ha nådd fullkommenhet, kunne de aldri ha falt. Kraften fra erkeengelens kjærlighet ligger på et lavere plan og kan ikke invadere et fullkomment ektepars kjærlighet. Derfor behøvde Adam og Eva kun å holde Guds bud om "ikke å spise" så lenge de fremdeles var ufullkomne, i sin vekstperiode.
4. RESULTATENE AV FALLET
4.1. Satan og det falne menneske.
Hvilke følger fikk det for skapelsen at Adam, Eva og erkeengelen falt fysisk og åndelig? La oss sammenligne resultatene av fallet med hva som ville ha skjedd om Adam og Eva hadde oppfylt de tre velsignelser.
Hvis Adam og Eva ikke hadde falt, men i stedet hadde oppnådd individuell fullkommenhet og blitt levende uttrykk for (legemliggjørelser av) Guds vertikale kjærlighet, ville de ha inngått ekteskap og opplevd Guds horisontale kjærlighet. Når de så fikk barn med en god natur, ville de ha opprettet grunnlaget med fire posisjoner og erfart Guds direkte kjærlighetsherredømme.
Erkeengelen, som var motivert av uprinsipiell kjærlighet, fikk imidlertid Adam og Eva til å falle. Dette skjedde mens de befant seg på et stadium i sin vekst hvor de fremdeles var ufullkomne. Dermed brøt de forholdet med Gud, de universelle Prinsippers [6] Herre, og opprettet i stedet et falskt grunnlag med fire posisjoner sentrert om Satan, som således fikk spille rollen som falsk herre. Det er grunnen til at Bibelen sier at falne mennesker er Satans barn (Joh 8,44), og at han er "denne verdens gud" (2. Kor 4,4) og "denne verdens fyrste" (Joh 12,31).
Opprinnelig skulle mennesket ha herredømme over hele den skapte verden, englene inkludert. Gud skapte oss med dette for øye. Ikke desto mindre snudde Satan opp ned på hele situasjonen og ble menneskets herre. Og ikke bare det: han tok også herredømme over hele skapelsen. Derfor sier Rom 8,19: "Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet". De skapte ting roper ut sitt ønske om å erfare sanne menneskers herredømme og bli frigjort fra Satans styre.
4.2. Satans virksomhet i menneskets verden.
Selv Satan, "denne verdens fyrste", kan bare utføre satanske gjerninger når han finner en objekt-partner som han kan ha et gjensidig forhold til. Satans objekt-partnere er onde åndelige mennesker i den åndelige verden. Deres objekt-partnere er det åndelige jeg til onde mennesker på Jorden. Objektet for virksomheten til disse menneskers åndelige jeg er selvsagt deres eget fysiske jeg. Slik blir Satans makt lagt for dagen gjennom fysiske gjerninger, begått av mennesker som lever her på Jorden, og som er påvirket av onde åndelige mennesker i den åndelige verden. Siden Satan dessuten er et åndelig vesen, kan han manifestere seg selv utenfor tid og rom, så lenge han har noen å ha et felles grunnlag [7] med. Når Luk 22,3 sier at djevelen fôr inn i Judas Iskariot, betyr det nettopp at Judas opprettet et felles grunnlag med Satan, og at de inngikk et gi-og-ta-forhold. Judas ble derfor et redskap for Satan. Å gjenoppreise Guds rike på Jorden betyr at hele menneskeheten fullstendig løsriver seg fra sitt felles grunnlag med Satan, og i stedet gjenoppretter et felles grunnlag med Gud og et gi-og-ta-forhold med ham. En slik verden er et sted der Satan ikke vil være i stand til å være aktiv i det hele tatt.
4.3. Godt og ondt sett ut fra hensikten.
Hvis Adam og Eva hadde opprettet grunnlaget med fire posisjoner med Gud-sentrert kjærlighet, ville de ha blitt levende uttrykk for (legemliggjørelser av) godhet og virkeliggjort en god verden. De hadde imidlertid et kjærlighetsforhold rettet mot en annen hensikt enn Guds og opprettet et grunnlag med fire posisjoner sentrert om Satan. Av den grunn ble de levende uttrykk for (legemliggjørelser av) ondskap og opprettet en ond verden.
Gode og onde aktiviteter kan til å begynne med se helt like ut. Etter hvert som de utvikler seg mot fullstendig motsatte mål, og to forskjellige resultater viser seg, vil vi se en klar forskjell på godt og ondt. Vi kan ikke uten videre avgjøre om en gjerning er god eller ond bare ved å se på selve gjerningen i seg selv. Det samme kan sies om de resultatene våre handlinger har. Det er ikke ved å ta for oss selve resultatet at vi med én gang kan fastslå om det er godt eller ondt. Det avgjørende er om gjerningens motiv, retning og hensikt er i overensstemmelse med Guds eller Satans vilje.
