Mine damer og herrer! Ærede gjester!
| Hvorfor er det en konflikt mellom sinn og kropp? Gud har til hensikt å gjenvinne kjærligheten Forholdet mellom ånd og materie Hensikten med religion Samvittighetens sanne natur Gud er samvittighetens rot Samvittigheten ønsker seg sann kjærlighet Guds og menneskets sanne kjærlighet Himmelriket Nødvendigheten av Sanne Foreldre | Jeg setter stor pris på og gleder meg til å kunne holde denne talen på slikt et betydningsfullt sted. Hvorfor er det en konflikt mellom sinn og kropp?Stilt overfor spørsmålet om vår verden i dag er god eller ond, må svaret bli at den er fullstendig ond. Hvorfor da er den ond? Jo, om vi tar for oss verdenshistorien eller et hvilket som helst lands historie, så har det stadig vært konflikter. |
Å si at verden er ond, innebærer også at vårt land er ondt, at dets innbyggere er onde, og at vi selv er onde. Hvis vi studerer oss selv, lar det seg ikke benekte at det er en konflikt mellom vårt sinn og vår kropp. Hva kan da opprinnelsen til denne striden ha vært? Det er et spørsmål vi må finne løsningen på.
Hvis jeg ikke har et grunnlag for fred innen meg selv, og opplever en indre konflikt, kan jeg umulig være lykkelig, selv om det er fred i familien min eller landet mitt, ja selv om det er fred overalt i verden.
Som vi alle vet, er første og annen verdenskrig, samt den kalde krigen, slutt. I krig er våpenhvile alltid en mulighet. Striden mellom sinn og kropp har imidlertid funnet sted helt fra menneskeslektens begynnelse, opp gjennom hele historien, og inn i vår tid, uten et øyeblikks våpenhvile. Det er ingen som på det nåværende tidspunkt kan si hvor langt inn i fremtiden denne konflikten vil fortsette.
Hvis Gud eksisterer, blir det et stort spørsmål hvorfor denne striden mellom sinn og kropp har vært i stand til å fortsette opp gjennom tidene. Den som ikke greier å motstå fristelsen til å synde, må selv godtgjøre sine syndige gjerninger. Gud kan ikke gripe inn og ta ansvar for våre synder.
Hvor kommer da denne striden mellom sinn og kropp fra? Vi arver selve livet fra våre foreldre, som fikk det fra sine foreldre og besteforeldre. Hvis vi fortsetter bakover i historien på denne måten, kommer vi til slutt til den aller første generasjon av mennesker, dvs den første mann og den første kvinne. Vi ser at striden mellom sinn og kropp begynte med et problematisk kjærlighetsforhold mellom Adam og Eva. Vårt liv kommer fra våre foreldres kjærlighet. Vi skjønner da at denne striden begynte før vi ble født. Derfor må vi nødvendigvis anta at problemet har noe med foreldrerollen å gjøre, og om man i den rollen er i stand til å gi kjærlighet.
Adams og Evas kjærlighet var ikke en kjærlighet fylt med glede. Den ble tvert imot begynnelsen til en kjærlighet full av konflikter. Fordi vårt liv har sin opprinnelse i denne kjærligheten, må vi nødvendigvis trekke konklusjonen at konfliktene vi selv opplever, også kommer fra denne kjærligheten.
Bibelen lærer at Adam og Eva ble jaget ut av Edens hage fordi de falt. Det var først da de befant seg utenfor hagen, at de fikk barn. Gud kunne ikke følge etter dem og holde en vielsesseremoni for dem. Derfor må vi spørre hvem det var som viet dem. Den uunngåelige konklusjonen er at det var Satan de fulgte, fordi de hadde falt. Syndefallet besto i at Eva først ble forført av Satan. Den forførte Eva forførte så Adam.
Gud har til hensikt å gjenvinne kjærligheten
Den kjærligheten som derfor sto i sentrum av det ekteskapelige samlivet til Adam og Eva, våre forfedre, resulterte av den grunn ikke i noe lykkelig liv sammen. Menneskeheten har sin opprinnelse i de første to menneskers uharmoniske forhold, et forhold som representerer selve røttene menneskeslekten har vokst fra. Dette er et klart og logisk faktum. Dette gjør at vi mennesker ikke kan unngå å ha en tilknytning til det som representerer begynnelsen på konflikten mellom sinn og kropp.
Menneskets fall begynte med forbudt kjærlighet. På grunn av et kjærlighetsforhold som ikke hadde noe med Guds vilje å gjøre, ble Adam og Eva ett med Satan. De ble ikke det godes forfedre. Ved å danne røttene til ond kjærlighet, ondt liv og en ond arvelinje, ble de det ondes forfedre.
Vi kan altså si at alle mennesker nedstammer fra menneskets fall. Det som begynte med én fallen familie, vokste til å bli slekter, nasjoner og en hel verden av Satans etterkommere. Ikke ett eneste én av de fem milliarder mennesker som i dag utgjør verdens befolkning, kan fornekte at de nedstammer fra Satan og onde foreldre.
