Opprinnelig ville ikke Gud at Sun Myung Moon skulle opprette en egen bevegelse for å formidle denne omfattende åpenbaringen til sine medmennesker. Gud ville at pastor Moon først skulle henvende seg til den kristne verden. Gud ville at kristne verden over skulle oppdage at denne unge koreaneren representerte oppfyllelsen av deres profetier og håp. Det Gud hadde åpenbart til Sun Myung Moon, var svarene på Bibelens uløste mysterier. Med slike forventninger sendte Gud pastor Moon til de kristne kirker i Korea.

Noen kirker hadde til og med mottatt deler av det budskapet Gud hadde gitt til Sun Myung Moon. Under den japanske okkupasjonen av Korea hadde flere kristne ledere mottatt åpenbaringer om at Korea var det nye "Israel", der Herren av Det annet komme ville bli født. På samme måte som Jesus henvendte seg til døperen Johannes, den fremste representant for den levende religiøsitet i Judea på den tiden, henvendte pastor Moon seg til lederne for en levende kristendom, som ikke var blitt kuet av japanernes mangeårige undertrykkelser.

Men på samme måte som døperen Johannes, som skulle ha blitt Jesu fremste støttespiller, aldri sto fram og erklærte sin støtte for Messias, mottok heller ikke de utvalgte representantene for den kristne verden i Korea pastor Moon. På Jesu tid hadde de religiøse lederne stor makt. Like etter den annen verdenskrig var det en lignende situasjon i Sør-Korea. Det var de kristne som styrte landet. Syng Man Rhee, den første president, var selv en personlig kristen med sterke åndelige opplevelser. Forholdene var således lagt til rette for at hele Sør-Korea skulle kunne spille en viktig rolle i opprettelsen av Guds rike.

Gud hadde utvalgt døperen på Jesu tid og gitt ham utrolige åpenbaringer og åndelige opplevelser. Likevel fulgte han aldri Jesus og ga ham heller ikke den støtte Jesus så sårt trengte for å bygge Guds rike på den tiden. I 1945 i Korea var det også flere ledere som Gud hadde utvalgt og gitt utrolige åpenbaringer til. Likevel var det ingen som var villig til å følge Sun Myung Moon.