4.4. Synd.
Synd er gjerninger eller tanker som bryter den himmelske lov [8] . Slike gjerninger eller tanker skaper betingelser som gjør at man på en direkte eller indirekte måte danner et felles grunnlag med Satan og inngår et gi-og-ta-forhold med ham. Synd eksisterer ikke i Guds opprinnelige skapelsesideal. Videre er det umulig at fenomenet synd kan forekomme innen sfæren for Guds prinsipielle, fullkomne kjærlighet. Satan kan heller ikke eksistere der. Adam og Eva dannet et felles grunnlag med Satan. Resultatet var at de sank ned i synd. Derfor lever vi mennesker i en uprinsipiell verden og begår synd, idet vi blir Satans partnere på en direkte eller indirekte måte.
Synd kan deles inn i opprinnelig synd (arvesynden), arvet synd, kollektiv synd og personlig synd. Den opprinnelige synd (arvesynden) er den synd som ble begått av de første mennesker da de falt fysisk og åndelig. Den er roten til all synd. Arvet synd er våre forfedres synd. Det er vår skjebne, som deres etterkommere, å arve den gjennom arvelinjen (som nevnt i de ti bud [2. Mos 20,5]). Hvis vi bruker et tre som symbol, så tilsvarer denne synden treets stamme. Kollektiv synd er ikke synd som hvert menneske personlig har begått. Den er heller ikke arvet synd, men er den synd som det er vår skjebne å dele et felles ansvar for som medlem av en bestemt folkegruppe. På Jesu tid var troløsheten til døperen Johannes, yppersteprestene og de skriftlærde overfor Jesus en synd som førte til at han måtte gå en vei full av lidelse. Selv om det bare var en relativt liten gruppe mennesker som var direkte ansvarlig for korsfestelsen, har alle kristne, og menneskeheten som en helhet, måttet bære ansvaret for denne synden og følgelig måttet lide mye. Hvis vi bruker et tre som symbol, tilsvarer kollektiv synd grenene. Bladene symboliserer personlig synd, som er synd hvert enkeltmenneske selv begår. All synd har sitt opphav i den opprinnelige synd (arvesynden), som er roten til all synd. Uten å ha fått den opprinnelige synd tatt bort, er det derfor umulig å bli fullstendig fri fra all annen synd.
4.5. Den falne natur arvet fra syndefallet [9]
Englene og den første mann og kvinne ble skapt med en god hensikt, og de skulle bare ha den opprinnelige natur som de ble utstyrt med fra skapelsen. Før fallet befant erkeengelen seg på et utviklingstrinn hvor hans egen posisjon innen skapelsens orden ennå ikke var etablert. Den første mann og kvinne var fremdeles i sin vekstperiode. De var ennå ikke blitt fullkomne i samsvar med den opprinnelige natur som de var skapt med. Det var mens de befant seg i en slik umoden fase i sin utvikling, at først erkeengelen og Eva, og deretter den falne Eva og Adam, hadde uprinsipielle seksuelle forhold. Straks syndefallet hadde skjedd, oppsto menneskets falne natur. Den er den opprinnelige natur med en forandret retning. Eva fikk denne falne naturen fra erkeengelen. Adam fikk den fra den falne Eva, og alle falne mennesker arvet den fra den første mann og kvinne. Opphavet til den falne natur er den opprinnelige natur, som fikk en gal retning, og som ble kilden til alle falne tilbøyeligheter hos det falne menneske. I Prinsippene kalles denne kilden den falne natur arvet fra syndefallet.
Etter at Gud skapte mennesket, følte erkeengelen at Gud elsket ham mindre enn før. Dette var det grunnleggende motivet som forårsaket den falne natur. Denne følelsen av å bli elsket mindre var et uunngåelig biprodukt for erkeengelen fordi lengsler og intelligens var en del av den opprinnelige natur han ble skapt med. Erkeengelens lengsel etter kjærlighet var kun en indirekte årsak, og ikke hovedgrunnen til at han falt. Hvis mennesket var blitt fullkomment og hadde elsket erkeengelen som hans herre på vegne av Gud, ville følelsen av å bli elsket mindre ha forsvunnet. Selv mens Adam og Eva fremdeles var umodne, og erkeengelen følte at han fikk mindre kjærlighet fra Gud, behøvde ikke erkeengelen ha falt. Det var imidlertid nødvendig at han kun sentrerte seg om Gud og lengtet etter hans kjærlighet, samtidig som han opprettholdt sin opprinnelige retning. Som tidligere nevnt følte erkeengelen at Gud elsket ham mindre enn før. Derfor gjennomgikk han en forandring og ble svært opptatt av sin egen situasjon. Han forandret helt retning og utviklet en sterk følelse av sjalusi mot Adam. Eva følte seg tiltrukket av erkeengelens følelser og standpunkt og dannet et felles grunnlag med ham. Dette førte til deres seksuelle forhold og syndefallet.
Vi kan dele den falne natur arvet fra syndefallet opp i fire hovedaspekter.