Ingen visste st det er Satans blod som flyter i våre årer, blodet til ham som brakte hor inn i verden, og som Gud hater mest av alt. Dette er et problem.
Hvordan kan vi da bli kvitt disse røttene inne i oss? Hvor plantet Satan kjærlighetens røtter? Jo, i vår fysiske kropp.
Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, ville menneskets sinn og kropp ha vært forent på en helt naturlig måte. På grunn av syndefallet oppsto det et disharmonisk pluss-pluss-forhold mellom samvittigheten, med sitt forhold til Gud, og den fysiske kroppen ( i stedet for et naturlig pluss-minus-forhold [yang-yin-forhold]). Dette er opphavet til en historie fylt med konflikter. Det skulle ikke være vanskelig å innse det.
Gud ble nødt til å forandre på denne situasjonen og arbeidet derfor for å atskille godt og ondt fra hverandre. Gud setter alltid andre foran seg selv. Guds vei er å gjøre alt for helheten. Hans hensikt (mål) er kjærlighet og fred. Satan, derimot, er selvisk og individualistisk. Satan prøver å ødelegge det gode fullstendig med hat og strid. Han prøver å ødelegge både i den åndelige og den fysiske verden for å forhindre at menneskeheten noensinne går over på Guds side.
Gud, som representerer det gode, kan ikke gå løs på menneskeheten for å ha fulgt Satan. For å vinne menneskeheten tilbake på det godes side, er Gud derfor nødt til å bruke en strategi der han lar Satan angripe først.
Opp gjennom historien ser vi hvordan Satan har forsøkt å ødelegge Guds side på en helt selvisk måte gjennom hat og konflikter. På den annen side ser vi hvordan Guds side har gjenskapt basert på kjærlighet og fred, på en helt uselvisk måte.
I de siste dager vil Guds side frata Satan hans åndelige herredømme over menneskeheten og den respekt han har nytt. Satan har prøvd å forhindre dette ved å utvikle ateistisk materialisme, humanisme og kommunisme. Etter den annen verdenskrig spredte kampen mellom Guds side, høyresiden, og Satans side, venstresiden, seg, slik at den ble en verdensomspennende konflikt, den kalde krigen. Fordi Guds side, representert ved den kristne verden, hadde gått seierrik ut av annen verdenskrig, gikk verden inn i en tidsalder med enorme forandringer, som til slutt vil føre til verdensfred.
Våre dager er en epoke karakterisert av en individualistisk ånd, en tidsalder med fri sex, som virker fullstendig ødeleggende på sunne familier, som streber etter å sette sann kjærlighet i sentrum. Våre dager er en tidsalder da barn fornekter sine foreldre, en tidsalder da foreldre fornekter sine barn, en tidsalder som fornekter ektemann-hustru-forholdet. Dette er tidsalderen med et helvete her på Jorden, en tidsalder som gjennom lesbiskhet og homoseksualitet forsøker å fullstendig ødelegge familieidealet, som Gud har arbeidet for å gjenvinne. Det er dette familieidealet Messias kommer for å opprette ved sitt annet komme for å forvandle helvete på Jorden til å bli Guds rike på Jorden. Messias, som kommer som en Sann Far, vil opprette enhet mellom sinn og kropp, enhet mellom mann og kone, enhet blant Guds barn samt en global enhet.
Forholdet mellom ånd og materie
Menneskeheten står overfor mange ubesvarte spørsmål: Ligger løsningen på vår tids globale problemer på det individuelle plan eller på det offentlige? Hva kommer først, det materielle eller det åndelige? Er ateisme løsningen, eller teisme? Er det våre begreper (idéer) som er problemet, eller selve virkeligheten? Er problemet evolusjonslæren eller er det skapelsesberetningen?
La oss prøve å svare på disse spørsmålene ved å bruke et eksempel. Hvis vi tar for oss dyreriket, oppdager vi at det første som blir dannet når et dyr blir til, er øynene. I seg selv er de materie. Kunne slike øyne ha visst at solen eksisterer før vedkommende dyr ble født? Øyne, som i seg selv er materie, kunne umulig vite det. Noe eller noen visste imidlertid om solen før materien som utgjør øynene, ble til, slik at øynene ble skapt med evnen til å kunne se solen.
Fordi de kun består av materie, visste heller ikke øynene om luften rundt oss. Noe eller noen visste imidlertid om støvet i luften før materien øynene består av, ble til. For å beskytte øynene, ble de utstyrt med øyelokk. Den fundamentale materien øynene består av, visste ikke selv at varmen som forskjellige varmekilder produserer, kunne skade øynene og få dem til å bli tørre. Noe eller noen visste imidlertid dette før øynene ble skapt. Derfor blinker vi med øynene, slik at de kan holde seg fuktige. Noe eller noen forutså at svette ville renne ned fra pannen. For å unngå at svetten rant inn i øynene våre eller munnen, ble vi skapt med to øyebryn og to vertikale forhøyninger som løper fra nesen ned til munnen og danner en slags liten renne.
