1.1 GUDS TOSIDIGE NATUR
Ikke noe vesen, det være seg menneske, dyr, plante, molekyl eller atom, den grunnleggende enhet for all materie, kan eksistere uten et gi-og-ta-forhold mellom dets subjekt- og objekt-deler [1] . For eksempel består menneskeheten av menn og kvinner, dyr av hanndyr og hunndyr, planter av støvbærer og støvvei. Molekyler blir dannet av positive og negative ioner. Selv det enkleste atom er sammensatt av proton og elektron. Dette viser oss tydelig at alle ting (vesener) eksisterer basert på det gjensidige gi-og-ta-forholdet mellom subjekt- og objekt-del.
Samme hvor verdifull eller viktig en ting (et vesen) kan sies å være, har den (det) både en ytre form og en indre karakter. Disse to aspektene finnes med andre ord universelt i hele skaperverket.
Som Paulus påpekte, viser skaperverket oss Guds natur, og at Gud, den første årsak til alt det skapte, eksisterer som et vesen med sin opprinnelige karakter og opprinnelige ”form”, samt sitt yin-aspekt og yang-aspekt, i harmoni med hverandre.
Når vi omtaler Gud som en hellig Gud eller en kjærlighetens Gud, er det egentlig aspekter ved hans opprinnelige indre karakter vi snakker om. Men når vi omtaler Gud som en kraftfull Gud, beskriver vi egentlig et aspekt ved hans opprinnelige ytre ”form”. Gud er årsaken til alt. Motivasjonen bak skaperverket, skaperverkets orden og hensikt kommer fra Guds indre karakter. Energien som produserte den skapte verden, kommer fra Guds ytre ”form”.
Fotnoter
[1] Alle vesener og ting eksisterer i forhold der de enten inntar en subjekt- eller objekt-posisjon. I De guddommelige prinsipper blir uttrykket subjekt brukt i betydningen ”den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en initiativ-takende, retningsgivende, styrende, aktiv eller sentral funksjon (rolle) i et forhold”. Det finnes selvsagt mange forskjellige forhold i et så mangfoldig univers. Det finnes således forhold der subjekt-posisjonen er midlertidig og forhold der den er permanent. Uttrykket objekt blir brukt i betydningen ”den person, det vesen, det element, den enhet eller ting som hovedsakelig har en responderende, passiv, avhengig eller perifér funksjon (rolle) i et forhold”. Dette kan være midlertidig, som i en vanlig konversasjon, der vi vekselsvis tar en ledende eller responderende posisjon, eller det kan være permanent som i forholdet mellom solen og planetene, der de sistnevnte alltid vil være perifére i forhold til solen.