Det første er å ikke ta Guds synspunkt. Motivasjonen bak erkeengelens fall var hans manglende evne til å se Adam slik Gud så Adam og til å elske Adam slik Gud elsket Adam. I stedet gikk han sin egen vei og ble sjalu på Adam. Vi ser noe av dette hvis en lærer har en favoritt blant sine elever. De andre studentene føler da ofte sjalusi overfor sin favoriserte klassekamerat i stedet for å elske ham slik læreren gjør. Denne reaksjonen kommer fra den falne natur arvet fra syndefallet.
Det andre hovedaspektet er å forlate sin egen posisjon. Erkeengelens overdrevne begjær etter mer kjærlighet fra Gud og etter å nyte den samme priviligerte posisjon som før mennesket ble skapt, førte til at han forlot sin posisjon og falt. I englenes verden var erkeengelen den som mottok mest kjærlighet fra Gud. Lucifer ville også ha den samme posisjon i det menneskelige samfunn. Når vår oppførsel viser at vi har forlatt vår posisjon og overskredet de moralske grenser for å tilfredsstille våre umoralske, syndige begjær, er det alltid et uttrykk for den falne natur arvet fra syndefallet.
Det tredje hovedaspektet ved den falne natur er tendensen til å snu opp ned på herredømmet. Engelen som var ment å skulle være under menneskets herredømme, snudde dette forholdet på hodet og dominerte Eva. Hun gjorde akkurat det samme i sitt forhold til Adam. Resultatet var syndefallet. Alle de forskjellige slags forstyrrelser av samfunnets orden i den falne verden kommer fra dette aspektet ved den falne natur arvet fra syndefallet.
Det fjerde hovedaspektet er tendensen til å få andre involvert i ens onde hensikter og syndige handlinger. Etter at hun hadde falt, skulle Eva ikke ha involvert Adam i sin synd ved å forføre ham. Adam ville da ikke ha falt, og det ville ha vært lett å bare måtte gjenoppreise Eva. Hun lot seg imidlertid lede av Lucifer til "å spise frukten til godt og ondt". Eva handlet dermed helt i samsvar med hans onde hensikt og begikk selv en syndig gjerning, som var stikk i strid med Guds vilje. Slik ble Eva involvert i erkeengelens umoralske hensikt og ulydige, onde gjerning. På samme måte ble også Adam involvert i syndefallet. Vi kan lett se hvordan det onde blir spredt og mangfoldiggjort mye raskere enn det gode i den falne verden. Slik fungerer dette aspektet ved den falne natur arvet fra syndefallet.
 Top | Menneskets fall - Håndbok i Prinsippene - 2. kapittel |  NESTE |
Fotnoter
1) Det som her er oversatt fra hebraisk som "slik folk pleier å gjøre", kan også oversettes som "som folk (flest)" eller "som Adam". I King James' Version står det: "If I covered my transgressions as Adam, by hiding mine iniquity in my bosom". The New American Standard Bible skriver: "Have I covered my transgressions like Adam, by hiding my iniquity in my bosom".
2) Selv om Evas åndelige jeg og erkeengelens åndelige jeg hadde et seksuelt forhold, ble ikke resultatet barn. Et slikt forhold mellom et menneske og en engel fører ikke til at nytt liv blir skapt. Ikke desto mindre arvet Eva satansk "kjærlighet". Da Eva og Adam hadde sitt forhold, som selvfølgelig kunne resultere i barn, var dette forholdet motivert av satansk "kjærlighet". På denne måten ble alle mennesker Satans barn.
4) Alt han har skapt, har selvsagt stor verdi for Gud. Fordi mennesket ble skapt som Guds barn, kan vi likevel si at mennesket er det mest dyrebare for Gud.
5) Se fotnote 26 i 1. kapittel, Skapelsens prinsipper.
6) De universelle prinsipper er de grunnleggende, aktive universelle lover, som har sin opprinnelse i Gud, og som virker gjennom hele skapelsen.
7) Se 1. kapittel, Skapelsens prinsipper, seksjon 2.3.1., Opprinnelse-deling-forening-prosessen. Prinsippene forklarer hvordan et felles grunnlag først må opprettes før et gi-og-ta-forhold kan utvikles. Et felles grunnlag (felles, tosidig basis), stadiet før gi-og-ta, blir mulig, og kan dannes, når subjekt og objekt begge legger vekt på helhetens hensikt i stedet for sine individuelle hensikter.
8) Himmelsk lov er de aspekter av Prinsippene som har med riktig menneskelig atferd å gjøre.
9) På koreansk er overskriften "tarakseong keunseong", som egentlig betyr den "opprinnelige falne natur". Opprinnelig betyr her den første falne natur, som oppsto på grunn av syndefallet. For ikke å gi inntrykk av at en slik fallen natur var noe opprinnelig i den forstand at det hadde med menneskets opprinnelige Gud-gitte natur å gjøre, har vi valgt å bruke uttrykket "den falne natur arvet fra syndefallet" i stedet.