Konklusjonen blir da at dette enkle eksemplet med øynene gir oss klarhet på forskjellige problemområder der det hersker stor uenighet, f eks om forholdet mellom tenkning og eksistens, ånd og materie, idé og virkelighet, teisme kontra ateisme, skapelsesberetning kontra utviklingslære.
Hensikten med religion
I lys av dette kan vi definitivt ikke benekte at alt ble skapt av Gud. Vi må derfor vende tilbake til den ideelle verden Gud planla da han skapte, og er nødt til å forstå hva slags personlighet, hva slags mennesker, hva slags familier og hva slags verden Gud ønsker seg.
Vi må da forklare de kompliserte forholdene vi fikk til samfunnet rundt oss som en følge av syndefallet. Kroppen er den base det onde bruker for sine aktiviteter, mens det godes base er samvittigheten. Mennesket har ikke visst at det representerer et møtested for to helt forskjellige verdener.
Når vi ser nærmere på denne situasjonen vi befinner oss i, ser vi at det er kroppen som dominerer sinnet. Vi ser at kroppen har hatt fritt spillerom til å lede sinnet opp gjennom hele menneskets historie. Hvis samvittigheten kunne bli sterkere, ville vi på en naturlig måte kunne vende tilbake til Gud. Verden ville da allerede for lenge siden ha blitt Guds verden.
Problemet er som sagt at den fysiske kroppen er sterkere enn samvittigheten og dominerer samvittigheten. Dette problemet oppsto da kraften fra den falske kjærligheten som Satan brukte til å dominere Adam og Eva med, var sterkere enn samvittighetens kraft.
Å løse dette problemet er blitt et viktig punkt når det gjelder å forstå våre liv, noe som er nøye forbundet med å forstå det ondes opprinnelse, gjenoppreisningshistorien og menneskehetens historie. Gud forstår alt dette meget godt og kan ikke la menneskeheten forbli i sin nåværende tilstand. Derfor er han nødt til å etablere en strategi for å svekke kraften som gjør at kroppen er i stand til å dominere samvittigheten. Den historiske frelsesveien som ble opprettet og utviklet av Gud, er religion. Religion var nødvendig i fortiden og er fremdeles nødvendig i dag.
Hvordan ble da kroppens evne til å dominere sinnet svekket av de forskjellige religionene som oppsto i forskjellige kulturer rundt om i verden? Eller kan denne kraften fjernes helt? Inntil i dag har ikke religiøse mennesker visst hva hensikten med religion er.
Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, ville det ikke ha vært noe behov for religion. Religion ble nødvendig for å rette på det som gikk galt. Hva er det da Gud vil oppnå gjennom religion? Det han vil, er å disiplinere kroppen og svekke dens evne til å dominere sinnet.
Dere tror sikkert at dere vil bli frelst ved å tro på en religion. Mange tror at de vil komme til himmelen ved å tro på den kristne lære, eller til det buddhistiske paradis ved å tro på buddhismen. Men bare Guds barn kan komme inn i Guds rike, når de blir ett med Gud og setter hans sanne kjærlighet i sentrum av sitt liv.
For å kunne gå inn i Guds rike skulle Adams og Evas familie ha vært Guds barn og tilhørt Guds arvelinje og dannet en familie som satte Guds sanne kjærlighet i sentrum. Inntil i dag har ingen visst at himmelriket er et sted der bare slike familier kommer inn.
For derfor å gjøre samvittighetens kraft sterkere, må kroppen beherskes (underkastes). Vi må befri sinnet, slik at det fritt kan lede kroppen. Da kan vi vende tilbake til Gud, og han vil ta oss i sin favn. Vi vil da oppleve hans sanne kjærlighet, slik vi opprinnelig skulle ha gjort, hvis syndefallet ikke hadde skjedd.
Vi ser da at oppgaven til religion er å få kroppen til å gjøre alt den hater å gjøre. Hva hater kroppen mest? Å faste! Å tjene! Å ofre! Religion ber oss også om å ofre oss selv. Et offer kan ikke unngå å bli såret og må være i stand til å gi sitt liv.
Av den grunn sier Bibelen at den som er villig til å miste sitt liv, skal bevare det. Den som vil vinne sitt liv, skal miste det. Dette paradokset lærer oss at hvis vi lever slik kroppen dikterer, kommer vi til helvete. Hvis vi seirer over kroppen og befrir vår samvittighet, kommer vi til Guds rike.
