Menneskets indre motsetning og de forskjellige religioners mangel på handlekraft
Hva er da grunnen til at religiøse mennesker som har søkt etter "indre sannhet", fram til i dag ikke har vært i stand til å fullføre en slik Gud-gitt oppgave? Forholdet mellom essensverdenen og fenomenverdenen ligner på forholdet mellom sinn og kropp, forholdet mellom årsak og virkning, forholdet mellom det indre og det ytre og forholdet mellom subjekt og objekt.
På samme måte som sinn og kropp må bli fullkomment forent for å danne en fullkommen personlighet (karakter), er essensverdenens og fenomenverdenens fullkomne enhet en forutsetning for å kunne danne en ideell verden. Sinn og kropp kan ikke atskilles fra hverandre. Akkurat på samme måte kan heller ikke fenomenverdenen og essensverdenen atskilles fra hverandre. Livets virkelighet kan derfor ikke atskilles fra den åndelige verden. Hvis det derfor ikke finnes ekte fysisk lykke, kan det heller ikke være åndelig lykke. I sin søken etter det evige liv har de forskjellige religioner opp til i dag gjort fortvilte forsøk på å fornekte livets virkelighet her i den fysiske verden. De har kjempet en innbitt kamp for å finne åndelig glede ved å forkaste fysiske gleder. Samme hvor mye vi prøver, er det umulig å isolere seg fra virkeligheten vi lever i, eller bli kvitt vår tørst etter fysisk glede. Denne tørsten følger oss som vår egen skygge og er umulig å riste av seg. Tørsten etter fysisk glede har i virkeligheten et fast grep på religiøse mennesker og driver dem til den dypeste fortvilelse. Vi ser dermed at selv dypt religiøse mennesker, som lever et moralsk liv, har en slik indre motsetning. Denne indre motsetningen har ødelagt livet for mange religiøse ledere. Det er nettopp en slik situasjon vår tids religiøse mennesker befinner seg i. Dette er hovedgrunnen til at de forskjellige religioner i dag er uten handlekraft. De har ikke overvunnet menneskets indre motsetning.
