Tradisjonell filosofi og religion sine begrensninger
Tradisjonell filosofi og religion har gjort nettopp det. Det lar seg ikke benekte at de på den måten har bidratt med mye positivt. På den annen side er det imidlertid også likeså klart at både filosofi og religion har gitt oss altfor mange åndelige (mentale) byrder. Opp gjennom historien har filosofer og vise og hellige menn stått fram og åpnet nye veier. De viste en vei å leve livet for sin egen tidsalder. Mye av det vi står tilbake med av det de oppnådde, er imidlertid blitt ekstra byrder for vår tids mennesker. La oss nå se objektivt på dette. Har vi noensinne hatt filosofer som har vist oss hvordan vi kan gjøre slutt på menneskehetens lidelser og overvinne dens vansker? Har vi noen gang hatt vise og hellige menn som har vist oss tydelig veien vi må gå, og som har gitt oss svar på de fundamentale livsspørsmål, både om livet i den fysiske og den åndelige verden? Deres doktriner og tenkning har tvert imot vært årsak til all slags skepsis og tvil, som vi nå må overvinne, og utallige spørsmål, som vi nå må finne svar på.
Lyset fra vekkelsene de forskjellige religioner brakte, skinte på de mange sjelene som i enhver tidsalder famlet seg fram i mørke, men dette lyset har ubemerket dødd helt ut sammen med andre historiske strømninger. Alt disse åndelige vekkelsene har etterlatt seg, er ulmende glør.
