Lykke og det opprinnelige sinn
Vi føler oss alle glade når vi får det vi trakter etter (ønsker oss) eller når våre mål. Uttrykket "trakte etter" blir imidlertid ofte ikke forstått i sin opprinnelige betydning. Slik verden er i dag, har det vi trakter etter en tendens til å være noe ondt, og ikke noe godt. Når resultatet blir urettferdighet eller noe umoralsk, kommer ikke det vi streber etter, fra vårt opprinnelige sinn. Det opprinnelige menneskesinnet vet utmerket godt at det vi da trakter etter, fører til personlig fortvilelse og elendighet. Derfor forkaster vårt opprinnelige sinn ting vi trakter etter som fører til noe ondt, og sier ja til ønsker som gir seg utslag i noe godt. Selv om vi risikerer å miste livet, streber vi mennesker etter en lykke som vårt opprinnelige sinn gleder seg over. Menneskets liv er som å famle seg fram på en utmattende vei der vi kjemper oss gjennom "dødens" mørke og søker etter livets lys.
Er det mulig at vi mennesker kan oppleve en lykke som gjør vårt opprinnelige sinn glad samtidig som vi streber etter det som er umoralsk og usømmelig? Hvis vi prøver å tilfredsstille våre onde lyster, får vi dårlig samvittighet og føler oss elendig til sinns. Foreldre lærer ikke barna sine ondskap. Livsveiledere lærer ikke sine elever noe som er umoralsk og usømmelig. Det ligger i menneskets opprinnelige natur, en natur vi alle har, å hate ondskap og ønske å fremme godhet.
