Skapelsens prinsipper (2)

2.1.  Den universelle, opprinnelige energi.

    Gud er evig, selveksisterende og absolutt. Han eksisterte før tid og rom og overskrider tid og rom. Som Gud sa til Moses i    2. Mos 3,14: "JEG ER DEN JEG ER".  I lys av dette kan vi forstå at den grunnleggende energi for hans eksistens også må være evig, selveksisterende og absolutt. Denne opprinnelige energien ble ikke skapt, men har eksistert i Gud fra begynnelsen av, utenom tid og rom. Denne energien kalles den universelle, opprinnelige energi, og den er Guds, Skaperens, grunnleggende energi. Den er også den grunnleggende energi i skapelsen - den energi som Gud utruster hvert vesen, eller hvert individuelle substansielle sannhetsuttrykk med, når det blir skapt som hans substansielle objekt.


2.2.  Gi-og-ta-forhold.

    Hver enkelt ting (vesen) skapt av Gud har de to formene for grunnleggende tosidig natur som indre natur/ytre form og positivitet/negativitet utgjør. Eksisterer da alle skapte ting (vesener) bare for seg selv, atskilt fra hverandre og uten noe innbyrdes forhold, eller forholder de seg til hverandre på en eller annen måte? Hver enkelt ting (hvert vesen) i Guds skapelse ser kanskje ut til å eksistere uavhengig av alle andre ting (vesener). Vi må imidlertid ikke glemme at hele skapelsen har sin opprinnelse i Guds ideal [7] . De to sidene ved Guds tosidige natur eksisterer i fullstendig harmoni med hverandre. Derfor eksisterer ikke hver skapt ting (hvert vesen) uavhengig, men er skapt til å fungere i gjensidige forhold.
    Et ideelt gjensidig forhold blir opprettet når subjekt og objekt på en harmonisk måte gir til og mottar fra hverandre. Et slikt forhold mellom subjekt og objekt blir satt i gang av den universelle, opprinnelige energi, og det kalles et gi-og-ta-forhold. Det finnes subjektive og objektive egenskaper innen hvert skapt vesen. Skapte vesener oppretter også subjekt-objekt-forhold seg imellom.

Gjennom slike gi-og-ta-forhold blir all den energien produsert som er nødvendig for hvert skapt vesens eksistens, formering og handling.

La oss se på noen eksempler: Kroppen opprettholder livet gjennom et gi-og-ta-forhold mellom arterier og vener og mellom innånding og utånding. Et menneske kan oppnå hensikten med sin eksistens gjennom et gi-og-ta-forhold mellom ånd og legeme.

En familie eller et samfunn eksisterer gjennom gi-og-ta-forhold mellom enkeltindivider og grupper.

Materielle ting oppstår og opprettholder sin eksistens når subjektive og objektive elementer i dem skaper harmoniske bevegelser og fysiokjemiske reaksjoner gjennom gi-og-ta-forhold. Både planter og dyr opprettholder sine funksjoner gjennom gi-og-ta-forhold mellom sine forskjellige organer og systemer.

