1) Som vil bli forklart i seksjon 2, eksisterer alle vesener og ting i forhold der de enten inntar en subjekt- eller objekt-posisjon. I Prinsippene blir uttrykket objekt brukt i betydningen "den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold". Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen. Se også fotnote 3.
2) De koreanske uttrykkene for indre natur og ytre form er henholdsvis seong sang og hyeong sang. Den norske oversettelsen dekker ikke den opprinnelige betydningen disse koreanske uttrykkene formidler. I tillegg til indre natur kan seong sang også bety "sinn", "årsak", "subjekt" (se fotnote 3), "det indre", "det vertikale" og det "usynlige". I tillegg til "ytre form" kan hyeong sang også bety "virkning", "objekt", "det ytre", "det horisontale" og "det synlige". For en mer detaljert forklaring se Essentials of Unification Thought, skrevet av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 43-48.
3) Se fotnote 1. I Prinsippene blir uttrykket subjekt brukt i betydningen "den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initiativ-takende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold". Det finnes selvsagt mange forskjellige slags forhold i et så mangfoldig univers. Som nevnt i fotnote 1, finnes det forhold der subjekt-posisjonen er midlertidig og frohold der den er permanent. For en mer detaljert forklaring anbefales å lese Essentials of Unification Thought, skrevet av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan, 1992, s 51-57.
4) Positivitet og negativitet, eller positiv og negativ, brukes i betydningen "yang-yin" ("yang-eum" på koreansk) som i yin yang læren. De henviser på ingen måte til "godt og ondt", "god og dårlig" eller "konstruktiv og destruktiv".
5) Hjertet ( shimjeong på koreansk) er "det innerste i Guds natur, essensen av hans indre natur". Hjertet er "den viktigste del av hans natur slik at alle andre attributter i ham er det de er og gjør det de gjør utelukkende på grunn av dette attributtet". Hjertet er "et sterkt ønske som ikke lar seg fortrenge". Det er "et sterkt ønske om å elske og bli ett med objektet for ens kjærlighet". Derfor er hjertet "selve kilden til kjærlighet samt den viktigste motivasjon til å elske". Det er et eget hensiktsaspekt ved Guds hjerte. Dette aspektet ved motivasjonen til å elske kommer til uttrykk gjennnom Ordet (Logos [Se Exposition of the Divine Principle, Part I, Chapter 7, section 4.1.2., Jesus and the Holy Spirit and the Dual Characteristics of the Logos]) og når noe blir skapt, eller gjennom hele den skapte verden.
6) For å få en dypere innsikt i dette aspektet ved Guds natur, og Guds-begrepet generelt, i pastor Moons lære, anbefales å lese Essentials of Unification Thought av dr Sang Hun Lee, utgitt av Unification Thought Institute, Tokyo, Japan 1992. Dr Lee forklarer at essensen av den egenskapen ved Gud som er den fundamentale årsak til de synlige og materielle aspekter ved alle skapte vesener, er "en form for energi. Denne energien er imidlertid ikke det samme som fysisk energi i den skapte verden. Det er energi i en tilstand før den ble materialisert som den energien som den skapte verden består av". Derfor kan denne tilstanden av energi, som er et aspekt ved Gud, beskrives som pre-energi eller pre-materie. For en fyldigere forklaring av dette begrepet se Essentials of Unification Thought, s 6-8. Kapitlet Theory of the Original Image er en inngående analyse av Guds-begrepet.
7) Før Gud begynte sitt skaperverk, hadde han allerede planlagt at alt skulle fungere på en ideell måte, i samsvar med sitt ideal. Det vil si at han ville opprette en ideell verden hvor alt, fra mennesket til de minste partikler, ville eksistere for å realisere Skaperens ideal.
8) I Det Norske Bibelselskaps reviderte oversettelse av 1930 står det: "Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen". Denne versjonen av Matt 5,48 korresponderer helt med den koreanske bibeloversettelsen som Prinsippene henviser til. De fleste engelsk-språklige Bibel-utgaver bruker også oversettelser som ligger nær opp til 1930-utgaven. I The King James Version står det: "Be ye therefore perfect, even as your Father which is in heaven is perfect". I Revised Standard Version leser vi: "You, therefore, must be perfect, as your heavenly Father is perfect".
9) I Prinsippene henviser et vertikalt forhold til "et forhold mellom vesener på fundamentalt forskjellige nivåer eller i fundamentalt forskjellige posisjoner". Det blir derfor brukt for å beskrive forholdet mellom Gud og menneske, forholdet mellom foreldre og barn, eller forholdet mellom Messias og et vanlig menneske, for å nevne noen eksempler.
10) Et eksempel på dette er hvordan mennesket ble skapt. Guds maskuline og feminine attributter er helt forent i Gud. Når et menneske blir til, blir det enten en mann (som et uttrykk for Guds maskulinitet) eller en kvinne (som et uttrykk for Guds femininitet). På denne måten kan vi si at de to aspektene ved Guds tosidige natur skiller lag i skapelsesprosessen.
11) I uttrykk som "hensikten med tre objekter" og "grunnlag med tre objekter" blir ordet "objekt" brukt i en litt forskjellig betydning fra uttrykk som "subjekt-objekt-forhold". I sistnevnte uttrykk beskriver ordet "objekt" et vesen eller en ting som er objekt overfor et subjekt. I uttrykket "hensikten med tre objekter" blir ordet "objekt" brukt om de tre andre posisjonene som et subjekt forholder seg til innen grunnlaget med fire posisjoner.
