MESSIAS

Jesus kom som Messias for å opprette himmelriket på Jorden.

Førte Jesu soning på korset for våre synder til at de som hengivent trodde på ham, kunne gjenvinne den opprinnelige naturen mennesket ble skapt med, og bygge himmelriket på Jorden?

1.  Opp gjennom hele den kristne historie har det ikke vært en eneste én som levde et liv uatskillelig forent med Gud, uansett hvor hengivent vedkommende trodde på Jesus.

2.  Det har aldri vært en eneste troende som ikke trengte å bli befridd fra synd. Alle var nødt til å be og ha et engasjert trosliv.

3.  Uansett hvor hengivent foreldrene tror på Jesus, går arvesynden i arv til barna.

Vi forstår da at Jesu soning på korset for våre synder ikke var fullgod betaling for arvesynden og gjorde det heller ikke mulig for de troende å fullstendig gjenvinne den opprinnelige naturen mennesket ble skapt med.

Var døden på korset det Gud aller helst ville med Jesus?

Hvis vi tar utgangspunkt i Apostlenes ord og gjerninger, ser vi at de alle som én var rammet av sorg og var oppbrakte over Jesu død.

Hvis vi tar utgangspunkt i hvordan Gud hadde arbeidet forut for Jesu komme, ser vi at Gud kalte det utvalgte Israel-folket fra Abrahams etterkommere. Gud beskyttet og oppdro dem. Til tider tuktet han dem med prøvelser. Han fikk dem til å bygge tabernaklet og tempelet. Alt dette var for å forberede dem til å ta imot Jesus med åpne armer.

Jesu egne ord og gjerninger var ment å få folket til å tro at han var Messias.

Jødenes lidelser etter Jesu korsfestelse kan betraktes som følgene av det tragiske feiltrinnet deres forfedre gjorde da de dømte Messias, sin æresgjest, til døden og dermed forhindret at Guds gjenoppreisningsarbeid ble fullført.


Basert på de faktiske forhold nevnt ovenfor kan vi forstå at Jesus døde på korset som en følge av datidens jødefolks uvitenhet og mangel på tro på Jesus, ikke som et nødvendig resultat av noe Gud hadde forutbestemt.

Guds åpenbare hensikt med det utvalgte Israel-folket, som han hadde ledet gjennom all slags vansker siden Abrahams tid, var å sende det en Messias og bygge et evig himmelrike på Jorden.

Men ikke lenge etter Jesu død på korset ble jødefolket spredt for alle vinder. Jødene har lidt undertrykkelse og forfølgelse. I tillegg har mange kristne måttet gå korsets vei som sin del av soningen for den kollektive synd menneskehetens mord av Jesus utgjorde.

Begrenset frelse fra Jesu soning på korset for våre synder
og Det annet komme

Hvis Jesus ikke var blitt korsfestet, ville han ha fullført både det åndelige og fysiske aspektet ved Guds frelsesarbeid. Da Jesus ble utlevert for å bli korsfestet, ble hans fysiske kropp utsatt for Satans angrep, og Jesus ble drept. Derfor kan ikke kristne oppnå fysisk frelse.

Jesus la imidlertid grunnlaget for åndelig frelse ved å lykkes i å opprette et seierrikt fundament for oppstandelse, basert på sin soning for våre synder på korset. Siden Jesu oppstandelse har derfor kristne nytt godt av åndelig frelse, men ikke fysisk frelse.

Messias’ annet komme må derfor finne sted her på Jorden for å fullføre hensikten med Guds frelsesarbeid både åndelig og fysisk.

Døperen Johannes sin mangel på tro

Jødefolket på Jesu tid ventet på Elia. Gud hadde nemlig lovet at Elia ville komme tilbake før Messias kom.

Jesus bar vitne om at døperen Johannes representerte selve fullbyrdelsen av profetien om Elias annet komme.

Jødefolket viste den største respekt for døperen Johannes. Ikke så rent få så til og med på ham som Messias.

Hadde døperen Johannes bekreftet at han var Elia, slik Jesus hadde sagt, ville hele jødefolket uten tvil ha trodd Johannes og kommet til Jesus i flokk.

Men døperen hadde ikke den nødvendige forståelse av hvordan Gud arbeidet, noe som førte til at han benektet at han var Elia. Dette ble hovedgrunnen til at jødefolket forkastet Jesus.

Dermed forstår vi at det hovedsakelig var på grunn av døperen Johannes at Jesus måtte dø på korset.