2.2.2.  Forholdet mellom den universelle, opprinnelige energi og energien fra gi-og-ta-forhold.

    Energien fra gi-og-ta-forhold blir skapt når et subjekt og et objekt har et godt gi-og-ta-forhold til hverandre. Dette forholdet blir som sagt satt i gang av den universelle, opprinnelige energi, som derfor representerer årsak og det vertikale og står i subjektposisjon i forhold til energien fra gi-og-ta. Den sistnevnte formen for energi representerer virkning og det horisontale og står i objektposisjon. Den universelle, opprinnelige energi har sin opprinnelse i Gud og er den energi som Gud projiserer inn i alle vesener ved deres skapelse. Vi kan iaktta energien fra gi-og-ta i forhold mellom og innen alle skapte ting. Det er denne energien som gjør at alle skapte ting kan eksistere, formere seg og være aktive.
    Selv om den universelle, opprinnelige energi er et grunnleggende element som alle ting har, har den sin opprinnelse i én årsak, Gud. Derfor er skapelsen harmonisk til tross for sitt mangfold av utallige, forskjellige gi-og-ta-forhold. Disse er alle startet av den universelle, opprinnelige energi, og de skaper av den grunn en universell harmoni.
    Gi-og-ta-forhold blir med andre ord ledet av en felles målsetning gjennom den universelle, opprinnelige energi. Gjennom sine gjensidige forhold, som er preget av å finne sted innen et stort sammenhengende hele, skaper gi-og-ta den nødvendige energi for alle tings eksistens, formering og handling, fra de minste ting til de største.
    Retningen til og målet for alle gi-og-ta-forhold styres av den universelle, opprinnelige energi. Gi-og-ta-forhold eksisterer ikke bare for at subjekt og objekt skal kunne oppfylle sin individuelle hensikt. Gi-og-ta har også et høyere formål, nemlig at alle ting skal kunne forenes. Når subjekt og objekt forenes, utvikler de seg til en større og høyere dimensjon. Den enkelte skapning eller enhet som dannes når subjekt og objekt forener seg på en fullkommen måte, streber så etter å opprette et gi-og-ta-forhold til en tilsvarende skapning eller enhet på dette høyere planet. Ved at de blir ett i sitt gi-og-ta-forhold, utvikler de seg til en enda høyere eller større enhet. Således er hensikten med alle ting både å opprettholde sin egen eksistens og å støtte helheten. Vi kan derfor si at universet er et enormt legeme, et sammenhengende hele, hvor alle deler har en tosidig hensikt. De to aspekter av skapelsens hensikt griper over i hverandre og er i harmoni med hverandre. (Dette vil bli forklart nærmere i seksjon 3, Skapelsens hensikt.)


2.2.3  Forholdet mellom Gud og menneske i lys av gi-og-ta-begrepet.

    La oss nå se på hvordan gi-og-ta-begrepet kan hjelpe oss til å forstå forholdet mellom Gud og mennesker. Det faktum at han ga sitt bud til de første menneskene (1. Mos 2,17), betyr at mennesket er skapt for å holde seg til Gud ved å følge dette budet. Mennesket var opprinnelig ment å skulle opprettholde et perfekt gi-og-ta-forhold med Gud. Et enkeltmenneske blir en fullkommen objekt-partner for Gud når det gjenspeiler hans fullkommenhet og blir et levende uttrykk for (legemliggjør) hans karakter (Matt 5,48) [8] . Da har det automatisk et gi-og-ta-forhold med Gud og blir ett med hans vilje. Gud blir sentrum for dets tanker, handlinger og liv (Joh 14,20).
Hvis de første mennesker hadde opprettet et fullkomment vertikalt [9] gi-og-ta-forhold til Gud, ville deres etterkommere også ha kunnet gjøre det. Med et slikt perfekt vertikalt forhold til Gud selv ville alle mennesker også ha blitt i stand til å opprette harmoniske forhold til hverandre. Alle ville ha levd for sine medmennesker. Dermed ville man ha virkeliggjort Guds rike på Jorden.

Ved at de første menneskene falt, ble deres gi-og-ta-forhold med Gud brutt. Derfor har ingen senere vært i stand til å utvikle et harmonisk gi-og-ta-forhold til Gud eller til andre mennesker.			Messias er Guds sønn og blir ett med Gud gjennom et fullstendig gi-og-ta-forhold. Falne mennesker må leve et liv i tro og følge Frelseren som sitt sentrale subjekt. Et fallent menneske må bli et absolutt objekt som vil følge og tjene Messias helt og fullt. Gjennom et gi-og-ta-forhold med ham utvikler et fallent menneske enhet med Messias, som er forbindelsen mellom Gud og mennesker. Derved kan mennesket gjenopprette sitt gi-og-ta-forhold med Gud. Av denne grunn blir Jesus kalt "mellommann" (1. Tim 2,5) og "veien, sannheten og livet" (Joh 14,6) for det falne menneske.