Hvis vi oppnår fullstendig herredømme over kroppen, og samvittigheten vår kan innta en absolutt subjekt-posisjon overfor kroppen, da vil samvittigheten vår få ubegrenset håp, og det vil ikke være grenser for alt det gode samvittigheten ønsker å utføre.
| Hvorfor er det en konflikt mellom sinn og kropp? Gud har til hensikt å gjenvinne kjærligheten Forholdet mellom ånd og materie Hensikten med religion Samvittighetens sanne natur Gud er samvittighetens rot Samvittigheten ønsker seg sann kjærlighet Guds og menneskets sanne kjærlighet Himmelriket Nødvendigheten av Sanne Foreldre | Samvittighetens sanne naturOpp gjennom historien har det vært mange religioner og religiøse ledere. Likevel kunne de som trodde på de forskjellige religionene og lederne, ikke fullstendig ta herredømme over sin kropp og ha den samvittighet man får når man helt fornekter seg selv. De var ikke i stand til å bli frigjorte mennesker som ville vært i stand til å ha et forhold til Gud slik vi opprinnelig skulle hatt. |
Inntil i dag har vi ikke visst at samvittighetens oppgave er å gjøre oss til plettfrie Guds barn, for at vi skal kunne være Guds sanne sønner og døtre i all evighet.
Er det noen her som tror at han eller hun ikke kommer til den åndelige verden når de dør? Alle går til den åndelige verden uansett. Når du kommer dit, vet man øyeblikkelig hva du heter. Man vet ikke bare hvordan hele livet ditt artet seg, men vet også med én gang hvem flere tusen generasjoner av dine forfedre er. Den åndelige verden eksisterer uavhengig av tid og rom. Derfor er ikke detaljer av våre liv som har gått imot vår samvittighet, noe vi bare kan glemme og "etterlate" oss her på Jorden. Derfor må vi bare innse at i virkeligheten er samvittigheten vår fremste læremester. Samme hvor berømt man er, kan man ikke konkurrere med samvittigheten når det gjelder å lære bort ting. Samvittigheten har en lignende oppgave som et kompass for kapteinen på et skip.
Gud er samvittighetens rot
Ingen av dere ville ha en partner med et dårligere utseende enn dere selv da dere giftet dere. Om jeg spurte om noen av dere ville ha en ektemake som var ti, ja hundre ganger bedre enn dere selv, så ville svaret utvilsomt bli at hvis det var mulig, ville dere at han eller hun skulle være tusen, ja ti tusen, eller en million ganger bedre enn dere selv.
Det samvittigheten derfor lengter etter, er å finne den høyeste kjærlighet. Den ønsker å erobre hjertet til en betingelsesløs, betydningsfull person. Våre forfedre hadde akkurat det samme ønsket. Våre etterkommere kommer også til å ha det. Selv om vi spurte Gud, ville han svare at hans ønske også er det samme.
Men er det ikke umulig at alle våre ønsker kan gå i oppfyllelse, og at vi får alt det vi streber etter? Et ambisiøst medlem av den sør-koreanske nasjonalforsamlingen vil ønske å bli landets president. I neste omgang vil han ønske å innta den høyeste posisjon i Asia, ja i hele verden. Samvittighetens ambisjon er ikke noe mindre.
Fra historiens begynnelse har alle trodd at det er umulig å utføre det samvittigheten vil. Men jeg, pastor Moon, har kommet fram til at det er fullt mulig.
Hvor stor er samvittigheten deres? Hvordan kan vi måle samvittigheten? Tror dere at den dagen vil komme da samvittigheten vil erobre Guds hjerte?
Tror dere at hvis det fantes noe større enn Gud, at samvittigheten da ville strebe etter å erobre dets hjerte? Hvis det virkelig fantes noe større enn Gud, ville samvittigheten helt sikkert ønske å gjøre nettopp det.
Hva i all verden er det da vår samvittighet streber etter? Hvis det fantes noe med større verdi enn alt annet både i den fysiske og den åndelige verden, ville samvittigheten ha et tilsvarende stort ønske om å erobre dets hjerte også.
Hvor stor er da Guds samvittighet? Hvis vi sammenligner menneskets samvittighet med Guds samvittighet, hvilket av de to er da størst?
Hvis Guds samvittighet er større enn menneskets, hva vil han da med den? Konklusjonen blir at det Gud ønsker seg mest av alt, er samtidig også det vi mennesker har et enormt ønske om: sann kjærlighet.
Samvittigheten ønsker seg sann kjærlighet
Alene føler Gud seg ensom, selv om han er absolutt. Kan han da være lykkelig? Mine damer og herrer! Selv om man blir et lands president, vil vedkommende føle seg elendig til sinns hvis han lever alene, uten en ektefelle. Selv Gud trenger en kjærlighetspartner.
Selv om Gud er Gud, føler han seg ensom og ulykkelig. Mennesket føler seg ulykkelig når det ikke har penger, kunnskap eller autoritet. Gud trenger imidlertid hverken penger, kunnskap eller autoritet fordi han er Skaperen.
Hva, kan vi spørre, trenger han mest av alt? Hvordan kan vi beskrive Gud? Gud er kjærlighetens "konge" og kjærlighetens mester! Hvis Gud er kjærlighetens konge, da kan vi kalle ham en "brudgom". Det betyr at han trenger noen han kan uttrykke sin kjærlighet til, en kjærlighetens dronning. Dette er et absolutt prinsipp.
