4.7.2. | JESU SONING PÅ KORSET GA BEGRENSET FRELSE |
Gud måtte altså ofre sin egen sønn for at Jesu oppstandelse skulle kunne finne sted. På den måten kunne Gud åpne opp veien som åndelig frelse representerer, og som Satan umulig kunne invadere. Det var således ikke korsfestelsen som var Guds seier, men Jesu oppstandelse. Hvis folket på Jesu tid hadde akseptert og elsket ham, ville alle etter hvert ha kunnet levd i himmelriket på jorden. Dermed ville alle også i sitt fysiske liv ha ”tilhørt” Jesus, ikke Satan. Men på grunn av korsfestelsen fortsatte Satan å kontrollere den fysiske verden og invadere menneskets fysiske kropp. Guds eneste alternativ da var veien som fører til åndelig frelse, som man kan få del i ved å tro på og elske den oppstandne, åndelige Jesus. Da får man også del i den samme åndelige oppstandelse som ham.
Selv etter at Jesus levde her på jorden, har Satan fortsatt å styre denne verden, slik at synd har fortsatt å dominere mennesket gjennom kroppen. Paulus klaget seg: "Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? [...] Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen" (Rom 7,24-25). [1930-utgaven: ”men syndens lov med mitt kjød.”] Paulus elsket Gud på en hengiven måte, med hele sitt hjerte, men hans kropp ble likevel fortsatt dominert av synd. Siden det er tilfelle for hele menneskeheten, blir vi bedt å "be stadig" (l. Tess 5,17) for å forhindre at vi blir invadert av Satan. I 1. Joh 1,10 står det: "Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner". Det viser oss tydelig at vi mennesker fremdeles er syndens slaver.
Derfor må Herren komme tilbake for å fullstendig fjerne all resterende synd og for å opprette himmelriket på jorden, selve hensikten med skapelsen.
Da jødefolket ikke oppfylte sin oppgave som det sentrale folk i planen Gud fulgte for å forberede for Jesu komme, og viste seg ute av stand til å stå sammen med Guds sønn, begynte Gud å danne det ”andre Israel”: kristne fra alle raser. Derfor opprettet Gud kristenheten på det globale plan for å erstatte jødefolket, og selvsagt for å være fundamentet Gud forberedte for den kommende Messias. Sentrum i Guds gjenoppreisningsarbeid var nå ikke lenger jødefolket og jødedommen, men kristenheten.
Gjennom forfølgelse og martyrdom betalte de første kristne i 400 år prisen for at kristendommen skulle bli Romerrikets statsreligion og for å bygge et sterkt nytt grunnlag for Guds gjenoppreisnings-arbeid. Senere gjorde Gud land som England og USA til sentrale nasjoner i den kristne verden, med oppgave å skape et sterkt ”andre Israel”, som har ansvar for å skape en global enhet med Gud som sentrum, og som er fundamentet for den velsignelse Gud ønsker å gi oss mennesker gjennom Gjenkomstens Herre.