    Som begrepet gi-og-ta selv antyder, oppstår gi-og-ta-forhold ved at man først gir og så mottar, ikke omvendt. Det faktum at Gud skapte, betyr at han ga av seg selv. Han ofret med andre ord seg selv for sin skapelse. Det er derfor en åndelig lov at vi må gi før vi kan motta. Det falne menneske unnlater imidlertid å gi selv når det mottar. Det er en slik levemåte som skaper problemer.
    Jesus kom for å tjene menneskeheten med kjærlighet og offer: "Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange" (Matt 20,28). Jesus lærte også direkte bort gi-og-ta-prinsippet da han sa: "Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker" (Matt 7,1-2), og "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem" (Matt 7,12).

2.3.	Opprinnelse-deling-forening-prosessen som basis for hensikten med tre objekter og grunnlaget med fire posisjoner.

2.3.1.  Opprinnelse-deling-forening-prosessen

    De to aspektene ved Gud, skapelsens usynlige subjekt, sin tosidige natur skiller lag [10] i skapelsesprosessen, slik at skapelsen, Guds substansielle objekt, består av komplementære skapninger eller deler, som eksisterer i gjensidige forhold til hverandre. Hele skapelsen består derfor av subjekt- og objektdeler. Gjennom den universelle, opprinnelige energi danner disse i første omgang et felles grunnlag med hverandre, før de begynner å etablere et gi-og-ta-forhold. Et slikt felles grunnlag, stadiet før gi-og-ta, blir mulig og kan dannes når subjekt og objekt begge legger vekt på helhetens hensikt i stedet for sine individuelle hensikter. Når subjekt og objekt har et gi-og-ta-forhold, blir de ett. De danner på den måten en forent, ny enhet, som blir et nytt objekt for Gud.
    Denne forente enheten er den substansielle virkeliggjørelse av helhetens hensikt, som subjekt og objekt har i fellesskap. Den forente enheten er resultatet eller frukten av den effekt på subjekt-objekt-forholdet som hensiktselementet innen den universelle, opprinnelige energi har. Derfor bruker vi uttrykket "opprinnelse-deling-forening-prosessen" for å beskrive utviklingsstadiene eller utviklingsforløpet til den energi som begynner i Gud (opprinnelsen), og som deretter deler seg, for så å skape en forent, ny enhet.


2.3.2.  Hensikten med tre objekter.

    Når hver av de fire posisjoner - opprinnelse, subjekt, objekt og deres resulterende forente enhet - inntar subjektposisjon overfor de andre tre, blir et grunnlag med tre objekter [11] dannet gjennom den universelle, opprinnelige energi. Hvert subjekt blir så, gjennom gi-og-ta, forent med sine tre objekter. Hensikten med tre objekter, som hvert av subjektene har, blir da oppfylt.
    Som det allerede er blitt forklart, kan ikke fundamentet for hvert enkelt vesens eksistens opprettes av dette vesenet alene. Eksistensgrunnlaget er kun opprettet når et vesen har (etablerer) ideelle objekter eller subjekter. Dette er selve hensikten med ethvert vesens gi-og-ta. Det betyr derfor at et vesen i subjektposisjon står på et fullkomment eksistensgrunnlag når det gjennom gi-og-ta har tre ideelle objekter. Når et vesen oppfyller hensikten med tre objekter, står det i en posisjon hvor det oppfyller hensikten med sin egen eksistens.
    Sentrert om Gud ville Adam og Eva hver for seg ha blitt fullkomne som individuelle legemliggjørelser av Guds natur, for så å bli mann og kone og få barn som ville ha vært levende, legemliggjorte uttrykk for godhet. Da ville en ideell familie ha blitt opprettet. I denne familien, sentrert om Gud, ville Adam, Eva og barna deres alle ha oppfylt hensikten med tre objekter. Hver av dem ville alltid ha satt Gud i en posisjon som det første objekt blant de tre objektene. Det vil si at det delte subjektet og objektet [12] samt den forente enheten de produserer, alltid må sette Gud i en posisjon som første objekt blant sine tre objekter. Når det skjer, er alle vesener harmonisk forent med Guds hensikt med universet [13] og helhetens formål.