Hvis vi da spør hvem det er som kan bli Guds sanne kjærlighetspartner, som betingelsesløst kan respondere på Guds kjærlighet, må svaret bli: et sant menneske! Adam og Eva skulle ha blitt ett med Guds kjærlighet.
Dere trenger alle penger. Dere trenger kunnskap. Dere har behov for autoritet. Alt dette vil imidlertid være nytteløst hvis dere ikke har en ektefelle. En ektemann trenger kone og barn. En hustru trenger ektemann og barn. Stedet der vi finner slike "kjærlighetsobjekter" (være nærmeste kjære), er familien.
Gud er det "kjærlighets-subjektet" som er i stand til å fullstendig tilfredsstille samvittighetens ønsker. Når en mann og kvinne begge tjener og hjelper Gud og blir hans "kjærlighetsobjekter", blir de også ett med hverandre. Den familien der barn blir unnfanget i en slik kjærlighet, og som er i stand til å leve lykkelig, er nettopp den base som er den første begynnelse på Guds rike her på Jorden, der Guds sanne kjærlighet står i sentrum.
Vi mennesker ønsker at de vi elsker, skal vise seg å være millioner ganger, ja uendelig mer verdifulle enn oss selv. På samme måte ønsker også Gud at de han elsker, skal få uendelig verdi. En person med slik verdi er et sant menneske. Mine damer og herrer! Vi visste ikke at Adam og Eva skulle ha blitt en slik mann og kvinne. De skulle ikke ha falt, men blitt fullkomne.
Vi er blitt gitt en samvittighet med så høye ambisjoner fordi vi mennesker er i "objektposisjon" overfor Gud, som er "subjekt". Vi mennesker er ikke en del av Gud selv, men har vår egen distinkte individualitet.
Når han har en "objektpartner" som kan være slik, kan Gud håpe på at vi skal bli millioner ganger mer verdifulle enn han selv. Det som gjør det mulig å ha et slikt ønske, er at Gud ga nettopp oss mennesker en samvittighet som streber etter en slik kjærlighet. Dette er viktig å forstå.
Guds og menneskets sanne kjærlighet
Da Gud skapte, ville han etablere et kjærlighetsforhold til mennesket basert på sann kjærlighet, en fantastisk (enorm) kjærlighet. Dette var helt ifølge Guds ideal. For å kunne bli ett med mennesket, ville Gud opprette en familie der Gud og menneske var forent i kjærlighet.
Da ville vi i dag ikke ha trengt å bekymre oss over om vi kommer til himmel eller helvete, fordi vi automatisk ville ha tilhørt Guds rike. Problemet er at Guds sanne kjærlighet og menneskets kjærlighet ikke ble etablert i et felles punkt, der de skulle ha vært forent som givende og responderende kjærlighet. Guds kjærlighet og menneskets kjærlighet ble forskjellig fra hverandre og dannet to former for kjærlighet. De utviklet seg i to forskjellige retninger og med to forskjellige mål.
Derfor har det vært umulig å realisere den ideelle verden som både Gud og mennesker lengter etter. Det var Guds vilje at disse to former for kjærlighet skulle ha begynt fra ett punkt. Dette ble imidlertid aldri realisert.
Med Satans kjærlighet som sentrum fikk menneskeheten falske foreldre og arvet falsk kjærlighet, falskt liv og en falsk arvelinje. Med en slik arv kom alle til helvete og hadde ikke noe med himmelriket å gjøre.
Vi har ikke forstått at Guds kjærlighet er noe vi må tilegne oss gjennom samvittigheten, og at vi derfor må bli mennesker med et sinn som fritt kan ha kontroll over den energiske kroppen.
Himmelriket
Hvordan tilegner samvittigheten seg da Guds sanne kjærlighet? Samme hvor mye penger dere har, samme hvor mye kunnskap eller autoritet dere har, hjelper det fint lite hvis dere mister den dere hadde så kjær at dere var villig til å gi deres liv for vedkommende.
Hvis dere frigjør sinnet deres og greier å overvinne all bitterhet og alt hat, og overfører den fullstendig frigjorte sfæren som da blir dannet, til samvittighetens verden, da vil samvittigheten på en naturlig måte komme i forbindelse med Guds sanne kjærlighet.
Hvis vi sammenligner samvittigheten med kjærlighet, for å se hvilke av de to som er størst, finner vi at kjærligheten er større. Vi kan forstå at det må være slik fordi samvittigheten har sitt opphav i kjærlighet.
Himmelriket er det stedet vi kommer til når vi lever slik at vi blir ett med Guds sanne kjærlighet, som frigjør vår samvittighet. Himmelriket er stedet vi kommer til når våre liv får sann kjærlighet som sentrum, og vi på den måten forbereder oss til å bli del av arvelinjen som er basert på Guds sanne kjærlighet. Vi kommer aldri til himmelriket hvis vi ikke greier å tilegne oss denne sanne kjærligheten. Før det skjer, før vi er forberedt, må vi kanskje vente i millioner av år.
