Kristendommens begrensninger
La oss se nærmere på kristendommens historie. Kristendommen har hele menneskehetens frelse som mål og har spredt seg mer og mer opp gjennom sin to tusen år lange stormfulle historie. I dag har kristendommen oppnådd en verdensomspennende utbredelse.
Hva ble det så av den kristne ånd, som én gang brente med en slik sterk glød, full av liv? Den hadde til og med fått romerne til å knele foran den avdøde Jesus, til tross for Romerrikets brutale og umenneskelige forfølgelse av de kristne.
Etter hvert ble imidlertid den kristne kirke levende begravet av middelalderens feudalsamfunn. Fra denne graven ble den religiøse reformasjonens fakkel hevet med rop om nytt liv. Men heller ikke dens flamme kunne sette en stopper for mørkets mektige krefter. Da kirkens kjærlighet ble borte, og kapitalismen, motivert av griskhet, feide over Europas kristne samfunn, da massene, som led av sult, ropte ut sin nød fra slummen, kom løftet om å frelse dem ikke fra himmelen, men fra Jorden, i form av kommunisme. Den kristne kirke, som sto fram og hevdet den sto for Guds kjærlighet, var blitt redusert til et "dødt" presteskap, som man kun husket for deres tomme slagord. Det var da bare naturlig at en opprørsfane ble heist som erklærte at en ubarmhjertig Gud som kunne tillate slik lidelse, umulig kunne eksistere. Slik ble den moderne tids materialisme til. Dermed ga Vestens kristne verden materialismen de gunstigste vekstvilkår. En slik grobunn ga kommunismen all den næring den trengte, slik at den opplevde en rivende utvikling.
Kristendommen sto uten evne til å gjøre det bedre enn kommunismen og materialismen på det praktiske plan. På det teoretiske plan hadde kristendommen ikke tilstrekkelig forståelse av sannheten til å overvinne disse ideologiene. Kristendommen kunne bare hjelpeløst se seg selv gi grobunn for materialisme og kommunisme til å spire og blomstre og kunne heller ikke gjøre noe med at disse ideologiene vokste til å gjøre sin innflytelse gjeldende over hele verden. For en tragedie!
Ikke nok med det, men ifølge kristen tro nedstammer hele menneskeheten fra ett og samme foreldrepar. Likevel er det en kjensgjerning at det er nettopp innbyggere i kristne land med en slik lære som ikke en gang kan sitte ved samme bord som sine brødre og søstre med forskjellig hudfarge. Dette er et typisk eksempel som viser den virkelige situasjonen vår tids kristendom befinner seg i. Den har mistet den nødvendige kraft til å omsette Jesu ord i praksis og er fullstendig dominert av ritualer uten indre liv, som en grav som er blitt malt hvit.
Én dag i fremtiden vil kanskje menneskets anstrengelser gjøre slutt på slike sosiale tragedier. Det er likevel ett sosialt onde som det er umulig å få under kontroll gjennom menneskets anstrengelser. Det er fri sex. Kristen lære ser på dette som en av de største synder. Det er likevel en bedrøvelig kjensgjerning at dagens kristne samfunn er ute av stand til å forhindre at vår tids mennesker blir ledet bortover denne veien til fortapelse. På denne måten er vår tids kristendom, som en utviklingstendens typisk for vår generasjon, blitt forvirret og splittet. I virkeligheten kan den bare se hjelpeløst på at utallige liv blir dratt inn i det umoralske livs malstrøm. Hva er betydningen av dette? Det er vanskelig å ikke se de åpenbare tegn på hvor lite tradisjonell kristendom duger når det gjelder Guds frelsesarbeid for menneskeheten i dag.