2.3.3.  Grunnlaget med fire posisjoner.

    Når det delte subjekt og objekt og den forente enheten de produserer, oppfyller hensikten med tre objekter gjennom opprinnelse-deling-forening-prosessen, danner de et evig, uforanderlig kraftfundament. Dette fundamentet kalles grunnlaget med fire posisjoner. Det blir dannet når de fire posisjonene - Gud, det delte subjekt og objekt samt den forente enheten de produserer - alle oppfyller hensikten med tre objekter. Vi kan si at grunnlaget med fire posisjoner er et kraftfundament som består av seks forskjellige gi-og-ta-forhold [14] .
    Grunnlaget med fire posisjoner blir opprettet når subjekt og objekt forener seg gjennom et ideelt gi-og-ta-forhold som har Gud som sentrum. Grunnlaget med fire posisjoner er det grunnleggende fundament som Gud kan arbeide på. Det er også det grunnleggende godhetens fundament som hensikten med skapelsen oppfylles gjennom. Som vil bli forklart mer fullstendig senere, blir Guds hensikt med skapelsen oppfylt gjennom de tre velsignelser som Gud har lovet mennesket. Dette er gjort ved å opprette grunnlaget med fire posisjoner.

Når sinnet (subjekt) og kroppen (objekt) til en person har et ideelt gi-og-ta-forhold (med Gud [opprinnelsen] som sentrum), danner de et ideelt menneske med forent sinn og kropp (forent enhet), som da blir Guds fullkomne objekt. Da er også grunnlaget med fire posisjoner på det individuelle plan opprettet.		Når en mann og hans kone har et ideelt gi-og-ta-forhold, skaper de en familie som er et fullkomment objekt for Gud. Grunnlaget med fire posisjoner på familieplan blir da virkeliggjort.

    Når mennesket og ting i skapelsen inngår et ideelt gi-og-ta-forhold, blir skapelsen som helhet Guds fullkomne objekt. Et grunnlag med fire posisjoner for herredømme over skapelsen er dermed opprettet. I hvert enkelt tilfelle er Gud opprinnelse og sentrum. Det betyr at hans hjerte og gode hensikt står i sentrum. Derfor er grunnlaget med fire posisjoner det godes grunnleggende fundament for å oppfylle hensikten med Guds skapelse.
    Grunnlaget med fire posisjoner er også grunnen til den hyppige bruk av tallene tre, fire, sju og tolv i Bibelen og i Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien. (Se 8.-16. kapittel.) Grunnlaget med fire posisjoner må opprettes gjennom tretrinnsprosessen med opprinnelse-deling-forening. Siden grunnlaget med fire posisjoner blir opprettet gjennom en tretrinnsprosess, er det også tre trinn i vekstprosessen (se seksjon 4.2.2.), og tre er det tallet som representerer fullførelse. Sett fra et strukturelt synspunkt består grunnlaget med fire posisjoner av fire elementer. Det er grunnen til at tallet fire symboliserer den struktur som er nødvendig for at Guds ideal skal virkeliggjøres.
    Den hyppige symbolske bruk av tallene sju og tolv kommer av at grunnlaget med fire posisjoner består av fire forskjellige elementer og blir opprettet gjennom en tretrinnsprosess (opprinnelse-deling-forening). Tolv er dessuten tallet for antall bevegelsesretninger i de forskjellige gi-og-ta-forhold innen grunnlaget med fire posisjoner [15] . Tallene sju og tolv representerer fullkommenhet eller fullførelse av grunnlaget med fire posisjoner.