Vi har ikke noe med himmelriket å gjøre så lenge syndefallet hindrer oss i å bli ett med lyset som, i samsvar med Guds sanne kjærlighet, gjør det klart for oss mennesker hvordan den sanne Gud tenker og styrer. De som lever helt i samsvar med en sann samvittighet og sann kjærlighet, vil automatisk komme til himmelriket. Selv om man tror på Jesus, kommer man ikke dit hvis man ikke har en tilknytning til Guds sanne kjærlighet. De som opplever en konflikt mellom sitt sinn og sin kropp, kan ikke komme til Guds rike. Så lenge vi opplever konfliktene som kommer av at vi har arvet Satans arvelinje, kommer vi ikke til himmelriket.
Hvis de forskjellige religionene, som har som oppgave å løse disse problemene, strides med hverandre, vil de forsvinne i de "siste dager". Gud kan ikke være til stede der det er strid. Alle denominasjoner og religioner må forenes. De forskjellige religioner representerer forskjellige aspekter ved bevegelsen som har som mål å få kontroll over kroppen og frigjøre samvittigheten. Religion er imidlertid ikke selve nøkkelen til å åpne døren til frelse. Det som åpner døren til frelse, er Guds sanne kjærlighet. På det grunnlaget må vi arve sann kjærlighet, sant liv og en sann arvelinje. Hvis ikke, er det umulig å bli frelst. Dette er noe vi er nødt til å forstå.
Vi blir ikke frelst ved å tro på en religion. I virkeligheten eksisterer religion for at vi skal få kontroll over kroppen. Vi må forstå at hvis vi forbereder en befridd sfære i samvittighetens verden, er forutsetningene til stede til at samvittighetens ønske om kjærlighet kan bli sterkere enn Guds ønske.
Hva mener dere? Er det samvittigheten eller Gud som først vet hva vi gjør? Hva tror dere? Samvittigheten vet først. Mennesket og Gud er to separate vesener. Vi mennesker er i "objektposisjon" overfor Gud, som er vårt "subjekt". På samme måte er ektemann og hustru to forskjellige individer, med forskjellig karakter.
Hvis Gud ville ha visst før samvittigheten hva vi gjør, da måtte vi ha vært en del av Gud, som om Gud og menneske var ett legeme. Men da ville vi ikke ha kunnet være Guds "kjærlighetsobjekter". Alene kan vi selvsagt ikke nå det idealet som krever en "objektpartner" for å kunne bli realisert. Etter at Adam og Eva hadde falt, ropte Gud på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Mennesket har sin opprinnelse i Guds kjærlighet. Derfor må vi også vende tilbake til Gud, som karakterfaste menn og kvinner som er Guds "objektpartnere", ved å sette sann kjærlighet i sentrum. Når foreldrene blir 100 år, og deres barn blir 80, blir forholdet mellom foreldre og barn også et forhold mellom venner.
Vi kan ikke sammenligne en kvinnes og en manns fysiske styrke. Men hvis de elsker hverandre, vil en ektemann og hans hustru virke tiltrekkende på hverandre og bli ett.
Hvis mennesket var blitt Guds kjærlighetspartner, som responderte på hans kjærlighet, ville Gud ha likt det? Helt sikkert! Ja!
Gud skapte den fysiske og den åndelige verden før han hadde fått fullkomne "kjærlighetsobjekter", men med et håp om ideelle "objekter" i fremtiden. Hvis Adam og Eva var blitt Guds fullkomne "kjærlighetsobjekter", og de så hadde bedt Gud å skape noe større enn han allerede hadde skapt, ville Gud da ha vært i stand til det? Selvsagt ville han det!
Samme hvor uendelig høyt det er, det vår samvittighet streber etter, må vi forstå at Gud er i stand til å skape det for oss.
Uten forståelse for den verdi det var tiltenkt, og at det var skapt for å motta Guds grenseløse sanne kjærlighet, mistet mennesket fullstendig sine kvalifikasjoner til å bli slike kjærlighetsobjekter. Det er derfor vår livsoppgave å måtte gjenvinne disse kvalifikasjonene. Dette er samtidig også målet med menneskehetens historie. Dette er noe vi må forstå.
Gud opprettet religioner og heller enn å gjøre det samme igjen og opprette slike religioner enda en gang, lovet han at grunnleggerne av de forskjellige religioner én dag ville vende tilbake. Kristendommen lærer at Jesus vil komme tilbake. Innen buddhismen snakker man om at Maitreya Buddha vil komme. Konfucianismen nevner en ny Kon Fu Tse (Konfucius). Innen islam tror man på samme måte at en som ligner Muhammed, vil komme tilbake.
Hvorfor opprettet Gud de forskjellige religionene? Vi må absolutt forstå at det er Guds vilje å danne familier, slekter, folk og nasjoner som han virkelig elsker. Han vil oppnå det basert på sin kjæreste sønn og datter, som kan bli ett som Guds kjøtt og blod.
Vi må derfor forstå hva slags menneske Messias er. Messias' annet komme er et menneske som fullt og helt realiserer det idealet som alle religioner lengter etter. Han kommer for å gjenvinne roten Guds evige sanne kjærlighet kan vokse fra her på Jorden for første gang.
