1. BEVIS PÅ LIVET ETTER DØDEN
Fysikerne vet i dag at den synlige materien ikke er den eneste virkelighet. Vårt synlige univers er bare den lille delen vi er i stand til å se, av en mye, mye større usynlig virkelighet.
Man må for øvrig bare innse hvor ubrukelige de materialistiske forklaringsmodeller er, som hevder at all mental aktivitet i bunn og grunn er kjemiske prosesser i hjernen. Utallige erfaringer beviser det stikk motsatte, som f eks at hukommelsen kan fungere uavhengig av hjernecellene. Et voksende antall vitenskapsmenn ser heller på hjernen som en "mottaker", et enestående kontaktpunkt mellom den immaterielle ånd og materielle kropp.
| Fakta på lørdag: Kveldens dokumentar gir et fascinerende innsyn i den seneste forskning omkring "nær døden"-opplevelser, og vitenskapsfolkene trekker en del ekstraordinære konklusjoner: Blant annet at bevisstheten og de åndelige fakulteter ikke ligger i, men utenfor hjernen. Kan det være slik at bevisstheten fortsetter etter at hjernen har sluttet å fungere? - Fra "Nær døden og bortenfor", om "Fakta på lørdag", en BBC-dokumentar om NDO, vist på NRK1, 10. jan. 2004 kl. 22:15, Dagsavisen lørdag 10. jan. 2004 side 53. |
Gjennom parapsykologi har vi fått de mest oppsiktsvekkende bekreftelser på at ånden kan eksistere uavhengig av kroppen. Vi kjenner dr Raymond Moody sin forskning på døden-nær-opplevelser. Han intervjuet hundrevis av menn og kvinner som hadde opplevd å ha vært erklært klinisk døde. I en slik tilstand hadde de intense indre opplevelser, som de ga dr Moody en detaljert beskrivelse av. Alle husket å ha forlatt kroppen og betraktet den utenfra.
| I alle kulturer finner man historier om reiser inn i et rom hinsides livet eller nær døden-opplevelser - hvitt lys, hele livet passerer i revy eller en spesiell følelse av fred. I USA alene har tretten millioner voksne beskrevet sine erfaringer. - Fra TV-programmet i Aftenposten, tabloiddelen, lørdag 10. jan. 2004, side 46, om et program, Fakta på lørdag, på NRK1 samme dag (kl. 22:15) om Nær døden-opplevelser. |
| "Det var tre leger der, og jeg "så" hvordan de kjempet for mitt liv. Jeg var ute av min egen kropp og følte ingen smerte. Derimot var det vondt å komme tilbake, da kom smertene for fullt", forteller Steinar Bastesen, stortingsrepresentant for Kystpartiet. - Dagsavisen, 27. februar 2002, side 5. |
| "Den kanskje mest interessante siden ved [dr Michael] Saboms forskning er den inngående evalueringen han foretar av utenfor-kroppen-opplevelsen. Ved en slik opplevelse påstår personen at han eller hun forlater kroppen sin og ser på sin egen gjenopplivelse mens legene gjennomfører den. Han hadde 32 slike pasienter i undersøkelsen sin. Han sammenlignet beskrivelsene disse pasientene kunne gi av gjenopplivingsforsøket med det 25 "vanlige" pasienter trodde foregikk under slike gjenopplivingsforsøk når en lege forsøker å få hjertet til å slå igjen. Han ville finne ut hva en vanlig godt orientert pasient vet sammenlignet med en som har hatt en utenfor-kroppen-opplevelse. Han kunne konstatere at 23 av 25 i kontrollgruppen gjorde vesentlige feil når de skulle beskrive gjenopplivingsprosessen. Nær døden pasientene, derimot, gjorde ingen feil når de fortalte om det som hadde foregått under gjenopplivingsforsøket deres. Dette måtte oppfattes som et sterkt bevis for at disse menneskene faktisk befant seg utenfor kroppene sine og så ned". - Fra "Lyset bortenfor" av Raymond A. Moody, en bok om nær-døden-opplevelser, utgitt i 1988. Oversatt til norsk ved Finn B. Larsen og utgitt på Aventura Forlag, Arbinsgt 7, 0253 Oslo i 1988, ISBN 82-588-0518-5. Sabom var, da boken ble utgitt, hjertespesialist i Atlanta med sin egen privatpraksis. Hans viktige bidrag til NDO-forskningen omfattet 116 tilfeller av NDO. |
Gjennom vitenskapelig kontrollerte situasjoner har man også lykkes i å få klare bekreftelser på at ånden fortsetter å leve etter døden. Man har således greid å opprette kommunikasjon med det hinsidige.
I 1959 greide en svenske, Friedrich Jürgenson, å ta opp på vanlig lydbånd stemmer han ble overbevist kom fra den usynlige verden. Siden da er lignende fenomener blitt gjentatt av mange forskere ved hjelp av audio- eller videoutstyr. (Se Nils-Olof Jacobson, Liv etter døden? Hilt & Hansteen AS, Oslo, 1990, oversatt til norsk av Truls Hoff). Det virker som elektronikk er lett påvirkelig av dem som ikke lenger har en fysisk kropp, og som ønsker å kommunisere med oss.
Pave Pius XII interesserte seg for denne metoden for å oppnå kommunikasjon mellom de levende og de døde. Han så på den som "en nøytral vitenskapelig metode som ikke lar seg manipulere av den menneskelige ånd, og som derfor er helt forskjellig fra spiritisme". Den franske presten Francois Brune har gjort kjent utviklingen innen denne forskningen i sin bok "Les morts nous parlent" [De døde taler til oss] (Le Félin).
Det er riktignok helt påkrevet å gå fram med stor varsomhet i det overnaturliges verden, som er full av juksemakere og drømmere. Vi kan imidlertid heller ikke uten videre feie til siden påstander om åndelige fenomener som villfarelser. Til det fins det i dag altfor mange seriøse bevis for åndens selvstendige eksistens og fortsatte liv etter døden.
Men for mange av oss forblir vår medfødte bevissthet om vår egen evige eksistens det beste bevis på at ånden fortsetter å leve etter døden. Filosofen Baruch de Spinoza skrev: "Vi føler og opplever at vi er evige".