12) Det delte subjektet og objektet henviser til trinn to (deling) i opprinnelse-deling-forening-prosessen. Hele skapelsen består av komplementære skapninger (deler) med et gjensidig forhold til hverandre. Derfor kan vi si at alle deler av Guds skapelse eksisterer i subjekt-objekt-forhold.
13) Når et vesen setter Gud i en posisjon som første objekt, betyr det at "Gud blir sentrum for dette vesenets eksistens". Da vil dette vesenet oppfylle hensikten som Gud skapte det for. Når alle vesener som utgjør Guds skapelse, oppfyller den hensikt Gud skapte dem for, blir således Guds hensikt med universet realisert.
14) De seks forskjellige gi-og-ta-forhold er:
(1) forholdet mellom Gud og subjekt,
(2) forholdet mellom Gud og objekt,
(3) forholdet mellom Gud og den forente enhet,
(4) forholdet mellom subjekt og objekt,
(5) forholdet mellom subjekt og den forente enhet og
(6) forholdet mellom objekt og den forente enhet.
15) I ethvert forhold er det to bevegelsesretninger. Det at subjektet i et forhold gir til sitt objekt, representerer den ene retningen. Det at objektet responderer, representerer den andre. Fordi det er seks gi-og-ta-forhold innen grunnlaget med fire posisjoner, er det dermed tolv bevegelsesretninger.
16) Se fotnote 7 samt innledningen til denne boka. Fordi essensen av Gud er hans hjerte, skapte han mennesket for at det ikke bare skulle motta Guds kjærlighet, men også utvikle evnen til å uttrykke sann, betingelsesløs kjærlighet. Da blir mennesket et fullkomment objekt for Guds hjerte, slik at idealet, som Gud skapte mennesket for, Guds kjærlighetsideal, blir realisert. Dette idealet skulle opprinnelig ha blitt uttrykt i den ideelle familie, som Gud ønsket at den første mann og kvinne skulle ha opprettet.
17) Se fotnote 9. På samme måte som forholdet Gud-menneske og forholdet foreldre-barn beskrives som vertikale forhold i Prinsippene, er den kjærlighet som hører slike forhold til, vertikal kjærlighet.
18) Horisontal kjærlighet hører til horisontale forhold. Slike forhold er forhold mellom mennesker på noenlunde samme nivå eller med lignende posisjon, f eks mann og kone, brødre og søstre, venner, naboer, kolleger, osv.
19) Som forklart i innledningen til denne boka, kaller vi den ideelle verden som Gud ville opprette her på vår klode, Guds rike på Jorden. Mennesket var skapt for å leve i Guds rike i sitt fysiske liv. Deretter skulle dets åndelige jeg gå over i Guds rike i den åndelige verden for å leve der i evighet.
20) Se samme kapittel, seksjon 5. På samme måte som mennesket består av et usynlig sinn og en synlig kropp, består universet av en usynlig, åndelig verden og en synlig, fysisk verden.
21) Selv om Adam og Eva feilet i å bli menneskehetens sanne foreldre, har Gud aldri gitt opp sitt ønske om å realisere idealet med sanne foreldre. Derfor har Gud arbeidet gjennom hele menneskets historie, slik at dette idealet en gang kan bli opprettet her på Jorden.
22) Guds opprinnelige vilje var at Adam og Eva skulle ha blitt menneskehetens sanne forfedre, slik at alle deres etterkommere ville ha blitt født inn i en sann arvelinje. Som vil bli forklart nærmere i 2. kapittel, Menneskets fall, ble imidlertid den første mann og kvinne til falske forfedre, slik at Satan opprettet en falsk arvelinje gjennom dem. Når det ovennevnte idealet med sanne foreldre en gang blir opprettet her på Jorden, vil alle mennesker da kunne bli gjenfødt og bli del av den sanne arvelinje som Gud lengter etter å realisere. Alle de mennesker som har levd her på Jorden, må også bli født på ny og få sanne foreldre. Derfor kan vi si at menneskeheten må begynne på nytt, få en ny, sann arvelinje, gjennom sanne foreldre som da blir de nye, sanne forfedrene til en god menneskehet.
24) Det blir forklart i 5. kapittel, seksjon 1.2. hvilken "død" det her er snakk om.
25) Se 2. Kor 12,2.
26) Skrevet i kursiv henviser Guds prinsipper til ”de grunnleggende, aktive universelle lover som har sin opprinnelse i Gud, og som virker gjennom hele skapelsen”. Begrepet ”uprinsipielt” beskriver noe som går mot Guds prinsipper.
27) Når et menneske når fullkommenhet, blir det en bolig for Guds ånd (1. Kor 3,16). Av den grunn kan man si at Gud først da får et direkte forhold til resten av skapelsen utenom mennesket.
28) Livselementer består av sann kjærlighet, sannhet og en god åndelig atmosfære. Det er interessant å merke seg visse paralleller mellom de elementene det fysiske jeg trenger, og elementene det åndelige jeg har behov for. Det fysiske jeg trenger varme, mens det åndelige jeg trenger kjærlighet. Det fysiske jeg trenger lys og det åndelige jeg sannhet. Det fysiske jeg trenger luft og det åndelige jeg en god atmosfære. Se forøvrig seksjon 5.3.1.3 Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg.
29) Vitalitetselementer er den åndelige energien vi får fra våre handlinger. Hvis våre handlinger er gode, får vi gode vitalitetselementer. Men hvis våre handlinger er selviske og onde, får vi dårlige vitalitetselementer. Se seksjon 5.3.1.3 Forholdet mellom det åndelige jeg og det fysiske jeg.