Han blir derfor en sann far. Guds frelsesarbeid har også som mål å gjenvinne sant liv og en sann arvelinje, overalt her på Jorden, gjennom ideelle familier, basert på den sanne kjærlighet som var gått tapt.
På grunn av syndefallet mistet Gud fullstendig den sanne mor og de sanne barna i Adams familie. Det betyr at Gud ikke kunne ha sanne barn. Det fantes ingen familie med tilknytning til den arvelinjen som Gud ønsket, og som skulle hatt Guds sanne kjærlighet som sentrum. På grunn av falne foreldre begynte konflikten mellom sinn og kropp, i og med at bånd ble dannet basert på falsk kjærlighet, falskt liv og en falsk arvelinje. Adam og Eva ble fiender. En strid som førte til mord, brøt ut blant Adams barn.
For å gjenoppreise dette derfor, er Guds frelsesarbeid opp gjennom historien samtidig hans gjenoppreisningsarbeid. Fullførelsen av alt frelsesarbeidet Gud har utført opp gjennom tidene, skjer når vi, gjennom Guds sanne kjærlighet, gjenskaper forente familier, slekter, folk, nasjoner og en forent verden, ved å danne et slektsforhold til Gud basert på arvelinje, som gjør at vi får en tilknytning til brudreligionen, dvs kristendommen (som står i en posisjon som Messias' brud). Derfor må vi opprette sanne familier, som kan leve i evighet sammen med Gud, og der ektemann, hustru og barn blir fullstendig forent som Guds sønner og døtre, som har gjenvunnet den tapte enheten mellom sinn og kropp, ved å sette Guds sanne kjærlighet i sentrum, uansett omstendigheter.
Nødvendigheten av Sanne Foreldre
Mine damer og herrer! Dere ønsker vel at dette landet skal bli velsignet av Gud? For at det skal skje, må vi bli mennesker som oppnår enhet mellom sinn og kropp, ved å sette Guds sanne kjærlighet i sentrum. Vi må også bli ektepar som absolutt må kunne bli ett med hverandre.
Etter hvert som det her i landet blir flere og flere slike familier, der Guds barn har oppnådd en absolutt enhet ved å sette Guds sanne kjærlighet i sentrum, vil Gud komme og leve her i dette landet. Da vil det være helt naturlig at dette landet blir den sentrale nasjon for hele verden.
For oss mennesker gjelder det samme. Selv om det mennesket en elsker høyest, bor på landet eller i et slumstrøk, vil "subjektpartneren" i et kjærlighetsforhold dra dit "objektpartneren" er, og vil ønske å leve der sammen. Det samme kan vi si om Gud. Han vil også dra dit det mennesket han elsker, befinner seg, og ønske å leve sammen der, samme hvor det enn måtte være. Stedet der den av sine sønner og døtre som han elsker høyest, holder til, selv om det er et slumstrøk, vil da bli et himlenes rike. Et sted der de rike bor, et middelklassestrøk, samme hva slags område det er, kan vi trygt si det vil ha muligheten til å bli et himlenes rike.
Hvis vi da spør hva slags sted Den Forente Familie (Unification Church) er, hva i all verden man gjør på der, må svaret bli at det er et sted der man introduserer Guds sanne kjærlighet. Det er stedet som får vårt sinn og vår kropp til å bli ett ved å sette sann kjærlighet i sentrum. Det er stedet som får menn og kvinner som har oppnådd enhet mellom sinn og kropp, til å bli ideelle ektepar, som også oppnår en absolutt enhet mellom ektemann og hustru.
Oppgaven Gud har pålagt Den Forente Familie (Unification Church) å utføre, er å få slike Guds sønner og døtre til å bli brødre og søstre som står sammen, og som er absolutt uatskillelige.
På grunn av syndefallet har vi mennesker arvet falsk kjærlighet, falskt liv og en falsk arvelinje fra falske foreldre. Basert på den sanne Guds kjærlighet og sann foreldrekjærlighet er min kone og jeg i ferd med å rense fullstendig opp i og gjenoppreise all urenhet som kommer fra den ene familie alt begynte med, og dens falske bryllup.
Min kone og jeg etablerte på det ytre plan "headwing"-ideologien (fremoverrettet tenkning, hverken "leftwing" eller "rightwing"), som er i stand til å overvinne begrensningene (svakhetene) til ideologier både på venstre- og høyresiden. På det indre plan har vi opprettet "gudisme" (Gud-sentrert tenkning). Gjennom sann kjærlighet har vi med andre ord overvunnet barrierene i samvittighetens verden og den åndelige verden og dermed blitt Sanne Foreldre. De store internasjonale vielsesseremoniene vi organiserer, representerer seremonien som gir oss den store velsignelse det vil si å få ta del i oppstandelsen. Samtidig mottar vi "podekvist" i form av spirene til sann kjærlighet, spirene til sant liv og spirene til en sann arvelinje, "spirer" fra sann kjærlighet, der Guds og menneskets kjærlighet er ett med hverandre.
