4.5 | GUDS GJENOPPREISNINGSARBEID BASERT PÅ JAKOBS FAMILIE |
Bibelen beskriver hvordan Guds arbeid med å atskille det gode fra det onde fortsatte på Abrahams og Isaks tid og nådde et viktig høydepunkt på Jakobs tid. Det hadde vært mange mennesker siden Adams tid som hadde gjort det relativt bra. Hvilke kriterier var det da Gud la til grunn for å velge seg ut en spesielt utvalgt familie, som senere skulle bli til en nasjon? Hvis vi bare overfladisk ser på hvordan Bibelen beskriver Guds arbeid i Jakobs familie, er det mye vi må stille et spørsmålstegn ved. Hvorfor sloss tvillingene Esau og Jakob allerede i morslivet? (l. Mos 25,22-23) Hvorfor holdt Jakob den ene hånden rundt Esaus hæl da han ble født? (l. Mos 25,26) Hvorfor stjal Jakob førstefødselsretten fra sin bror? (1. Mos 25,32-34) Hvorfor narret Jakob sin blinde far på en utspekulert måte for å få hans velsignelse? (l. Mos 27,18-19) Og hvorfor elsket Gud Jakob så høyt? Hvorfor beskyttet Gud ham hele hans liv?
Hvis vi tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien, representerte Esau og Jakob en rekonstruksjon av Guds plan for å atskille Kain og Abel, slik at den ene representerte det onde og den andre det gode. Jakobs 21 år med slit og strabaser i Karan tjente som en forberedelsesperiode for at hans eldre bror Esau skulle bli i stand til å motta ham på en ydmyk måte med kjærlighet. Ved første øyekast ser dette ut som et tilfelle der en eldre bror greide å elske sin yngre bror, men hvis vi tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsplan, oppdager vi en dypere betydning, nemlig at Satans side, for første gang i menneskehetens historie, hadde underkastet seg Guds side. Gud velsignet derfor Jakob og ga ham navnet Israel. Gud velsignet dessuten de tre generasjonene Abraham, Isak og Jakob som deres Gud. Vi kan da forstå at Gud først finner et seierrikt individ og en seierrik familie, som har lagt den nødvendige godtgjørelsesbetingelse. Basert på dem oppretter han så et utvalgt folk. Vi ser således at det var på grunn av Jakobs individuelle seier med å få Satans side til å underkaste seg at israelittene ble Guds utvalgte folk.
Jakobs fremgangsmåte ble et mønster for hvordan man får Satan til å underkaste seg. Senere skulle Moses og forskjellige andre profeter følge samme mønster. Og fordi et helt folk også måtte følge dette mønsteret, viser historien til Israel-folket mønsteret på hvordan et folk eller en nasjon må gå fram i Guds gjenoppreisningsarbeid på det nasjonale plan. Av den grunn danner israelittenes og jødefolkets historie fram til Jesu komme selve kjernen i gjenoppreisningshistorien.
Selv om alt dette ikke synes å ha noen direkte konsekvenser for oss i dag, legger Bibelen stor vekt på det utvalgte folks historie, på en detaljert måte, nettopp av de grunner vi nevnte ovenfor. Gud sendte dem så mange profeter og beskyttet dem med mye kjærlighet, fordi det utvalgte folk var selve frukten av Guds tusener av år lange gjenoppreisningsarbeid. Det var nemlig slik han la grunnlaget for å få Satan til å underkaste seg på det nasjonale plan. Dette grunnlaget var dessuten grunnlaget Messias trengte for å komme. Det som ble Israels tradisjon, kom fra Jakob, i abel-posisjon (på Guds side) i og med at han fikk Esau, i kain-posisjon (på Satans side) til å underkaste seg. Denne tradisjon var ment å bli en mønster på hvordan det utvalgte Israel-folket, i kain-posisjon, skulle stole på, adlyde og elske Jesus, i abel-posisjon overfor hele menneskeheten, for at himmelriket skulle bli realisert.