Vi håper hele menneskeheten kan motta slik stor velsignelse og bli familier som blir med på å opprette himmelriket. Vi håper alle kan få sine navn innskrevet i registeret i himmelriket på Jorden.
Målet til Den Forente Familie (Unification Church) er på denne måten å opprette en arvelinje som overskrider landegrensene, og som gjør alle til slektninger. Vi utformer da også en lære om en svær universell familie, med Gud i sentrum, og som omfatter både den fysiske og den åndelige verden. Dermed kan vi også proklamere en lære basert på sanne foreldre, en lære basert på sanne ektepar og en lære basert på sanne brødre og søstre. Av den grunn kan vi ønske en verden basert på hjertets kultur velkommen. På den måten blir det mulig å gå inn i himmelriket både her på Jorden og i den åndelige verden. Det er målet til Den Forente Familie (Unification Church) å utvikle en verden som blir et frigjort himmelrike på Jorden, til fullkommenhet.
Siden slutten av den annen verdenskrig, de siste femti år, har jeg (pastor Moon) vært utsatt for forfølgelse over alt i verden. Slik forfølgelse fant ikke sted fordi jeg hadde begått noen forbrytelse. Tiden er nå inne for at dere kan skjønne at det tvert imot var for å frelse dere. Derfor er ting nå snudd helt på hodet. Folk har nå begynt å innse at jeg er et enestående menneske, som i høyeste grad fortjener respekt og ære.
Den kommunistiske verden slo inn på nye veier på grunn av min innsats. Det var jeg som fikk Mikhail Gorbatsjov og Kim Il Sung til å våkne opp åndelig. Hadde det ikke vært for meg, ville det ikke ha vært bygget et fundament som gir håp om at et USA i sterkt forfall kan frelses.
Jeg (pastor Moon) har også investert meg og gjort all slags anstrengelser for å forene Sør- og Nord-Korea. Det samme gjelder for Midtøsten. Dere bør vite at det republikanske partiet i USA endelig kunne vinne over demokratene, etter førti år, på grunn av den enorme innflytelsen fra fundamentet jeg har opparbeidet i bakgrunnen. Kanskje er dere ikke oppmerksomme på alt dette. Dere skal vite at enhver nasjon som overgår USA når det gjelder å motta meg, pastor Moon, vil kunne bli den fremste nasjon i verden.
Alt jeg har forutsagt, har vist seg å gå i oppfyllelse. Hele verden har gått imot meg og har forsøkt å rydde meg av veien på alle slags måter. Likevel er jeg ikke død, og på en strålende måte kan jeg nå innta en plass blant verdens topper. Det er bare fordi Gud elsker meg, at jeg i dag fremdeles kan forkynne høyt og tydelig. Dere skal vite at det er fordi Gud beskyttet meg helt og fullt. Derfor må dere for alvor finne ut hva Den Forente Familie (Unification Church) står for, selv om dere av den grunn skulle risikere livet.
I dag, på en dag med slik dyp betydning, skal dere vite at dere, fra pålitelig hold, er blitt introdusert til de aller viktigste kjensgjerninger. Uansett må dere ikke glemme å gå denne veien. Basert på denne nye vekkelsen, ber jeg dere om å beslutte dere til å bli ledere som bringer Guds velsignelse til deres familier og land. På den måten vil ideelle familier begynne å vokse fram her på Jorden.
I Sør- og Mellom-Amerika har jeg nylig hatt møter med fremstående samfunnsledere, inkludert presidentene av sytten land. Ikke så lenge før det ble et stort møte holdt i Seoul, som var del av den seiersrike oppfyllelsen av den store internasjonale vielsesseremonien for 360 000 par. I tillegg hadde jeg stor suksess med min taleturné til seksten amerikanske byer. Før dét var min kone på en taleturné til de største byene i Japan sammen med tidligere President Bush og kone. Turnéen omfattet et møte i Tokyo Dome med et publikum på 50 000, og talene dreide seg om vår sans for fundamentale verdier som kan løse de forskjellige problemene det 21 århundre vil bringe.
Som dere sikkert vet, er jeg og min kone kjent over hele verden som De sanne foreldre. Hvis det er sant at vi som virkelig Sanne Foreldre er knyttet til Gud gjennom sann kjærlighet, sant liv og en sann arvelinje, håper jeg dere vil huske én ting: Det vil bli mulig å skape fred på Jorden fra en sann familie og meg. Fra en sann familie og meg vil himmelriket begynne å spire, et himmelrike der det er frigjøring, frihet, enhet og fred.
Sammen med dere ber jeg til slutt Gud om at deres familier og land må bli velsignet av Gud, og at alle dere som er til stede her i dag, må huske mitt budskap. Jeg ber om at det 21 århundre vil bli preget av håp og lykke for alle mennesker, og at de vil bli født på ny ved hjelp av det sanne individ og den sanne familie, som har Gud som sentrum.
Takk for oppmerksomheten!
